Bloggsiden til Alex Steiner, permanent-revolution.org, postet den 28. januar et anonymt «Brev om politisk fange Bogdan Syrotiuk» som anklaget Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale for hensynsløst å ha kompromittert sikkerheten til den ukrainske trotskisten, og derfor for å være ansvarlig for hans arrestasjonen av SBU, statspolitiet i Ukraina.

Grunnlaget for beskyldningen 28. januar var den falske påstanden at det reelle navnet til den arresterte sosialisten er «Ostap Rerikh», som var navnet som ble brukt i artikler om aktivitetene til Den unge garde av bolsjevik-leninister – Young Guard of Bolhevik-Leninists (YGBL) – lagt ut på World Socialist Web Site. Brevet hevdet at navnet «Bogdan Syrotiuk» er et alias. I hans kommentarer som introduserte det anonyme brevet, skrev Steiners samarbeidspartner Sam Tissot:

Siden hans arrestasjon har World Socialist Web Site (som drives av ICFI) lansert en kampanje for hans frihet. Uten at medlemmer av partiet og tilhengere av kampanjen er kjent med det har imidlertid redaksjonen til WSWS mer ansvar for Ostaps arrestasjon i hendene på SBU enn det så langt har ønsket å avsløre.

Brevet mottatt påstår at langt fra å beskytte en ung sosialistisk aktivist som arbeider under et fascistinfisert regime, satte ICFIs ledelse ham hensynsløst i fare ved å publisere hans reelle navn på WSWS og tillot ham å dele deres materiale på det høyt overvåkede sosiale nettverket VK. Brevet hevder videre at denne informasjonen bevisst har blitt skjult fra ICFI-medlemskapet.

Tre dager etter å ha publisert denne fordømmelsen av Den internasjonale komitéen, postet Steiner «En rettelse og en unnskyldning». Den hevder:

Vi har blitt informert om at brevet vi publiserte den 28. januar 2025 fra en anonym kilde faktisk er feil, og derfor fjerner vi brevet og våre kommentarer basert på brevet. Brevet hevdet at Bogdan Syrotiuk var et pseudonym for den ukrainske politiske fangen og lederen av Den unge garde av boljevik-leninister (YGBL) og at Ostap Rerikh var hans juridiske navn. Denne påstanden var faktisk feil. På grunnlag av denne feilaktige informasjonen fortsatte brevskriveren å anklage World Socialist Web Site (WSWS) for å bruke Bogdans virkelige navn i stedet for hans pseudonym i en serie artikler som rapporterte om YGBL, og eksponerte dermed unødvendig Bogdan Syrotiuks identitet for den undertrykkende armen til ukrainske etterretningsstyrker. Vi, redaksjonen for nettstedet til Permanent Revolution, beklager at vi har publisert og kommentert dette feilaktige brevet. Det skulle ikke ha skjedd.

Vi avviser denne unnskyldningen, som er en uærlig unnvikende forklaring på Steiners beslutning om å legge ut en fordømmelse basert på en blatant løgn. Denne avgjørelsen var tydeligvis ment å involvere ICFI og WSWS i Bogdans arrestasjon og diskreditere deres forsvarskampanje. Før posting av denne artikkelen hadde Steiners bloggside aldri rapportert, enn si fordømt, arrestasjonen av Bogdan Syrotiuk. Men plutselig, under opptakten til en betydelig juridisk prosedyre planlagt for den 4. februar, publiserte Steiners bloggside en løgnaktig fordømmelse.

I et forsøk på å rettferdiggjøre seg hevder Steiner at han «tok kontakt med lederen av World Socialist Web Site to ganger for å få en kommentar» til det anonyme brevets påstand. Han hevder at han «ventet i 3 dager på et svar, og da vi ikke fikk noe, gikk vi videre og publiserte brevet.» WSWS har gjennomført et søk av alle sine e-postadresser, så vel som de til David North. Det ble ikke mottatt noe slikt brev.

Steiner hevder videre at beslutningen å publisere den anonyme fordømmelsen «ble tatt i den tro at vi hadde et ansvar for å besørge en advarsel om farene ved ikke å bruke et pseudonym når vi utfører politisk arbeid i en svært sensitiv situasjon.» Denne selvtjenende unnskyldningen kombinerer hykleri og svik. Steiner har i hans utallige fordømmelser av Den internasjonale komitéen ikke vist noen som helst skrupler med å referere til North med hans juridiske navn og legge ut informasjon som undergraver hans personlige sikkerhet.

