De mange brannene som for øyeblikket raser ute av kontroll i Los Angeles, California, representerer en katastrofe av svimlende proporsjoner. Lokalsamfunn, i seg selv på størrelse med små byer, har blitt slettet fra kartet der mange separate branner, akselerert av sterk vind og tørre betingelser, raskt har overveldet de utilstrekkelige eller ikke-eksisterende mottiltakene som var på plass.
Los Angeles, sete for den amerikanske underholdningsindustrien, er en by kjent for å skape illusjoner. Men bare i løpet av få dager gikk mange av disse illusjonene opp i flammer, og avslørte den absolutt barbariske tilstanden for sosiale relasjoner i det moderne Amerika, og kapitalismens totalt manglende evne til å konfrontere noe sosialt problem: fra klimaendringer til byplanlegging til grunnleggende vannforvaltning. I likhet med Lisboa-jordskjelvet i 1755, som inspirerte Voltaires Candide, vil brannene i Los Angeles ha vidtrekkende innvirkninger på folkelig bevissthet.
Brannbekjempere – hvorav en tredjedel anslås å være ufrie straffedømte arbeidere som tjener så lite som fra 16 til 74 cent i timen – fortsetter å risikere liv og helse for å bekjempe flammene, men deres innsatser har blitt svekket av deres utilstrekkelige antall og mangelen av vanntrykk i hydrantene.
Rundt 179 000 innbyggere har så langt blitt beordret til å evakuere deres hjem, med knappe plasser for dem å søke ly. Fem dødsfall er bekreftet, men mange flere ofre gjenstår å bli oppdaget blant brannruinene. Utallige familier har mistet deres kjæledyr, husholdningseiendeler og verdsatte minner. Millioner vil bli utsatt for den giftige røyken som senker seg over området, med uoverskuelige helsekonsekvenser i årene som kommer.
De verste brannene brøyt ut tirsdag. Palisades-brannen konsumerte raskt mer enn 69 600 dekar og stigende, inkludert praktisk talt hele det kystnære Pacific Palisades-nabolaget, som hadde en befolkning på over 23 000. Eaton-brannen har konsumert 42 900 dekar, inkludert store deler av lokalsamfunnet Altadena. Hurst-brannen i enklaven San Fernando konsumerte 2 700 dekar.
Onsdag brøyt det ut ytterligere to branner: Lidia-brannen, som konsumerte 1 400 dekar, og Sunset-brannen, som konsumerte 170. Torsdag startet Kenneth-brannen, som raskt spredte seg til 3 900 dekar. Både de massive Palisades- og Eaton-brannene er null prosent inneholdt og under kontroll når dette skrives. Ingen av de andre separate brannene er fullt under kontroll, og antallet dekar de dekker endrer seg stadig. Selv om de i noen rapporter kalles «skogbranner» har flammene nådd dypt inn i urbane områder, og har ødelagt historiske bygninger, skoler, monumenter og kirker sammen med hele bolignabolag.
Denne katastrofen som utspiller seg er ikke bare en «natur»-katastrofe, men kapitalismens uunngåelige produkt; eller underordningen av alle sosiale behov til å besørge drivstoff til den imperialistiske krigsmaskina sammen med økonomisk avkastning til Wall Street – krig og profitt framfor å garantere befolkningens grunnleggende sikkerhet, krig og profitt framfor rasjonell byplanlegging, krig og profitt framfor alt.
Los Angeles, et storbyområde som er hjemstavn for mer enn 18 millioner mennesker, er en av verdens fremste byer, inkludert når det gjelder dens rolle i produksjon og utveksling, arbeidsstyrkens mange språk og globale forbindelser, og innflytelsen av dens kulturelle produksjon. Rådgivningsforetaket Oxford Economics rangerte Los Angeles som den sjuende av verdens 1 000 fremste «globale byer», og China Development Institute rangerte byen på åttende plass i verden som et finanssenter. At forutsigbare og forebyggbare branner raser ute av kontroll i en slik by er en tiltale mot hele det globale økonomiske og sosiale systemet.
Klimaendringer, i seg selv et produkt av ukontrollert kapitalistisk utbytting av miljø og omgivelser, har utvilsomt spilt en rolle i Los Angeles-brannene. Lengre tørre sesonger i Sør-California har ikke bare forverret brannfaren, men redusert tilgjengelig vannforsyning og komplisert innsatser for å utvikle mottiltak. En nylig studie fant at menneskeskapte klimaendringer resulterte i en økning på 320 prosent i nedbrente områder i California, fra 1996 til 2021.
