Mindre enn to uker etter å ha beordret internering av så mange som 30 000 papirløse personer på den amerikanske marinebasen i Guantánamo Bay, Cuba, har Trump-administrasjonens breiere målsetting blitt klar. Den tiltar seg fullmakten å fengsle alle den vil, i det som tilsvarer et offshore tortursenter som ikke er underlagt noen juridiske begrensninger.
Washington Post publiserte søndag satellittbilder som viser at militært personell har reist mer enn 185 telt og midlertidige strukturer på lokaliseringen, som i utgangspunktet hadde kapasitet til rundt 120 innsatte.
The Post intervjuet også flere menneskerettighetsadvokater som er kjent med interneringssenteret som advarte for at migranter som holdes i Guantánamo har gått inn i et «juridisk svart hull» og at selv deres navn blir tilbakeholdt fra offentligheten.
Under den såkalte «Krigen mot terror» ble Guantánamo beryktet som en militær-CIA interneringsleir, hvor hundrevis av mistenkte medlemmer av «terroristgrupper» kidnappet fra hele verden ble utsatt for grusomme og nedverdigende metoder for tortur og overgrep.
Det hvite hus utstedte opprinnelig et memorandum den 29. januar som beordret utvidelse til «full kapasitet» av Guantánamos migrantforvaringsfløy «for å stoppe grenseinvasjonen, demontere kriminelle karteller og gjenopprette nasjonal suverenitet».
I løpet av få dager begynte militært personell å ankomme basen på Cuba for å begynne å slå opp telt, og den første militære flyvningen med 10 internerte ankom den 4. februar. Departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS) hevdet at alle internerte var kjente medlemmer av den venezuelanske gjengen Tren de Aragua, som Trump har utpekt som en utenlandsk terroristorganisasjon.
Fredagen etter reiste DHS-minister Kristi Noem personlig til Guantánamo, hvor hun erklærte: «President Donald Trump har vært veldig tydelig: Guantánamo Bay vil holde de verste av de verste.»
Rundt 50 menn har så langt blitt sendt til øya på fem militære flyvninger, med en talsperson for Pentagon og DHS-minister Noem som i helga ga forsikringer om at migranter holdes under ICE-varetekt – ikke av militæret – som en «midlertidig løsning» inntil transport er ordnet til deres opprinnelsesland, og at «rettferdig prosess» og «internasjonale humanitære standarder» respekteres.
Men det tok bare timer før alle forsikringer om demokratiske rettigheter og påstander om at internerte er gjengmedlemmer ble avslørt som direkte løgner.
J. Wells Dixon, en advokat for en nåværende internert i Guantánamo, forklarte til the Post at skillet mellom å bli holdt under ICE-varetekt i et militært interneringssenter ikke er reell, og bemerket at Camp 6, hvor deporterte blir sendt, «er uløselig sammenvevd med militær internering». I henhold til gjeldende lovgivning kan bare personer tilknyttet grupper som angivelig står bak 11. september-angrepene holdes under militær varetekt.
Fengselet, la Dixon til, «var designet for å knuse fanger psykologisk». Andre intervjuobjekter pekte på de usanitære og umenneskelige betingelsene i Guantánamo og bemerket at den samlede kapasiteten for migrant- og militærlokaliseringene er 220.
På søndag sperret en amerikansk føderal dommer for utvisningen av tre venezuelanske menn til Guantánamo som respons på en klage som hevder at migrantene er falskt beskyldt for å ha tilknytning til Tren de Aragua-gjengen.
Til slutt, publikasjonen Migrant Insider avslørte at en av de 10 internerte i den første flyvningen til Guantánamo var en legal venezuelansk asylsøker, Luis Alberto Castillo Rivera, som ikke hadde noe kriminelt rulleblad, men angivelig ble beskyldt for å være et gjengmedlem for å ha en tatovering av Air Jordan-logoen med ei krone.
Det viktigste var at hans slektninger fant ut gjennom bilder delt på sosiale medier av DHS at 23-åringen var sendt til Guantánamo. Bare dagen før, den 3. februar, hadde han ringt for å si at han var i ferd med å bli løslatt inn i USA i påvente av en asylhøring.
Når dette skrives viser ICE-nettstedet at han blir holdt av etaten i Florida, som reiser alarmen at opptegnelser blir tuklet med og muligheten til å spore internerte eliminert.
En klar advarsel må meldes til alle arbeidere i USA, uavhengig av juridisk status: Enhver som er målrettet av Trump-administrasjonen kan bli pågrepet på dette grunnlaget. Gitt den totale mangelen på åpenhet, kan ikke engang påstanden at disse er migranter og ikke amerikanske statsborgere bli trodd.