Den grunnleggende løgna som Steiner og hans samarbeidspartner Tissot har fortalt, gjelder imidlertid opprinnelsen til det de beskriver som et anonymt brev. I introduksjonen til «brevet» som ble postet den 28. januar, skrev Tissot: «Vi har vært i stand til å fastslå identiteten til avsenderen, men vi vil ikke undergrave deres ønske om å forbli anonyme.»

Kilden for feilinformasjonen var faktisk ikke et anonymt brev. Den fabrikkerte påstanden at ICFI, WSWS og David North var ansvarlige for å avsløre «Ostap Rerikh», og at Bogdan Syrotiuk er et pseudonym, dukket opprinnelig opp i en serie tweets postet fra 30. desember 2024 til 3. januar 2025 av en antikommunistisk provokatør som brukte identiteten Alexander Goldman@bukvasevich. Han identifiserte seg selv som «En anarkist og uavhengig journalist som spesialiserer seg på å dekke revolusjonære og radikale aktiviteter i østlige regioner.» Kontoen med denne identiteten dukket førte gang opp på X den 9. desember 2024. [Av grunner vi skal forklare ble kontoen plutselig stengt ned den 3. februar.].

Tre uker seinere, den 30. desember 2024, begynte «Alexander Goldman» å publisere en serie med hetsinger av ICFI, WSWS og David North, som var sentrert rundt påstanden at de var ansvarlige for Bogdans arrestasjon:

ICFI gjorde en avgjørende feil ved å avsløre Ostaps identitet, som førte til negative konsekvenser for ham. For å dekke deres ansvar for hans arrestasjon fant de opp et pseudonym.

Du ville bli sjokkert over hva små trotskistiske kulter er involvert i, fra seksuell trakassering av kvinnelige medlemmer innen deres seksjoner til å forsvare seksuelle rovdyr. Grupper som ICFI og RCI er kulter. Deres medlemmer skjønner ikke engang at de er del av en kult.

Ostap Rerikh er hans virkelige navn, mens «Bogdan Syrotiuk» er et pseudonym opprettet av ICFI-kultlederskapet etter at Ostap ble arrestert av de ukrainske hemmelige tjenestene.

ICFI-lederskapet er ansvarlig for hans arrestasjon, ettersom deres kontakt med ham satte ham i fare for å bli arrestert. Likevel har ingen i ICFI tatt ansvar for det. Jeg vil besørge detaljerte kommentarer om Ostaps arrestasjon de kommende dagene.

Goldman postet den 3. januar 2025 en tweet i åtte deler som gjenopptok hans hetsing mot Den internasjonale komitéen og David North.

Goldman åpnet med et personlig angrep på North og gjentok hans påstander om ICFIs ansvar for Bogdans arrestasjon. Han hevdet da: «ICFI bidrar ikke til Ostaps juridiske konstnader eller utgiftene til hans advokat, og de opprettholder heller ingen direkte kontakt med ham i fengselet.»

Med hensikt å diskreditere ICFI med implikasjonen at organisasjonen har overlatt Bogdan til hans skjebne, avslører Goldman hans egen rolle som en provokatør. For det første, hvordan ville Goldman ha noen informasjon relatert betalingen av Bogdans juridiske kostnader eller om kontakt mellom representanter for ICFI og fangen? Tilgang til Bogdan er strengt kontrollert av den ukrainske staten. Dersom Goldman har informasjon om hvem som kan eller ikke kan ha vært i kontakt med Bogdan, kan det bare komme fra fangens voktere. Dessuten er Goldmans insinuasjon om at Bogdan har blitt stående uten støtte tydeligvis ment å uteske fra ICFI og supportere en uttalelse om påstått økonomisk bistand som kan bli manipulert av SBU i interesse av deres sak mot Bogdan.

Påstanden fra Steiner og Tissot om at kilden til den falske informasjonen de la ut 28. januar var et «brev» fra en kilde som ønsket å være anonym, er ei tvers igjennom løgn. Alle påstandene støttet og postet av Steiner og Tissot var basert på de offentlige tweets fra «Alexander Goldman».

