USAs utenriksminister Marco Rubio besøkte søndag Panama, den lille latinamerikanske staten, for å presse forlangender for amerikansk dominans over Panamakanalen, støttet av Trumps trussel om illegalt å angripe Panama og gjenerobre vannveien.
Panamakanalens transittmyndighet bøyde seg for truslene fra verdens største militærmakt, og sa seint søndag at den ville «optimalisere transittprioriteten» for amerikanske marineskip, mens Bloomberg rapporterte at Panamas president Jose Raul Mulino «forsikret Rubio at amerikanske marinefartøy ville nyte gratis passasje».
Mulino kunngjorde søndag også at Panama ikke ville fornye sin deltakelse i Kinas Belte og Vei-infrastrukturinitiativ, og blir det første landet i Latin-Amerika som gjør det. Han reiste også utsiktene til å si opp Panamas nåværende avtaler med Kina om Belte og Vei-initiativet, som varer ut 2026.
Rubio hoverte over kunngjøringen, og skrev mandag i et X-innlegg, «Gårsdagens kunngjøring fra president Jose Raul Mulino at Panama vil tillate at deres deltakelse i [Kinas Kommunistpartis] Belte og Vei-initiativ utløper, er et stort skritt framover for USA-Panama relasjoner.»
Panamakanalen er verdens nest travleste shippingrute. Opprinnelig konstruert av USA på begynnelsen av 1900-tallet, ble kontrollen overført til Panama i 1999 i henhold til betingelsene i en traktat fra 1977.
Under presidentinnsettelsen den 20. januar truet Trump: «Vi ga [Kanalen] til Panama, og vi tar den tilbake.»
Bare dager seinere bekreftet Trump at han truet å bruke «militær tvang» for å annektere Panama, så vel som Grønland, det arktiske territoriet kontrollert av Danmark. Trump sa: «Vi trenger dem for økonomisk sikkerhet.»
Trump forskanset seg søndag på hans trusler om illegalt å annektere Panamakanalen, før Rubio forlot. «Kina driver Panamakanalen. Den ble ikke gitt til Kina, den ble gitt til Panama, dumt som det var, men de brøyt avtalen og vi kommer til å ta den tilbake, eller noe veldig kraftfullt kommer til å skje,» sa Trump til journalister ved Joint Base Andrews utenfor Washington.
Hans trusler mot Panama er del av hans bestrebelser for å konsolidere kontrollen over de amerikanske kontinentene og deres sentrale vannveier, som del av en militær oppbygging for krig med Kina.
Wall Street Journal bemerket, der avisa kommenterte på Rubios reise: «De fleste av Rubios forgjengere de siste tiårene har besøkt London eller andre store amerikanske allierte på deres første utenlandsreiser. Valget av Panama som hans første stopp reflekterte i hvilken grad Trump har kullkastet amerikanske diplomatiske prioriteringer og refokusert USAs oppmerksomhet på den vestlige halvkula.»
Utenriksdepartementet skrev, i referatet fra møtet mellom Rubio og Mulino: «President Trump har tatt en foreløpig avgjørelse at Det kinesiske kommunistpartiets nåværende posisjon for innflytelse og kontroll over Panamakanalområdet er en trussel mot kanalen og representerer et brudd på Traktaten om permanent nøytralitet og operasjon av Panamakanalen. Utenriksminister Rubio gjorde det klart at denne status quo er uakseptabel, og at foruten umiddelbare endringer, ville det kreve at USA tar nødvendige tiltak for å beskytte sine rettigheter i henhold til Traktaten.»
Påstanden at Panama bryter traktaten er et bedrageri. Panama tillater skip under alle flagg å passere gjennom kanalen, som spesifisert i traktaten. Det Trump søker er fortrinnsbehandling for amerikanske krigsskip, skip og cargo og beslagleggelsen av kanalen for å gjennomføre en blokade av Kina i tilfelle Trump lanserer en illegal og aggressiv krig mot landet.
Trump har grepet som et påskudd for angivelige brudd på traktaten det faktum at cargoterminaler ved endene av kanalen drives av Hutchison Whampoa, en Hong Kong-basert havneoperatør. Tidligere denne måneden kunngjorde Panamas regjering at den hadde satt i gang en revisjon av Hutchisons operasjoner, i tråd med forlangender fra Trump-administrasjonen.
I forkant av hans avreise til Panama hevdet Rubio at Kina har en beredskapsplan for å stenge Panamakanalen i tilfelle krig med USA. «Og hvis regjeringen i Kina i en konflikt forteller dem å stenge Panamakanalen, vil de gjøre det,» sa Rubio. «Og faktisk har jeg null tvil om at de har beredskapsplaner for å gjøre det. Det er en direkte trussel.»
Første juledag postet Trump på Truth Social at «Kinas fantastiske soldater» «kjærlig men illegalt opererer Panamakanalen».
Disse påstandene er en svindel. Hutchison har ingen kontroll over transitt av skip gjennom havnene, og selskapet kunne ikke forhindret amerikanske skip fra å transitere kanalen i tilfelle krig med Kina.
Bruken av militærmakt for å sikre USAs dominans over kanalen er ikke enestående. I 1989 invaderte USA Panama for illegalt å avsette regjeringen til Manuel Noriega, der de drepte 500 panamanere.
Som respons på den uopphørlige amerikanske presskampanjen kommenterte Financial Times: «Panamas regjering og businesselite begynner å få panikk, sa diplomater, der de innser at selv om Trumps retorikk kan være oppflammende, er den amerikanske presidenten og hans allierte seriøse om å presse deres lille land til å gjøre innrømmelser og redusere Kinas tilstedeværelse – selv om det betyr å rive opp juridisk bindende avtaler.»
I et intervju med Politico publisert i løpet av helga reiste Panamas tidligere president Ernesto Pérez Balladares den svært reelle trusselen om en amerikansk invasjon av Panama, der han sa: «Jeg tror det vil være mange, mange ofre på vår side,» sa han, «og internasjonal fordømmelse av USA».