USAs utenriksminister Marco Rubios første internasjonale turné til Mellom-Amerika denne uka var en klassisk eksersis av diplomati med en stor kjepp, som truet de svakere nasjonene i regionen med den fascistiske Trump-administrasjonens diktater.
Hans første stopp søndag var i Panama, der landets høyreorienterte president Jose Mulino under trussel om en invasjon gikk med på å avslutte hans deltakelse i Kinas Belte- og vei-initiativ, en gjennomgang av et kinesisk-basert selskaps forvaltning av havner nær Panamakanalen, og øking av innsatsen for å stoppe strømmen av migranter.
Som et tydelig tegn på at Trump-administrasjonen ikke ville stoppe for noen ting før den får total kontroll over det Washington nedsettende anser som sin «egen bakgård», hevdet utenriksdepartementet seinere at amerikanske regjeringsfartøy, deriblant militære, vil få gratis passasje. Dette ble blankt benektet av Panama Canal Authority.
I den kanskje mest betydningsfulle etappen av reisen møtte Rubio mandag den fascistiske salvadoranske presidenten Nayib Bukele, som med hans smiskende imøtekommenhet til Trump bare har blitt overgått av hans argentinske motstykke, Javier Milei. Bukele tilbød seg å sette store deler av den salvadoranske staten til tjeneste for Trumps deportasjoner og repressive operasjoner.
I bytte mot et gebyr gikk El Salvador med på å motta et ubestemt antall deporterte av alle nasjonaliteter og å internere angivelige kriminelle sendt av USA i det nye megafengselet Cecot (Terrorism Confinement Center), det største på de amerikanske kontinentene med en offisiell innsattbefolkning på 40 000.
«Vi kan sende dem, og han vil sette dem i hans fengsler,» sa Rubio under en presseorientering. «Og han har også tilbudt å gjøre det samme for farlige kriminelle som for øyeblikket er i forvaring og soner deres dommer i USA, selv om de er amerikanske statsborgere eller lovlige innbyggere.»
Til tross for den åpenbare konstitusjonsstridigheten ved å deportere amerikanske statsborgere, sa Rubio at forslaget ville bli «studert», og framhevet de lave kostnadene ved å outsource fengsling til El Salvador. Den eneste muligheten som vil kunne «studeres» ville være å tråkke jernskodd på den amerikanske Konstitusjonen, og tilrane Det hvite hus retten til å frata statsborgerskap fra hvem enn det måtte anse som «uønsket».
Trump klarte ikke å holde igjen hans begeistring tirsdag, og raljerte til journalister i Det ovale kontoret: «Dersom vi kunne få disse dyrene ut av vårt land, og sette dem i et annet land under oppsyn av noen som fikk betalt en liten avgift for å ivareta disse menneskene, fordi dere vet hva dere kaller dem, hardbarkede kriminelle, de har vært fengslet 40 ganger, det er en 42 ganger... Og, ærlig talt, de kan beholde dem, fordi disse menneskene vil aldri bli noe gode.»
Elon Musk, den ikke-valgte milliardæren som bak kulissene styrer store deler av Trump-administrasjonen, skrev på X at det var en «god idé!!»
Susan Akram, en professor i immigrasjonsrett, forklarte til Miami Herald at amerikansk lov og folkeretten forbyr den amerikanske regjeringen å sende «enhver til et land der de vil bli utsatt for tortur, grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling», forbrytelser både det amerikanske utenriksdepartementet og menneskerettighetsgrupper har anklaget fengsler i El Salvador for.
Bukele har siden mars 2022 opprettholdt en unntakstilstand angivelig for å bekjempe gjenger, har erklært krigsrett og utplassert tropper over hele landet. Rundt 2 prosent av landets voksne befolkning, eller 83 000 personer, er arrestert, i mange tilfeller uten noen troverdig mistanke om tilhørighet til en gjeng. De fleste har blitt sittende bak lås og slå på ubestemt tid uten rettssak, og andre har vært utsatt for masserettssaker i likhet med tilstandene i middelalderen.
Det er utallige rapporter om fanger som lider tortur, berøvelse av mat og medisiner, tvungne aborter og andre overgrep, mens Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen fant at fengslene er overfylte med en okkupasjonsrate på 130 prosent, til tross for det nye fengselet. Menneskerettighetsgrupper har dokumentert 349 dødsfall i fengsler under unntakstilstanden.
Landet har den høyeste per capita fengslingsraten på planeten, med 1 659 fanger per 100 000, over det dobbelte av det nest høyeste landet.
Bukele-administrasjonen, som sliter med å gjennomføre kravene fra Wall Street og det lokale oligarkiet, søker amerikansk støtte for å bygge opp statens represjonsapparat og konsolidere et personlig diktatur mot opposisjon i arbeiderklassen. Dette vil bli den ultimate anvendelsen av eventuelle midler gitt av Trump-administrasjonen angivelig for å betale for å holde deporterte.
Til tross for en kraftig reduksjon av gjengaktiviteten så den salvadoranske økonomien ingen betydelig økonomisk bedring etter den initielle Covid-19-nedgangen i 2020, mens landets utenlandsreserver forblir under nivåene før pandemien. Dette har tvunget regjeringen til å henvende seg til IMF for et nytt lån på $ 1,4 milliarder, som avsluttet Bukeles eksperiment med å beordre aksept av kryptovalutaen Bitcoin som betalingsform.