Mens «Alexander Goldman» er et pseudonym brukt av provokatøren ble de injurierende påstandene publisert offentlig på X. Uttalelsen til Tissot i hans introduksjon – «Vi har vært i stand til å fastslå identiteten til avsenderen, men vi vil imidlertid ikke undergrave deres ønske om å forbli anonyme» – var et kynisk dekke. Steiner fant opp historien om et anonymt brev for å skjule for lesere av permanent-revolution.org det faktum at han benyttet seg av uredelig materiale, som det ikke fantes noen bekreftende bevis for, besørget av en agentprovokatør og antikommunistisk fiende av marxisme og trotskisme.

Hadde Steiner og Tissot identifisert deres informant, ville lesere vært i stand til å undersøke X-kontoen til «Alexander Goldman» (@bukvasevich). De ville ha vært i stand til å fastslå hans politiske identitet og troverdigheten av hans påstander.

Her er et eksempel:

Den 30. desember:

Den kanskje mest ironiske saken om trotskister er at de bruker utrenskinger i stalinistisk stil mot deres egne medlemmer i deres små, kultlignende partier, som er designet for å promotere egoene til deres velstående, øvre middelklasse-ledere og sikre donasjoner fra deres supportere...

Stalinister og trotskister har mye til felles. Begge er villige til å drepe enhver motstander av «arbeiderstaten», og i tider med revolusjon vil de målrette og eliminere anarkister. Dette er åpenbart fra historien. Marxister og trotskister er dødelige fiender av anarkister.

Den 1. januar:

Som en fra det ytre venstre som kommer fra en anarkistisk tradisjon og forakter marxisme, støtter jeg Trumps pro-immigrasjonsholdning [sic], men samtidig forstår jeg hvorfor Trump og Musk presser på for masseimmigrasjon [sic].

Den 2. januar:

Fascister, nazister, marxister og trotskister – når de først tar statsmakten – vil fengsle og drepe anarkister. Historien besørger ingen grunn til å tro de ville handle på annen måte. Anarkister vil utvilsomt være blant dem som er målrettet for eliminering.

Var det et alternativ til Stalin, som trotskister hevder?

Det som morer meg mest er oppfatningen at alt var bra i Russland mens Lenin, Zinoviev og Trotskij styrte staten. I realiteten, de samme hensynsløse elimineringsprosessene begynte helt fra begynnelsen av kommuniststyret.

Ved dens kjerne, det er den kommunistiske ideologien selv som har sådd frøene til disse grusomhetene. Troen på at Kommunistpartiet er historisk bestemt til å lede den sosiale revolusjonen, kombinert med prinsippet om at målene rettferdiggjør midlene, utløste ei bølge av ødeleggelse.

Disse ideene formet ikke bare den brutale politikken til Lenin og Trotskij, men banet også vei for Stalin og grusomhetene som etterfulgte Lenins død.

Goldman postet 2. januar også et brev fra anarkisten Alexander Berkman fra tidlig på 1900-tallet til Emma Goldman:

Trotskij? Vel, han viser at han er en forferdelig feiging. Redd for hans dyrebare liv. Men han tok ikke mye hensyn til andres liv da han pleide å beordre engroshenrettelser, for ikke å snakke om de raserte landsbyene, og om Kronstadt, osv.

Ville tjent ham rett om noen skyter ham. Han er redd for å se journalister til og med. Kan være en russer blant dem, vet du, med en far eller bror som hadde blitt drept av Trotskij. Men han kommer så visst til å tjene penger.

Goldman fortsatte hans antikommunistiske tirade den 3. januar. Han postet en tweet som promoterte ei bok med tittelen Bloodstained: One Hundred Years of Leninist Counterrevolution. «Dedikert til Aron og Fanya Baron og alle anarkistene myrdet av bolsjevikisk tyranni – og de som kjempet for å redde dem.»

Steiner visste at påstandene postet på hans blogg ikke ville ha noen troverdighet dersom deres kilde var kjent. Derfor fabrikkerte han dekkhistorien om «brevet» fra en avsender som ønsket å være anonym.

