Abu Mohammed al-Jolani (Ahmed Hussein al-Shara), lederen for islamistmilitsen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som styrtet regimet til Bashar al-Assad i Syria, begynte å besøke allierte regimer etter å ha erklært seg som landets midlertidige statsoverhode på en konferanse 29. januar.

Den 2. februar avla Jolani hans første utenlandsbesøk i Saudi-Arabia, hvor han møtte kronprins Mohammed bin Salman. Den 4. februar besøkte han Tyrkia, hvor han møtte president Recep Tayyip Erdoğan.

Etter møtet sa Erdoğan at de diskuterte «felles skritt som kan tas for å etablere sikkerhet og økonomisk stabilitet» i Syria, og la til: «Jeg er glad for å se at vi er enige om nesten alle spørsmål». Jolani sa på hans side i hans tale at han ønsket å transformere Syrias relasjon til Tyrkia til et «dypt strategisk samarbeid».

Mens utenomrettslige drap av minoriteter fortsetter hjelper imperialistiske og regionale makter som støttet krigen for regimeskifte fra 2011 til desember 2024 det nye regimet med å oppnå internasjonal legitimitet ved å gi inntrykk av at det har lagt sin al-Qaida-fortid bak seg, og de bestreber seg også for å oppnå innflytelse over landet.

I et intervju publisert i The Economist sist mandag uttrykte Jolani hans forlangender om å møte direkte med Trump-administrasjonen for å komme til enighet om USAs militære tilstedeværelse i landet, og en normalisering av Syrias relasjoner med Israel, som utvider sin okkupasjon av landet.

I hans intervju beskrev Jolani amerikanske sanksjoner fortsatt pålagt Syria som «den alvorligste risikoen» for landet, og la til: «Jeg tror president Trump søker fred i området, og at det er en topp-prioritet å oppheve sanksjonene. De forente stater av Amerika har ingen interesse av å opprettholde det syriske folkets lidelser.» Han uttalte også at amerikanske tropper var i Syria uten regjeringens godkjenning, og la til at enhver slik tilstedeværelse burde avtales med staten.

Ifølge amerikanske presserapporter utvikler forsvarsdepartementet planer for å trekke alle amerikanske tropper ut av Syria. To amerikanske forsvarstjenestemenn som snakket med NBC News på tirsdag sa at «president Donald Trump og tjenestemenn nært ham nylig uttrykte interesse for å trekke amerikanske tropper ut av Syria, som førte til at Pentagon-tjenestemenn begynte å utarbeide planer for en full tilbaketrekning innen 30, 60 eller 90 dager.»

Trump, som tidligere ble spurt om muligheten for å trekke tropper tilbake fra Syria, svarte med å si: «Vi vil ta en beslutning om det. Syria er sitt eget rot. De har nok rot der borte. De trenger ikke at vi er involvert i alt av det.»

Noen dager etter at Jolani berømmet den amerikanske presidenten i hans intervju, kunngjorde Trump hans plan for etnisk rensing og annektering av Gaza som del av USAs plan om å hevde sin dominans i Midtøsten sammen med Israel, og undergrave innflytelsen fra Iran, Russland og Kina. Erdoğan, som omtaler Trump som «min venn», har enda ikke kommentert denne planen.

USA har rundt 2 000 soldater i Syria under påskudd av å slåss mot Den islamske staten. Disse troppene er i områder kontrollert av De syriske demokratiske styrkene (SDF), som ledes av kurdiske styrker (Folkets beskyttelsesenhet – YPG). De kurdiske styrkene kontrollerer en tredjedel av landet, og en betydelig andel av dets oljeressurser og kornproduserende områder.

SDF kontrollerer fengsler der ISIS-fanger og deres familier blir holdt. De sier at om de amerikanske troppene forlater vil det gjøre ISIS sterkere. Det antas at mer enn 50 000 mennesker blir holdt i fengslene.

Tyrkia anser YPG som samme organisasjon som Kurdistans arbeiderparti (PKK), som landet har forsøkt å undertrykke i 40 år, og er sterkt imot at kurdiske styrker skal få offisiell status. Israel, på den annen side, har anerkjent de kurdiske styrkene som deres «naturlige allierte».

«Tyrkia gjorde seg klar til å starte en stor krig der [mot SDF], men vi ba dem vente med det for å gi rom for samtaler,» sa Jolani i et intervju før han ankom Ankara.

På den annen side hevdet Jolani i intervjuet med The Economist at alle syriske militser unntatt kurderne hadde gått med på å slutte seg til den nye syriske hæren. Han sa at visse «tiltak» ville bli tatt mot «alle som besitter våpen utenfor statlig kontroll». «Jeg er ikke så optimistisk» angående forhandlinger med kurderne, sa Jolani, og la til: «Vi har forpliktet oss til at Syria ikke vil være en base for PKK,» med henvisning til Tyrkia.

Kurdiske styrker aksepterte SDFs deltakelse i den syriske hæren i forhandlingene, men forlangte anerkjennelse av dens eksistens som en egen styrke innen hæren. Den demokratiske autonome administrasjonen i nord- og øst-Syria (Rojova) sa på Facebook at den ikke anerkjenner konferansen der Jolani erklærte seg selv som statsoverhode som legitim.

«Vi var ikke til stede der, og vi vil ikke kommentere, saken ble ikke diskutert med oss,» sa SDFs generalkommandant Mazlum Abdi til Associated Press, og la til at de ønsket å være del av det syriske forsvarsdepartementet og «forsvarsstrategien».

Ankara har allerede erklært at de vil invadere Syria for å knuse kurdiske styrker dersom HTS-forhandlingene med SDF mislykkes. Gitt USAs nåværende tilstedeværelse og det faktum at Israel anser SDF som en alliert, kan en slik militær operasjon sette Ankara i strid med Washington og Tel Aviv.

Etter Assad-regimets fall har Israel ødelagt mye av Syrias militære infrastruktur med sine luftangrep og utvidet sin okkupasjon av syrisk territorium til omtrent 20 kilometer fra hovedstaden.

Nagel-kommisjonens rapport, som den 6. januar ble presentert for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Israel Katz og finansminister Bezalel Smotrich, hevdet at «Tyrkia har blitt den mest innflytelsesrike makten i Damaskus og at den sunni-tyrkiske aksen har erstattet Irans sjia-akse».

Det nye syriske presidentskapet sa i mellomtiden på onsdag at Frankrikes president Emmanuel Macron hadde uttrykt hans «fulle støtte til den syriske overgangen» og hadde invitert Jolani til Paris. Macron sa også i forrige måned at Frankrike ikke vil forlate «frihetskjempere som kurderne» som er Vestens allierte i «krigen mot terror» i Syria.

Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot, som onsdag talte i Nasjonalforsamlingen, beskrev kurderne som «våre viktigste allierte og våpenkamerater», og la til: «Vi vil aldri forlate dem». Barrot annonserte at kurderne vil være med på en konferanse i Paris den 13. februar for å diskutere Syrias framtid.