Samtidig med stigende fattigdom har Bukele også akseptert de drakoniske innstrammingene som forlanges i IMF-avtalen. For 2025 har San Salvador gjennomført store kutt i utdanning (som eliminerer $ 31 millioner fra budsjettet) og i helsetjenester ($ 91 millioner) og gitt mer enn 11 000 statsansatte sparken. Som respons på streiker og protester i november i fjor mot de planlagte nedskjæringene, der pårørende til uskyldig internerte deltok, startet Bukele-administrasjonen en kampanje for fagforeningsknusing rettet mot fagforeningsledere og demonstranter, med sparking.
Som del av ei lovpakke som er direkte knyttet til gjennomføringen av IMF-avtalen godkjente Bukeles parti Nye ideer i forrige uke et konstitusjonelt lovforslag som tillater administrasjonen å gjøre enhver endring, inkludert for grenser for gjenvalg, som Bukele allerede har brutt for å vinne en andre periode. Endringene ville kreve 45 stemmer i den lovgivende forsamlingen med 60 medlemmer, hvor hans parti har 54 seter, hovedsakelig på grunnlag av valg- og strukturendringer som ble pålagt i fjor. Den første planlagte endringen er å kutte alle statlige midler til politiske partier for ytterligere å undergrave opposisjonen.
Bortsett fra et par unntak har salvadoranske selskapsmedia ikke klart å trekke parallellen mellom Trumps planer og massedeportasjonen av tusenvis av straffedømte under Clinton-administrasjonen som effektivt eksporterte gjenger etablert i Los Angeles til El Salvador, hvor de spredte seg i konteksten av utbredt økonomisk desperasjon.
Avtalen oppnådd for å gjøre El Salvador om til et fangehull gjør klart sammenhengen mellom Trumps utenriks- og innenrikspolitikk, hvordan forflyttingen i retning åpent diktatur og kolonialisme er dypt sammenflettet.
World Socialist Web Site har treffende beskrevet Trumps utenrikspolitikk som «en gjenkomst av den typen naken imperialistaggresjon som sist ble praktisert i Nazi-Tysklands rikskanselli». Ved å forlate enhver forstillelse om å respektere internasjonal lov, forklarer WSWS: «Den skal erstattes av jungelens lov, der de sterke gjør hva de vil, og de svake lider det de må.»
Utvidelsen av migrantinternering i Guantanamo Bay på Cuba og tilnærmingen til resten av regionen bekrefter dette.
På mandag, mens Rubio tok bilder med Bukele med en solnedgang på stranda som setting, kunngjorde regjeringene i Mexico og Canada avtaler om å suspendere Trumps trussel om ødeleggende 25 prosent tollsatser med 30 dager, i bytte for at hver side utplasserer 10 000 soldater til grensa mot narkotikasmugling og migranter.
Costa Ricas høyreorienterte president Rodrigo Chaves kunngjorde tirsdag i en felles pressekonferanse med Rubio at de hadde en plan for samarbeid om migrasjon og sikkerhet, som involverer den direkte intervensjonen i det sentralamerikanske landet av Drug Enforcement Agency (DEA) og Federal Bureau of Investigation (FBI).
I Costa Rica raste Rubio også mot landene som lenge har vært målrettet for regimeskifte: «Nicaragua, Venezuela og Cuba er fiender av menneskeheten og har skapt migrasjonskrisa, hvis det ikke hadde vært for disse tre regimene, ville det ikke vært noen migrasjonskrise på halvkula.»
Denne anklagen fra Trump-administrasjonen om at strømmen av migranter til den amerikanske grensa utgjør en «invasjon» regissert av regjeringer, har også blitt kastet mot Colombia og Mexico. Den er innrettet for å underbygge det pseudo-juridiske påskuddet for skredet av diktatoriske utøvende ordrer så vel som planer for militær aggresjon.
En Trump-utsending mottok garantier fra Venezuelas president Nicolas Maduro om mottak av deporterte, men dette har tydeligvis bare oppmuntret fascisten i Det hvite hus.
Onsdag møtte Rubio Guatemalas president Bernardo Arévalo, en USA-sponset marionett som promoteres av pseudo-venstre som en «progressiv», og oppnådde en avtale om å øke deportasjonsflyvningene til Guatemala med migranter av alle nasjonaliteter med 40 prosent. Tallrike militærfly med deporterte i håndjern og lenket som slaver har ankommet den siste uka.
Rubio avsluttet hans turné torsdag i Den dominikanske republikk, der ytre høyre milliardærpresidenten Luis Abinader håper på støtte for hans regjerings egen opptrapping av et rasistisk angrep mot haitiske immigranter, og landets bygging av en grensemur.
Mens Trump-administrasjonen framhever innrømmelser på migrasjon, var Rubio langt mindre vellykket i å fremme det sentrale målet for USAs utenrikspolitikk: å trekke regionen vekk fra kinesisk økonomisk og politisk innflytelse. De økonomiske realitetene med tap av relativ og absolutt amerikansk økonomisk innflytelse over hele regionen kan ikke ønskes eller skremmes vekk. Ingen vesentlige avtaler ble oppnådd på denne fronten i El Salvador eller Costa Rica, mens kinesiske skip og konsesjoner i Panamakanalen så langt forblir urørte.