Men det er ikke til å komme utenom det faktum at Steiner stilte hans bloggside til tjeneste for en provokatør som hadde til hensikt å bistå det ukrainske politiet og sabotere forsvarskampanjen mønstret av ICFI. Teksten i «brevet» forsøker å underbygge den grunnleggende løgna som statens falske påstander om Bogdan Syrotiuk er basert på: at WSWS er et propagandabyrå for den russiske staten. Det hevder: «I 2023 spilte russiske statsmedier en avgjørende rolle i å forsterke WSWS-artikler om Ukraina, som tiltrakk seg oppmerksomhet fra ukrainske etterretningstjenester.»

Etter avsløringen av hans fabrikkerte påstand om ICFI-ansvar for Bogdans arrestasjon, fortsatte Goldman i flere dager hans bestrebelser for å sabotere forsvarskampanjen og bistå den ukrainske statspåtalemyndighetens sak. I en tweet postet 3. februar skrev Goldman at Bogdans arrestasjon «ble tilrettelagt av nettkommunikasjon med Kreml-kontrollerte ICFI, som gjorde det mulig for ukrainske etterretningstjenester å identifisere ham». Men dette var hans siste tweet.

Flere timer seinere postet Goldman en én-setnings tweet: «Jeg har tatt beslutningen om å forlate X.» Med kollapsen av hans operasjon stengte denne agentprovokatøren kontoen og har slettet alle hans tweets. Dessverre for Goldman hadde WSWS, i påvente av dette forsøket på å ødelegge bevis for hans operasjon, tatt skjermbilder av det belastende materialet.

Steiner, etter å ha promotert Goldmans løgner og tilrettelagt for sistnevntes forsøk på å sabotere forsvaret av Bogdan Syrotiuk, må stå fram og besørge en detaljert forklaring på hvordan artikkelen som ble postet den 28. januar ble skrevet. Hva, nøyaktig, er karakteren av hans relasjon med Alexander Goldman? Når startet dette samarbeidet? Hva visste Steiner om dette individets politikk og bakgrunn? Visste Steiner om tidligere identiteter anvendt av Goldman før han opprettet en X-konto i desember 2024? Samarbeidet Steiner med Goldman i utformingen av artikkelen som ble postet den 28. januar?

Det er passasjer i «brevet» postet på permanent-revolution.org som er helt i tråd med Steiners tidligere fordømmelser av ICFI, som han vanligvis refererer til som en «kult». Brevets konklusjon beskylder ICFI-ledelsen for «opportunisme», som ikke er en kritikk som generelt framsettes av anarkister som er håndgripelige motstandere av marxisme i alle dens former. Dette reiser et spørsmål: Samarbeidet Steiner med Goldman i utarbeidelsen av det originale settet med tweets i slutten av desember og begynnelsen av januar?

Nettopp denne kritikken gjentas av Tissot i hans oppsummerende bemerkninger som følger «brevets» tekst: «Unnlatelsen av å beskytte Ostaps identitet er en konsekvens av regimets opportunistiske karakter.»

Selv om historien og karakteren av hans relasjon med provokatøren «Alexander Goldman» enda ikke er avklart, er det som kan sies med absolutt sikkerhet at Steiners posting av Goldmans løgner ikke var resultatet av et uheldig journalistisk glipp. Steiners politikk – og den til hans kollega Tissot – gjorde dem til de perfekte medskyldige i Goldmans provokasjon.

Dette er ikke første gang Steiner har tilbudt hans tjenester for en provokasjon mot trotskistbevegelsen. Han var nylig den sentrale amerikanske kilden for Aidan Beattys biografiske øksejobb på trotskistlederen Gerry Healy og ICFI. Steiner gjorde tilgjengelig for Beatty, hvis baktalende bestillingsverk mottok finansiering fra pro-sionistiske institusjoner, alt han hadde av personlig informasjon om David Norths familiebakgrunn. Som North bemerket: «FBI ville sette pris på Steiners tjenester som informant.»

Steiner selv er ikke en politiagent. Men hans subjektivisme og ukontrollerbare hat mot ICFI gjør ham nyttig for organiasjonens fiender. De anser permanent-revolution.org som et postkontor, som de pålitelig kan bruke når de ønsker å distribuere antiICFI-fordømmelser og feilinformasjon. Goldman visste at Steiner ville gripe anledningen til å angripe ICFI.

