Levekostnadene, styringsklassens bestrebelser for å undertrykke lønninger, og angrep på sosiale rettigheter, inkludert privatiseringer, tvinger arbeiderklassen i Tyrkia til kamp. Lønnsøkninger under inflasjonen førte til ei streikbølge i tekstilfabrikkene i Gaziantep, mens gruvearbeiderne i Çayırhan igjen startet en marsj til sentrum av Ankara, i protest mot privatisering.

Da finansdepartementet i november lanserte et anbud for privatisering av gruvene til det termiske kraftverket Çayırhan i distriktet Nallıhan i Ankara, okkuperte rundt 800 arbeidere gruva og oppholdt seg 350 meter under bakken i flere dager. Rundt 1 300 arbeidere på bakkenivå demonstrerte til støtte for deres venner under bakken, i temperaturer på minus 5 grader Celsius.

Anbudsfristen ble deretter utsatt til mars, etter at gruvearbeiderne hadde startet en marsj til Ankara. Regjeringen var bekymret for at en slik handling kunne utløse en landsdekkende arbeidskamp, der den bestrebet seg for å presse ned reallønningene.

Gruvearbeiderne og kraftverksarbeiderne har startet nok en marsj fra Çayırhan til privatiseringsadministrasjonen i Ankara for å kreve kansellering av privatiseringsanbudet. De motsetter seg privatiseringen med den begrunnelse at det i anbudet ikke er noen garantier for eksisterende arbeideres rettigheter, og at de, som i tidligere privatiserte virksomheter, vil møte permitteringer, lønnskutt, tap av sosiale rettigheter og sågar økt risiko for død og skade under prekære betingelser.

Arbeiderne må innse, som i de tidligere privatiseringserfaringene, at er det nytteløst å appellere til regjeringen, og at fagforeningsapparatet prøver å forhindre at arbeidernes kamp kommer ut av kontroll. Arbeiderne i Çayırhan må ta saken over i egne hender ved å danne grunnplankomitéer og henvende seg til andre deler av arbeiderklassen, spesielt gruvearbeiderne.

Den vedvarende levekostnadskrisa og politikken for å redusere reallønningene har skapt enorme følelser av sosial opposisjon i arbeiderklassen. Streikebølga i Gaziantep vitner om potensialet for den raske utviklingen og utvidelsen av arbeiderkampene.

Arbeidere på mange arbeidsplasser, spesielt i tekstilfabrikker, i den organiserte industrisonen i Başpınar i Gaziantep har i løpet av de siste dagene begynt å protestere mot påleggingen av lønnsøkninger under inflasjonsraten. Arbeidere i denne regionen har de siste årene også organisert flere streiker og protester, for lønninger og sosiale rettigheter, der de har møtt vilkårlige politihindringer, fengsling og trusler om oppsigelse.

Selskaper har varslet at de vil øke lønningene med 30 prosent, i tråd med regjeringens minstelønnsøkning. Tyrkias offisielle årlige inflasjonsrate var i januar på 42 prosent, mens ENAG, en uavhengig forskningsorganisasjon, har beregnet den årlige inflasjonen til 81 prosent. Bare i årets første måned økte prisene med 5 prosent ifølge offisielle tall.

Som et resultat av protestene ble det innvilget ytterligere lønnsøkninger ved fabrikker som Ufuk Carpet, Barem Packaging og Ender Aluminium, mens arbeidsnedleggelsene fortsatte ved Çelikaslan, teppefabrikken Yalçın Kardeşler og Şireci Textile, en av de største tekstilelskapene i regionen. Streikebølga utvidet seg mandag til arbeiderne i Özkaplan, Bulut Synthetic og Kaplanser.

En arbeider fra Çelikaslan sa til avisa Evrensel: «AKP-representanten İrfan Çelikaslan [en av fabrikkeierne] har ingen rett til å la så mange arbeidere vente. Hvis de er i en så god posisjon, hvorfor løser de ikke problemet? Mehmet Çelikaslan, en annen boss, truer oss vedvarende. Vi får markedets laveste lønninger, vi er tvunget til å jobbe på søndager. Vi er ikke som mennesker».

Kampene til Çayırhan-gruvearbeiderne og tekstilarbeiderne i Gaziantep følger streikebevegelsen som har utviklet seg de siste månedene, spesielt blant metall- og helsetjenestearbeidere.

I januar streiket fastleger, jordmødre og sykepleiere i familiehelsesentre i fem dager mot en ny forskrift som angriper deres vilkår og folkehelsen. I tillegg la alle leger og helsearbeidere over hele landet ned arbeidet for én dag. Familieleger og andre helsetjenestearbeidere streiket også i tre dager i november og fem dager i desember.

Erdoğan forsøkte i desember å forby med et dekret metallarbeidere fra å streike, med den begrunnelse at de var «forstyrrende for den nasjonale sikkerheten», men arbeiderne nektet å trekke seg og fortsatte streikene.

183 metallarbeidere ved Chinatool Automotive i industribyen Gebze streiket mandag etter å ha mislyktes å komme til en tariffavtale, mens de tidligere streikene ved Green Transfo og Kaynak Tekniği (Lincoln Electric) fortsetter.

Kamper for anstendige lønns- og arbeidsvilkår i ulike sektorer må forenes rundt et felles kampprogram. Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – har som mål å forene arbeidere i kamp på tvers av arbeidsplasser, sektorer og landegrenser. Kontakt oss for å etablere en grunnplankomité på din arbeidsplass og sektor, og før kampen fram.