Etter to ganger å ha stemt med Alternative für Deutschland (AfD) for en brutal politikk for å forsegle grensene mot flyktninger, er de parlamentariske gruppene til den konservative Kristelig-demokratiske union/Kristelig-sosiale union (CDU/CSU) og Det fri-demokratiske partiet (FDP) i Forbundsdagen beredt til å akseptere det høyreekstreme partiet som en regjeringspartner.

Dette er den uunngåelige konklusjonen som må trekkes fra den siste ukas hendelser. Enhver som vedtar forslag og lovverk sammen med et ekstremt høyreorientert parti er også i stand til å regjere med det. CDU-leder Friedrich Merz’ forsikringer om det motsatte, med en holdbarhet på kanskje to uker, gjør ingenting for å endre dette.

Åtti år etter slutten av naziregimet er døra nå vidt åpen for fascistpartiet AfD til å tre inn i de høyeste regjeringskontorene.

CDU/CSU og FDP, sammen med AfD, sørget onsdag for at et forslag til forsegling av Tysklands grenser, i vesentlig grad avskaffelsen av retten til asyl og en betydelig økning av antallet interneringssenger for de som blir deportert, fikk parlamentarisk flertall. Det var første gang i Forbundsdagens historie at ei stor parlamentarisk gruppe gjorde felles sak med fascister.

Fredag forsøkte CDU/CSU, FDP og AfD, der de arbeidet sammen, nok en gang å få vedtatt det såkalte lovforslaget om begrensning av tilstrømmingen. Selv om Sahra Wagenknecht-alliansen (BSW) også hadde talt for tiltaket, mislyktes lovforslaget på grunn av dissentere i deres egne rekker. Signalet var likevel klart: Den mye hyllede «brannmuren» mot AfD eksisterer ikke lenger.

Siden onsdag har titusenvis av mennesker tatt til gatene i mange byer for å protestere. Ytterligere store demonstrasjoner er planlagt denne helga.

Men hvordan kan AfDs framvekst stoppes? Appeller til CDU og CSU vil oppnå like lite som støtte fra Sosialdemokratene (SPD), De grønne eller Die Linke.

Disse partiene bærer faktisk et sentralt ansvar for AfD framvekst. SPD og De grønne motsetter seg ikke AfD og CDUs flyktningagitasjon og deres rasistiske lov-og-orden-kampanje, men besørger den i stedet næring.

Kansler Olaf Scholz ble i oktober 2023 presentert på forsiden av Der Spiegel med uttalelsen: «Vi må endelig deportere flyktninger i en stor skala». Den samme uttalelsen kunne kommet fra AfD.

SPD og De grønne angrep i Forbundsdagen Merz hardt for hans samarbeid med AfD. Men de gjorde det utelukkende fra standpunktet at han kunne oppnådd det samme målet ved å arbeide med dem i stedet for fascistene. De listet opp de mange lovene og tiltakene de har vedtatt for å holde flyktninger borte fra tyske og europeiske grenser. Alt som manglet var at de skulle skryte av de mer enn 31 000 menneskene som har druknet i Middelhavet i løpet av de 10 siste årene som følge av deres politikk for å forsegle grensene.

At disse partiene nå framstiller seg som demokratiets garantister og beskylder Merz for å bryte et tabu, er toppen av hykleri. SPD og De grønne arbeider selv med fascistene i parlamentariske komitéer og på lokale og europeiske nivå.

Samme dag som Merz stemte med AfD mot retten til asyl, vedtok SPD og De grønne sammen med CDU, FDP og AfD en resolusjon om såkalt antisemittisme, som relativiserer Holocaust og kriminaliserer motstandere av genocidet i Gaza!

Det var SPD og De grønne som massivt opprustet Bundeswehr og utplasserte tyske stridsvogner mot Russland, 80 år etter nazistenes utryddelseskrig mot Sovjetunionen. Det var SPD og De grønne som støttet genocidet i Gaza, og det var SPD og De grønne som effektivt avskaffet retten til asyl! Med deres politikk for bankenes og selskapenes interesser har de skapt en sosial katastrofe.

AfD ble bevisst bygget opp og promotert for aggressivt å presse gjennom denne politikken for krig og sosiale kutt. Selv om partiet utnytter sosial elendighet og fortvilelse er det partiet for tysk militarisme og finanskapital i sin reineste form. AfD oppfordrer til en femdobling av krigsbudsjettet og et radikalt skattekutt for de rike. Som gjengjeldelse mottar partiet millioner i donasjoner.

En lignende utvikling finner sted i andre land. Viktor Orbán i Ungarn, Giorgia Meloni i Italia, Geert Wilders i Nederland og Herbert Kickl i Østerrike skylder deres framvekst de samme kalkylene til oligarkene.

Dette er mest åpenbart i USA. Donald Trump bruker demoniseringen av flyktninger som en spak for å bygge en politistat, utplassering av militæret innenriks og mobiliseringen av en høyreorientert mobb. Joe Bidens demokrater motsetter seg ikke dette, fordi de representerer de samme klasseinteressene – Wall Streets og militærets interesser.

Mens Trump fortsatt ble ansett som en outsider da han først vant valg, støtter nå de rikeste og mektigste oligarkene ham. Elon Musk, verdens rikeste mann, har i oppgave å kutte offentlige utlegg med en tredjedel for Trump, det vil si å kutte sosiale utlegg til null. Det er ingen tilfeldighet at Musk er en av de viktigste støttespillerne til AfD-partileder Alice Weidel.

AfD bagatelliserer ikke Hitler fordi partiet avviser den eksisterende sosiale orden. Det bagatelliserer Hitler fordi den kapitalistiske orden bare kan forsvares ved hjelp av fascistmetoder.

Denne innsikten må danne utgangspunktet for kampen mot AfD. SPD og De grønne har helt rett når de beskylder Merz for å forberede en regjering med AfD. Men de vil – som demokratene i USA – gjøre alt de kan for å undertrykke opposisjonen og bevare «orden». De deler programmet for opprusting, sosiale kutt og opprettelsen av en politistat. Også fagforeningene vil støtte dem i dette.

Motstand mot fascistene kan bare komme fra arbeiderklassen. Den vil ikke tillate at arbeidskolleger og naboer blir deportert, deres lønninger desimert, deres jobber slettet, utdanning og helsetjenester privatisert og pensjoner og sosiale ytelser knust. Eksplosive klassekamper er uunngåelige.

Disse kampene må forberedes. De trenger et politisk perspektiv og et lederskap. Det er dette Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, slåss for. SGP er det eneste partiet som stiller i valget til Forbundsdagen som er imot krig, opprusting og sosiale kutt, og som forsvarer alle demokratiske rettigheter, inkludert migranters.

Som den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) tar SGP til orde for den internasjonale arbeiderklassens enhet for å styrte kapitalismen, ekspropriere milliardærene og bygge et sosialistisk samfunn der sosiale behov har forrang foran profittinteresser.