Steiners bloggside har eksistert i anslagsvis 15 år. Dens politikk – den sjeldne gangen at den engang kommenterer store verdensbegivenheter – er karakterisert av den mest vulgære impresjonisme, opportunisme og et fullstendig fravær av marxistiske og trotskistiske prinsipper. Intervallene mellom artikler postet av Steiner på hans egen bloggside er generelt fire til åtte måneder.

Covid-19-pandemien har ikke framkalt en eneste kommentar. Han har ikke skrevet om eller fordømt genocidet i Gaza. Den eneste artikkelen om Ukraina under Steiners byline ble lagt ut for nesten tre år siden, og den besto av en reaksjonær tilslutning til forsvaret av Ukraina under slagordet nasjonal selvbestemmelse.

Det gjennomgående temaet for Steiners bloggside og det sentrale formålet med dens eksistens er hat mot Den internasjonale komitéen. I hans forsøk på å forpurre arbeidet til ICFI er han beredt til å samarbeide med hvem som helst, uansett hvor reaksjonær deres politikk er.

Denne fiendtligheten er i siste instans forankret i Steiners småborgerlige politikk og antimarxistiske teoretiske oppfatninger. Som mange studentradikale på 1960-tallet utviklet hans teoretiske forestillinger og politiske syn seg under påvirkning av Frankfurtskolen, som Steiner feilaktig antok å være en form for marxisme. Da han i 1970 meldte seg inn i Workers League, forgjengeren til Socialist Equality Party, trodde Steiner at trotskismen på en eller annen måte kunne forenes med freudianisme og Herbert Marcuses forestillinger.

De uløste spørsmålene om politikk og filosofi samhandlet med en ekstrem og svært flyktig subjektivisme som det mest bemerkelsesverdige karaktertrekket ved Steiners urolige personlighet.

Etter noen korte år med aktivitet i trotskistbevegelsen forlot Steiner revolusjonær politikk i 1978 i en alder av 32. Han forlot Workers League og har levd de siste 46 årene av hans liv i middelklassens filistinisme. Steiner var ikke helt fornøyd med hans retrett fra sosialistisk politikk. I kjølvannet av Den internasjonale komitéens splittelse med Workers Revolutionary Party, gjenopprettet Steiner kontakten med hans tidligere kamerater i Workers League. Han bekjente støtte til kampen det hadde ført til forsvar for trotskismen. Steiner var spesielt overstrømmende i hans uttrykk for beundring for David North.

Så seint som i 1999 søkte Steiner på nytt om medlemskap, der han påsto enighet med ICFI og Socialist Equality Party. Men den påfølgende diskusjonen av hans søknad gjorde det klart for SEP at Steiner forble, til tross for hans påstander om lojalitet til ICFI, en middelklasseradikaler, hvis varige forpliktelser for de antimarxistiske forestillingene fra Frankfurtskolen var uforenlige med partimedlemskap.

Denne vurderingen ble bekreftet av Steiners raske forflytting til høyre som respons på hendelsene 11. september og de påfølgende krigene i Midtøsten. Hans mottakelighet for demoralisering, alltid et trekk ved Steiners personlighet, fikk, under påvirkningen av det reaksjonære politiske miljøet, en ondartet karakter.

Steiner berettiget hans endelige brudd med revolusjonær politikk ved å proklamere trotskismens fiasko. Etter å ha fulgt i fotsporene til demoraliserte eks-marxister som omfavnet antikommunismen på 1940- og 1950-tallet, ble trotskismen for Steiner «Guden som sviktet». På den velkjente måten til forbitrede overløpere utviklet han et uforsonlig hat mot tidligere kamerater som forble aktive i revolusjonær politikk. De som opprettholdt sosialistiske prinsipper og avviste opportunistisk politikk ble nå regelmessig fordømt som «kultister». Steiner ser på deres upåklagelige dedikasjon til den sosialistiske saken som både en påminnelse og irettesettelse av hans eget frafall. Han kan ikke rettferdiggjøre hans politikk og livsavgjørelser uten å hate hans tidligere kamerater, spesielt David North.

Trotskij skrev en gang: «I politikk spiller hat den mest avskyelige rollen.» Steiners politiske og moralske nedstigning til villig samarbeid med en agentprovokatør mot Den internasjonale komitéen, selv på bekostning av å undergrave forsvaret for en fengslet ukrainsk kamerat, er en bekreftelse av Trotskijs advarsel.