USAs president Donald Trump skisserte fredag en plan for amerikansk imperialismes etniske rensing, avfolking og annektering av Gazastripa.

Under Trumps plan ville Gazas gjenværende befolkning bli fjernet fra deres forfedres hjemland og bli spredt i leirer i ørkenen eller avsidesliggende land og på øyer, for å leve i elendighet og dø. De titusenvis av ikke-begravde likene i ruinene, de fleste av dem kvinner, barn og eldre mennesker, ville bli pløyd ned under de knuste bitene av deres hjem.

Over av de råtnende likene ville Trump og hans vasall Benjamin Netanyahu bygge hoteller og kasinoer, hvor deres kumpaners formuer skulle tjenes. Vi kommer til å «ta over det stedet og vi skal utvikle det,» proklamerte Trump.

Trumps planer er i klare og direkte brudd på folkeretten og dens forbud mot aggressiv krig, territoriell annektering, genocid og massemord. De er den typen forbrytelser som nazistene ble tiltalt for etter den andre verdenskrig.

Trumps utenrikspolitikk er en tilbakevending til den typen naken imperialistaggresjon som sist ble praktisert av Nazi-Tysklands rikskanselli. Canada, Grønland, Panama og Gaza skal beslaglegges som det amerikanske imperiets nye kronjuveler. Modellene for denne nye verdensordenen er ikke bare Adolf Hitler og hans Gauleitere, men også Leopold II av Belgia, som torturerte, lemlestet og massakrerte millioner av kongolesere for å få tak i hans gummi.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) forklarte i 1991 at invasjonen av Irak det året «signaliserer starten på imperialistenes nye oppdeling av verden. Gårsdagens kolonier skal igjen underkastes. Erobringene og annekteringene som ifølge imperialismens opportunistiske apologeter tilhørte en svunnen tid, er igjen på dagens orden.»

Oppløsingen av Sovjetunionen, fullført på slutten av 1991, har blitt etterfulgt av mer enn tre tiår med endeløs og ekspanderende krig. Imperialistmaktene, ledet av USA, forsøkte å skape verden slik de trodde den ville vært om det ikke hadde vært noen Oktoberrevolusjon i 1917 og ingen antikoloniale masseopprør på 1900-tallet. Den første og andre Gulfkrigen, oppløsingen av Jugoslavia, invasjonen av Afghanistan, regimeskifteoperasjonene i Syria og Libya, og krigen mot Russland i Ukraina er alle del av denne prosessen.

Med Trumps komme til makten forlater amerikansk imperialisme enhver forstillelse om at dens utenrikspolitikk er styrt av folkeretten. Den skal erstattes med jungelens lov, der de sterke gjør hva de vil, og de svake lider det de må.

Omfavnelsen av imperialistisk «regimeendring» og territoriell annektering som fulgte oppløsingen av Sovjetunionen, ble ledsaget av omfavnelsen av kriminalitet. Etter terrorangrepene den 11. september 2001, erklærte visepresident Dick Cheney: «Vi må arbeide på den mørke siden ... Vi kommer til å tilbringe tid i skyggene.»

Det Cheney mente var at amerikansk utenrikspolitikk ville omfavne kriminalitet og brudd på folkeretten. Tortur, drap, kidnapping og illegal overvåking ville bli legitimert, først mot utlendinger, så mot amerikanere.

Et kvart århundre seinere har «den mørke siden» «operert» Amerika. Kriminelle handlinger, rettferdiggjort med unntakstilstand som respons på ekstraordinære omstendigheter, har blitt normen. Statens kriminelle operasjoner har vokst seg så omfattende at de har fortrengt de «legitime» demokratiske og juridiske funksjonene. Trump, der han omfavner etnisk rensing i Gaza, søker å bygge rammeverket for et diktatur i USA.

De «liberale» apologetene for amerikansk imperialisme hevder at Trumps plan representerer et slags avvik fra tidligere amerikansk utenrikspolitikk, eller, med Elizabeth Warrens ord, er «inkonsistent med amerikanske verdier».