Trump-administrasjonen har gjort det klart at den søker ukontrollerte utøvende fullmakter med total ignorering av konstitusjonell legalitet.
Trump selv har frydet seg over de åpenbart konstitusjonsstridige utsiktene til å kunne deportere amerikanske statsborgere til El Salvador, etter at landets fascistiske president Nayib Bukele tilbød å internere amerikanske straffedømte i det vidstrakte «Terrorism Confinement Center», hvor det har vært mange rapporter om tortur og dødsfall av innsatte.
Trump sa sist tirsdag at han håpet å «få disse dyrene ut av landet vårt og få plassert dem i et annet land under oppsyn av noen» som kunne «holde dem fordi disse menneskene aldri vil bli noe bra».
Selv om han ikke gjør klart omfanget av «disse menneskene» som er målrettet for deportasjon, har Trump gjentatte ganger identifisert de som motsetter seg hans høyreorienterte politikk som kriminelle som burde etterforskes og fengsles.
Hele det falske rammeverket for en farlig «invasjon» av migranter blir brukt av Trump-administrasjonen for å rettferdiggjøre en breiere krig mot arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter.
Det demokratiske partiet har nektet å motsette seg Trump-administrasjonens deportasjoner til Guantánamo eller det generelle presset for å etablere et presidentdiktatur. Ikke bare har demokrater i noen tilfeller besørget de avgjørende stemmene for kongressbekreftelsen av Trumps kabinettnominerte, men tidligere demokratiske administrasjoner har vært direkte ansvarlige for å legge mye av grunnlaget for Trumps agenda, inkludert i Guantánamo.
På 1990-tallet arresterte den demokratiske administrasjonen til Bill Clinton titusenvis av haitiske og cubanske migranter på marinebasen Guantánamo, og utvidet en politikk som begynte under hans forgjenger, republikaneren George H.W. Bush, mens Barack Obama ga avkall på hans høyt proklamerte løfte om fullstendig å stenge ned fengselskomplekset i Guantánamo.
Seinest i august i fjor tildelte Biden-administrasjonen en kontrakt til Akima Infrastructure Protection for å utvide Guantánamo Migrant Operations Center («GMOC»). Dette ble fulgt i september av en rapport utstedt av International Refugee Assistance Project (IRAP), som avslører den hemmelige interneringen av migranter ved anlegget under «umenneskelige» betingelser på ubestemt tid.
Det er rikelig med historiske presedenser som arbeidere må være oppmerksomme på når det amerikanske militæret og etterretningsapparatet frakter pågrepne til teltleirer midt i Karibien.
Mindre enn to måneder etter at Hitler ble innsatt ved makten i januar 1933, ble den første konsentrasjonsleiren innviet i Dachau som en prototype. Den internerte opprinnelig politiske opponenter, hovedsakelig venstreorienterte arbeidere og intellektuelle som tilhørte Kommunistpartiet og Det sosialdemokratiske partiet, og ble seinere utvidet til å fengsle jøder, andre minoriteter og andre som var målrettet av nazistene.
Nærmere hjemme, på 1970- og 1980-tallet, støttet eller orkestrerte USA direkte installasjonen av militære fascistdiktaturer over det meste av Sør- og Mellom-Amerika som utførte kidnappinger, tortur og drap på hundretusenvis av politiske motstandere og mistenkte venstreorienterte, i en praksis nå breit kjent som «forsvinninger».
Torturkamrene under den chilenske diktatoren Augusto Pinochet brukte de mest beryktede metodene, utviklet i nært samarbeid med tidligere nazitjenestemenn og CIA «rådgivere». Som i Tyskland ble interneringsleirene over hele Sør-Amerika ofte brukt for slavearbeid.
Nå er det en klar og tilstedeværende fare for at det amerikanske oligarkiet vil forsøke å bruke denne akkumulerte «kunnskapen», videreutviklet under «Krigen mot terror», for forebyggende å undertrykke den overhengende og allerede framvoksende masseopposisjonen i den amerikanske og internasjonale arbeiderklassen.
Kampen for å forsvare demokratiske rettigheter krever byggingen av en sosialistisk bevegelse i arbeiderklassen. Socialist Equality Party går i spissen for utviklingen av en massebevegelse av arbeiderklassen, rettet ikke bare mot Trump og republikanerne, men mot hele det politiske etablissementet. Kampen mot diktatur er uatskillelig fra kampen mot systemet som produserer det – kapitalismen. Vi oppfordrer alle som ønsker å ta opp denne kampen til å bli med og bygge Socialist Equality Party.