USA har i noen tid blitt holdt fram som den «eksepsjonelle økonomien» der veksten holder seg på relativt sterke nivåer. Som kontrast, i andre store økonomier som Den europeiske union (EU) og Japan, sammen med andre, deriblant Sør-Korea, Australia og New Zealand, er ekspansjonen praktisk talt stanset opp.

Valget av Donald Trump til presidentskapet utløste en boom på Wall Street i forventning om at hans program skulle besørge en bonanza for amerikanske selskaper.

Det er nå imidlertid tegn til sprekker i denne fasaden som, uansett, aldri reflekterte den underliggende virkeligheten for de fleste amerikanere som sliter med å få endene til å møtes.

De siste rapportene om den amerikanske økonomien, som indikerer at boomen som ble varslet av Trump ikke kommer til å materialisere seg, utløste sist fredag et fall på Wall Street. S&P 500-indeksen falt med 1,7 prosent, dens største nedgang på to måneder, etter å ha nådd en rekordhøyde. Den teknologitunge NASDAQ-indeksen falt med 2,2 prosent, og nedgangen fortsatte denne uka.

Financial Times tilskrev fallet et «anfall av dystre økonomiske data» som viser at «sentimentet blant forbrukere og næringsvirksomheter har avkjølt, en måned inn i Donald Trumps presidentperiode.»

De viktigste dataene var inneholdt i rapporten fra S&P Global om Innkjøpsdirektørers indeks, Purchasing Managers’ Index (PMI), som måler forretningsordrer og forventninger.

Den uttaler: «Veksten i amerikansk forretningsaktivitet var nær ved å stoppe opp i februar ... der et fornyet fall i tjenesteproduksjonen oppveide raskere produksjonsvekst ...»

«Veksten i nye ordrer svekket seg også kraftig, og forretningsforventningene for året falt på grunn av økende bekymring og usikkerhet knyttet til den føderale regjeringens politikk. Oppgangen i produksjonindustrien var også delvis knyttet til frontkjøring av tollsatser, som tydet på et bare midlertidig løft.»

Den overordnede PMI-indeksen falt til 50,4 i februar fra 52,7 i januar. Nivået 50 markerer grensa mellom ekspansjon og sammentrekning. Fallet tok indeksen til det laveste nivået på 17 måneder «for å signalisere en nesten stans i forretningsaktiviteten».

Trump har hevdet at hans tollsatskrig kommer til å bringe rikdommer til den amerikanske økonomien. Det er ikke sentimentet i store deler av næringslivet.

Produksjonsindustrien rapporterte den «bratteste økningen i kostnader, med råvarepriser som viste den største månedlige økningen siden oktober 2022, med økningen overveldende skyldt av innkjøpssjefer på tollsatser og relaterte leverandørdrevne prisøkninger».

Tjenestesektorens produksjon falt for første gang på 25 måneder, etter rask ekspansjon seint i fjor. Det ser ut til at i motsetning til euforien i enkelte forretningskretser etter valget, blir realiteten av Trump-presidentskapet nå åpenbar.

I følge S&P-rapporten: «Tjenesteleverandører kobler nedgangen i aktivitet og forverret vekst av nye ordrer til politisk usikkerhet, spesielt i relasjon til føderale utleggskutt og potensielle innvirkninger på økonomisk vekst og inflasjonsutsikter.»

Chris Williamson, sjeføkonom i S&P Global Marketing Intelligence, sa der han kommenterte dataene: «Den positive stemningen som ble sett blant amerikanske næringsvirksomheter ved starten av året har forsvunnet, erstattet med et stadig mørkere bilde av økt usikkerhet, stansende forretningsaktivitet og stigende priser.»

«Optimismen om året forut har sunket fra de nesten tre-år-høyeste sett ved starten av året til en av de dystreste siden pandemien.»