Hvilket Amerika har senator Warren levd i det siste tre-kvart-århundre? Barack Obama, som hun støttet, gjorde mord til et slags byråkratisk rituale kjent som «Terror tirdag». Biden, som hun også støttet, finansierte, bevæpnet og forsvarte massakren av minst 70 000 menn, kvinner og barn i Gaza.

Trumps plan er ikke et avvik fra amerikansk utenrikspolitikk. Trump har snarere, med Netanyahus ord, «gått rett på sak». Den amerikanske presidenten har gitt avkall på de endeløse hellige løgnene brukt av imperialismen for å rettferdiggjøre sine handlinger, som alle skal gjenta, men ingen tror.

Trump har sagt hva de virkelige målene med den amerikansk-israelske krigen har vært: å drepe palestinerne og stjele deres land som del av en breiere global imperialistkrig, i Midtøsten og utover.

Netanyahu gjorde det klart for Biden, uten omsvøp, at hans mål var å bruke 7. oktober som et påskudd for å jevne med bakken alle strukturer i Gaza og drepe så mange sivile som mulig. Etter å ha kommet ut fra hans møter med Netanyahu mumlet Biden forberedte taler om en «tostatsløsning» og en «våpenhvile», mens han tømte USAs arsenaler for dets største bomber på 2 000 pund, hvis eneste bruk er å rive bykvartaler og drepe barn i dusinvis.

Den servile amerikanske pressen, bemannet med CIA-operatører og tidligere IDF-soldater, hamret ut overskrifter om hvor «rasende» og «frustrert» Biden var på Netanyahu, mens de hele tiden dekket over presidentens totale godkjenning og medvirkning til genocidet utført med amerikanske våpen.

Nå har Trump, to uker etter å ha blitt plassert i Det hvite hus av USAs ultramilliardærer, gitt avkall på Bidens humanitære påskudd og bare uttalt tingene ved deres sanne navn. Han sier faktisk: «Palestinerne har land, men de har ingen hær, så vi kommer til å drive dem ut og ta det vi vil ha.»

I løpet av de 15 siste månedene har millioner av mennesker deltatt i masseprotester mot genocidet i Gaza. Disse protestene har mislyktes, ikke på grunn av mangel på innsats, men på grunn av mangel på perspektiv. De som har organisert dem har appellert til imperialistmaktene om å se deres urett, og å «arrestere Netanyahu». Men hvorfor skulle imperialistene «arrestere» deres vasall?

Den underliggende antagelsen til protestarrangørene var at Gaza-genocidet markerte et slags avvik, at det var en feil i politikken. Nei, det var ikke en feil. Det uttrykker det mest essensielle karaktertrekket ved den kapitalistiske samfunnsorden under ekstreme krisebetingeler.

«Monopoler, oligarki, streben etter dominans og ikke etter frihet, utnyttelsen av et økende antall små eller svake nasjoner av en håndfull av de rikeste eller mektigste nasjonene» er, som Lenin forklarte, vesentlige kjennetegn ved «imperialismen, den høyeste formen for kapitalisme».

Arbeiderklassen må ta lærdom fra Trumps Gaza-planer. Imperialistvold i utlandet har sin følgekonsekvens i kapitalistbarbari hjemme. Oligarkiet vender seg til fascisme og diktatur for å forsvare sin rikdom og undertrykke all opposisjon.

Av denne grunn er det palestinske folkets skjebne uunngåelig knyttet til arbeiderne i Amerika og verden forøvrig. Palestinerne har ingen frelse annet enn den globale arbeiderklassen. Amerikanske arbeidere må heve banneret for antiimperialisme og motstand mot genocidet i Gaza sammen med deres kamp for å forsvare deres demokratiske rettigheter, deres rett til jobber, ei lønn som til å kunne leve av og en trygg pensjonisttilværelse.

Amerikansk imperialisme, som WSWS forklarte i forkant av lanseringen av Irak-krigen, har et «rendevouz med katastrofe». Trump og styringsklassen han representerer vil møte massemotstand fra arbeiderne i Amerika og i verden. Men den eneste måten å få slutt på krig, diktatur og ulikhet er å avskaffe kapitalistsystemet som skaper disse plagene og erstatte det med sosialisme.