USAs president Donald Trump eskalerte lørdag en global handelskrig med utøvende ordrer som innførte straffetoll mot landets tre største handelspartnere.

Fra og med tirsdag vil USA innføre en toll på 25 prosent på alle importer fra Canada og Mexico. Varer fra Kina, som allerede er underlagt ei lang rekke tollsatser som ble pålagt under den første Trump- og Biden-administrasjonen, vil møte ytterligere 10 prosent toll.

Trump har signalisert at dette bare er første skritt i en breiere innsats for å omforme den globale økonomien, geopolitikken og klasserelasjonene til fordel for amerikansk imperialisme. Ytterligere handelskrigstiltak mot EU og andre land vil bli annonsert seinere denne måneden.

Som det er, tiltakene som ble kunngjort lørdag, vil skake økonomien i Nord-Amerika og verden forøvrig. Canada og Mexico kunngjorde raskt gjengjeldende tollsatser på et breit spekter av amerikanske varer, som under Trumps ordre automatisk vil utløse ytterligere amerikanske tollsatser.

En krig mot arbeiderklassen

Trump har løyet uten stans om hvordan tollsatser fungerer, og hevdet de betales av den utenlandsbaserte eksportøren og vil være smertefrie for amerikanske arbeidere.

Ingenting av dette er sant. Tollsatser betales av det importerende selskapet. Konfrontert med tollsatser som tilsvarer 25 prosent av verdien av varen de importerer vil amerikanske selskaper overføre denne tilleggskostnaden til forbrukerne i form av prisøkninger, eller som konsekvens kansellere deres bestillinger.

I begge tilfeller vil det være katastrofalt for Nord-Amerikas arbeidere. Arbeidere i Canada og Mexico vil miste deres jobber, mens arbeidere i USA vil se en massiv økning av inflasjonen. Amerikanske arbeidere vil også konfrontere kutt av jobber på grunn av gjengjeldende tollsatser – Canada er det største amerikanske eksportmarkedet – og blåsingen i lufta av kontinentale produksjonskjeder utviklet over mer enn tre tiår under Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) og dens Trump-forhandlede etterfølger, Handelsavtalen USA-Mexico-Canada (USMCA).

Tollhevningene vil herje økonomiene i Canada og Mexico, som baserer seg på USA for henholdsvis 77 prosent og 80 prosent av deres eksporter.

En veritabel tsunami av masseoppsigelser og nedleggelser av fabrikkanlegg vil være det umiddelbare resultatet. Premieren i Ontario, hvor Canadas bilindustri er sentrert, har advart om tap av 500 000 arbeidsplasser bare i den provinsen.

Bilproduksjon i Nord-Amerika er svært integrert, med kjøretøy sammensatt av deler som krysser grensene flere ganger. Bilprodusenter vil ikke bare møte en toll på 25 % på ferdige kjøretøy importert fra Canada og Mexico, men også kombinerte tollsatser på komponenter, inkludert de som brukes i kjøretøy som sluttmonteres i USA.

Utbruddet av en nordamerikansk handelskrig kan følgelig ikke bare resultere i nesten umiddelbar nedleggelse av de fleste canadiske og mexicanske bilmonteringsfabrikker og anlegg for produksjon av deler. Det vil massivt forpurre amerikansk bilproduksjon, og sannsynligvis resultere i titusenvis av permitteringer ved amerikanske bilfabrikker innen dager eller uker.

I frykt for et massivt offentlig tilbakeslag gjorde Trump ett enkelt unntak fra hans 25 prosent tollsatser, og begrenset avgiften på importert canadisk energi – først og fremst råolje – til 10 prosent. Canadisk olje står for over 20 prosent av USAs forbruk.

Handelskrig, «America First» og amerikansk imperialismes krig for globalt hegemoni

Trumps handelskrig er følgelig uatskillelig fra den eskalerende krigen mot arbeiderklassen. Den er også forbundet med amerikansk imperialismes drivkraft for å sikre globalt hegemoni gjennom verdenskrig.

Mexico og Canada har blitt målrettet som del av Trumps pådriver for å hevde uhemmet dominans over det nordamerikanske kontinentet. Hans nå realiserte tolltrusler har blitt ledsaget av løfter om å annektere Grønland og Panamakanalen, om nødvendig gjennom militær aksjon; invadere Mexico under påskudd å bekjempe narkotikakarteller; og bruk av «økonomisk makt» for å tvinge Canada til å bli USAs 51. delstat.

Trumps mål er å forberede amerikansk imperialisme for krig med Kina og Russland og økende konflikter med de europeiske imperialistmaktene, ved å konsolidere hans kontroll over det «nære utland». I dette er hans handlinger modellert på Hitlers Anshluss (innlemming) av Østerrike til Det tredje riket i 1938.

Trump leverer et umiskjennelig budskap: Jungelens lov, der makt har rett, råder nå i globale mellomstatlige relasjoner.

Fra et økonomisk synspunkt er Trumps globale handelskrig og erklærte proteksjonistiske America First-mål irrasjonelle. De understreker at den kapitalistiske orden og dens nasjon-stat-system, der den har nådd ei historisk blindgate, raskt faller ned i sosial reaksjon og barbari. USA, som lenge har vært den globale kapitalismens bolverk og fortsatt er den mektigste imperialiststaten og sentrum for global kapitalistisk finans, gjenoppliver den proteksjonistiske strupe-skjærende, gjør-naboen-til tigger politikken som bidro til å utløse den andre verdenskrigen.

Når det er sagt, det er en klar klasselogikk i galskapen.