To av de vesentlige områdene for bekymringer er tollsatsøkninger og deres innvirkning på inflasjonen, så vel som føderale utleggskutt som fører til masseoppsigelser. Det uoffisielle departementet DOGE under fascisten Elon Musk tar ei motorsag til regjeringsdepartementer som yter viktige tjenester til titalls millioner.

Torsten Slok, sjeføkonom i det globale ledelsesfirmaet Apollo, har anslått at DOGE-kuttene i utgangspunktet kan gjøre så mange som én million arbeidsledige. Dette vil resultere i en 15 prosent økning i arbeidsløsheten med konsekvenser for «rentenivåer, aksjer og kreditt» og vise seg å være ei vekt på økonomisk vekst.

Dette bekreftes av tall som ble rapportert forrige måned i en artikkel av økonomiskribenten Tej Parikh for Financial Times.

Han bemerket at regjeringsutlegg hadde spilt en «undervurdert rolle i å støtte opp under USAs post-pandemi vekst». Offentlige overføringer utgjør over en fjerdedel av innbyggernes inntekter i mer enn 50 prosent av amerikanske fylker.

«Siden starten av 2003 har regjeringen skapt flere arbeidsplasser enn dynamiske sektorer som teknologi, finans, bygg og anlegg og vareproduksjon til sammen,» skrev han. Av de 256 000 jobbene som ble opprettet i desember i fjor, kom over 100 000 fra sosial assistanse og regjeringen.

Parikh dissekerte de ofte-hørte påstandene at amerikansk eksepsjonalisme hviler på det «sterke» amerikanske forbruker- og arbeidsmarkedet. Han bemerket at utlegg for helsetjenester er den største enkeltkomponenten av husholdningers utlegg for tjenester. Mer enn 40 prosent av nye jobber i privat sektor som er opprettet siden starten av 2023, har vært innen helsevesenet, der de største amerikanske bransjene etter inntekter inkluderer sykehus, legemiddelgrossister og medisinske forsikringsselskaper.

«Forenklet sagt», skrev han, «en betydelig andel av USAs ‹blomstrende› økonomi er generert av sykdom».

Hva angår andre områder av forbruksutgifter, har Fed-forskning vist at «husholdninger med høyere inntekter har næret post-pandemi detaljhandelsutlegg.»

Akkurat hvor mye har blitt framhevet av en analyse utført av Moody’s Analytics, basert på Federal Reserve-data, rapportert i en artikkel i Wall Street Journal tidligere denne uka.

«De topp 10 prosentene av inntektene – husholdningene som tjener rundt $ 250 000 i året eller mer – slår rundt seg på alt fra ferier til designervesker, løftet av store gevinster i aksjer, eiendom og andre eiendeler,» sa artikkelen.

Disse forbrukerne står nå for 49,7 prosent av alle utlegg, som utgjør nesten en tredjedel av bruttonasjonalproduktet. Høyere inntjenere økte deres utlegg med 12 prosent fra september 2023 og til samme måned i fjor, mens andres utlegg falt i samme periode.

I løpet av de fire siste årene har de øverste 10 prosentene økt deres utlegg med 58 prosent, mens de nederste 80 prosentene har økt deres utlegg med 25 prosent, bare like over det offisielle inflasjonsnivået på 21 prosent i samme periode.

Det må bemerkes at den reelle posisjonen til de med lavere inntekter sannsynligvis vil være dårligere enn disse tallene indikerer. Dette er fordi jo lenger ned på inntektsskalaen man kommer, desto høyere er andelen utgifter til nødvendigheter som har sett noen av de største prisstigningene.

Trump var i stand til å vinne valget i november på grunnlag av «slangeolje»-retorikk om at han skulle få økonomien til å «blomstre» igjen. Han dro nytte av nedgangen i lønninger og levestandarder pålagt av demokratene da inflasjonen steg til de høyeste nivåene på fire tiår.

Litt mer enn en måned etter hans innsettelse kommer de underliggende trendene i den amerikanske økonomien til overflata, ledsaget av responsen fra oligarkiet som Trump representerer, som er å erklære krig mot arbeiderklassen.