Helheten av det politiske etablissementet er ansvarlig for katastrofen. Brannvesenets utilstrekkelige budsjetter, de utilstrekkelige vannforsyningene, den anarkiske og utrygge byggepraksisen – alt dette er Det demokratiske partiets direkte ansvar, som har holdt Los Angeles fast i sitt grep i flere tiår. I demokrat-borgermester Karen Bass’ siste budsjettforslag ble finansmidlene til brannvesenet kuttet med $ 17,6 millioner, mens politidepartementet i Los Angeles i budsjettet fikk en økning på $ 126 millioner, som nå er på $ 2,14 milliarder.
Mer dyptgripende, Los Angeles lider spesielt av det som bare kan beskrives som det motsatte av rasjonell byplanlegging. I flere tiår spredte byen seg tilfeldig i hvilken som helst retning, som det ble diktert av kortsiktige profittinteresser. Denne prosessen har produsert en massiv betongmetropol som stopper helt opp i rushtiden hver morgen og kveld på grunn av en utilstrekkelig transportinfrastruktur.
Konsentrert i områder som den beryktede Skid Row og i rader med telt oppstilt langs gatene, ser en husløs befolkning, så stor at den bare kan anslås i titusentalls, hver dag opp mot åser omkranset av herskapshus skamløst konstruert av de velstående, der mange av dem står tomme store deler av året. Skatter, så vel som prisen på boliger, helsetjenester og grunnleggende nødvendigheter, er notorisk astronomiske.
Det er bemerkelsesverdig at Getty Villa-museet åpenbart, og heldigvis, ble spart da Palisades-brannen feide gjennom området. Tiltakene iverksatt av museet inkluderer vannlagring på stedet, tiltak for regelmessig rydding av kratt og busker, doble vegg-konstruksjoner og toppmoderne isolasjonsteknikker. Man kan ikke bebreide museet for å gå til ekstraordinære lengder for å beskytte sin uerstattelige samling av antikke greske og romerske gjenstander. Men man må spørre: Når slike tiltak er tilgjengelige, hvorfor ble de ikke iverksatt for enhver annen bolig og arbeidsplass i byen?
Dersom Los Angeles hadde satt rikdommen konsentrert innen sine grenser til rasjonell anvendelse, ville faktisk ikke en eneste bygningsstruktur ha brent ned og ikke en eneste person ville ha dødd; fordi ressursene i stedet ville blitt avsatt til i utgangspunktet å forhindre at en farlig brann bryter ut, for å dempe risikoen med overlappende lag av mottiltak og for å reagere besluttsomt ved økt fare.
I året 2025 eksisterer ressursene og den vitenskapelige kunnskapen overalt for å forhindre mye av skadene som følger av branner, flommer, tornadoer, jordskjelv og utbrudd av sykdommer som Covid-19. Slike «naturkatastrofer» er imidlertid i stand til å ødelegge et samfunn som i stedet sluser alle sine ressursene over til grenseløse militærbudsjetter og inn i lommene til groteskt rike oligarker som Elon Musk og Jeff Bezos.
Republikanerne representerer dette oligarkiets interesser, ikke mindre enn hva demokratene gjør. Den innkommende Trump-administrasjonen utgjør, helt spesielt, å invitere en gjeng brannstiftere til å operere et brannvesen. Trumps miljøpolitikk, som inkluderer fullstendig fjerning av alle restriksjoner på selskapsplyndring, illustrerer dominansen av oligarkiets interesser over arbeiderklassens sosiale behov, så vel som over framtidig liv på planeten.
Klimaendringer, sammen med sykdommer som kan forebygges og forutsigbare bykatastrofer, er globale anliggender som krever en global løsning: Et sosialistisk program for rasjonell planlegging, demokratisk tilsyn med produksjonen, og internasjonal koordinering for å stanse og reversere alle nødvendige trender, som inkluderer administrasjonen av alle byer slik at hele arbeiderklassebefolkningens helse, sikkerhet, behov og aspirasjoner er det viktigste.
Mens Los Angeles for tiden kveles av giftig røyk har byen potensialet til å bli et storslått og vakkert sted. Med sosialistisk planlegging kombinert med solskinn året rundt og spektakulære solnedganger over Stillehavet, kan byen virkelig være et paradis på jord for alle innbyggerne, ikke bare for noen få velstående.
Samtidig er anliggendene som blir reist av Los Angeles-brannene universelle anliggender. Alle de fundamentale problemene samfunnet konfronterer er masseproblemer, som krever allokeringen av enorme ressurser på en rasjonell og planlagt måte, på grunnlag av sosiale behov.
Teknologien og produktivkraften finnes allerede. Det som mangler er bare organiseringen av arbeiderklassen under et sosialistisk lederskap i stand til å frigjøre dens enorme progressive og revolusjonære potensial over hele verden.