For det første, ved å skape kaos i den nordamerikanske økonomien håper Trump å plassere selskaps-Amerika i den beste posisjonen til dramatisk å øke arbeiderutbyttingen, mens han bruker Mexicos og Canadas ekstreme avhengighet av det amerikanske markedet for å presse ut maksimale innrømmelser fra USAs kapitalistiske rivaler.

For det andre, i den grad Trump søker å tvinge fram en «reshoring» av produksjon til Amerika, er dette rettet mot å gjenoppbygge Washingtons militær-industrielle kapasitet.

I hans essay fra 1934, «Nationalisme og økonomisk liv», advarte Leo Trotskij at Hitlers påstander at han ville bygge en autarkisk nasjonaløkonomi var «både reaksjonær og fullstendig utopisk … som en sulten tiger har imperialismen trukket seg tilbake inn i sin egen nasjonale hule for å samle seg for et nytt sprang.»

Responsen fra den canadiske styringsklassen

Selv om Trumps handlinger har eimen av desperasjon har de rystet canadisk imperialisme og det mexicanske borgerskapet.

Mens fem millioner mexicanske arbeidsplasser angivelig er direkte avhengige av amerikansk handel forsøkte den mexicanske presidenten Claudia Sheinbaum å nedtone innvirkningen av tollsatsene og bønnfalt om «diskusjon og dialog» med Trump. «Mexico», hevdet hun, «vil ikke ha en konfrontasjon».

Canadas statsminister Justin Trudeau talte til nasjonen seint lørdag. Selv mens han beklaget Trumps handlinger fastholdt Trudeau at Canada er USAs trofaste allierte og at Washington ville ha Canadas fulle støtte hvis de bare ville lange ut mot Nord-Amerikas imperialistmakters felles fiender.

Trudeau erklærte, i en henvendelse til Washington: «Fra strendene i Normandie til fjellene på den koreanske halvøya, fra åkrene i Flandern til gatene i Kandahar [Afghanistan], vi har slåss og dødd sammen med dere i deres mørkeste timer.» Etter Trumps valg i november hastet Trudeau ned til Mar-a-Lago i et desperat forsøk på å blidgjøre den vordende diktatoren.

Det canadiske borgerskapet, herjet av interne konlikter, «opponerer» utelukkende mot Trump fra standpunktet å sikre seg den mest fordelaktige posisjonen innen en USA-ledet Festning Nord-Amerika.

Samtidig vil det, i likhet med Trump, bruke handelskrigen til å intensivere klassekrigen mot arbeiderklassen. Trudeau har allerede blitt tvunget til fratre for å bane vei for en ny regjering, mest sannsynlig ledet av den høyreekstreme Conservative-lederen Pierre Poilievre, som vil implementere Trump-type politikk, fra massive økninger av militære utlegg og kutt av sosiale utgifter, til enorme skattekutt for selskaps-Canada og de rike, og fjerningen av alle regulatoriske begrensninger på kapital.

Verdens arbeidere, foren dere!

De største hindringene for utviklingen av en samlet motoffensiv fra den nordamerikanske arbeiderklassen til forsvar av jobbene, lønningene og sosiale og demokratiske rettigheter for alle arbeidere er de reaksjonære nasjonalistiske fagforeningsbyråkratiene, sammen med deres politiske forfektere og advokater i organisasjonene til middelklassens pseudo-venstre.

De pisker opp nasjonalisme, for å sette arbeidere opp mot hverandre og politisk binde dem til nettopp de kapitalistene som utbytter dem og bruker dem som kanonfôr. United Auto Workers-president Shawn Fain utstedte lørdag en uttalelse som erklærte: «UAW støtter aggressive tollaksjoner for å beskytte amerikanske produksjonsjobber som et godt første skritt for å oppheve tiår med antiarbeider-handelspolitikk.» I mellomtiden erklærte Jagmeet Singh, lederen av det fagforeningssponsede New Democratic Party i Canada: «Nå er tiden for canadiere å stå sterke og stå sammen.»

Arbeidere i USA, Canada og Mexico må ettertrykkelig opponere mot alle forsøk på å samle dem bak deres respektive styringsklasser og regjeringer i den utviklende handelskrigen.

De må med forakt avfeie de rivaliserende falske påstandene fra Trump og Trudeau om at de slåss for «amerikanske» og «canadiske» jobber, og erklære med én stemme: «Dette er ikke vår krig, og vi vil ikke la oss tvinge til å betale for den.»

De må slå kreftene sammen i en forent bevegelse av den nordamerikanske arbeiderklassen, gjennom utviklingen av grunnplankomitéer, uavhengig av fagforeningsapparatet, som del av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Disse komitéene vil organisere motstand mot styringsklassens krav om «ofre» i form av massenedskjæringer, innrømmelser og sletting av offentlige tjenester og sosiale programmer.

Opposisjon mot handelskrig og dens ødeleggende innvirkning på arbeiderklassen må tilføres et sosialistisk internasjonalistisk program, der hovedprinsippene er opposisjon mot imperialistkrig og antiimmigrant sjåvinisme.

Arbeidere i USA, Canada og Mexico må, mens de bygger nye grunnplanorganisasjoner av ekte klassekamp og slåss for å forene deres kamper til en kontinentdekkende massebevegelse for arbeidermakt og et sosialistisk Nord-Amerika, strekke ut til deres klassebrødre og -søstre i Kina, Europa og forbi. Mer enn noen gang: Arbeiderklassens stikkord må bli «Verdens arbeidere, foren dere!»