Det nye året har åpnet med dypere bekymringer for at det nåværende ubehaget i den kinesiske økonomien, verdens nest største, kan være innledningen til en langsiktig deflasjonsspiral som er satt til å bli forsterket av tollsatstiltakene truet av USAs påtroppende president Trump.
Det klareste beviset på tiltakende langsiktige problemer er situasjonen i markedet for statsobligasjoner, på $ 11 billioner, hvor avkastningsrentene [‹yield›] har falt skarpt. En forflytning av investorer over til obligasjoner, som sender deres kurs opp og deres avkastningsrenter ned (de to har en invers relasjon), er et tegn på at de forventer lav vekst i framtiden og deflasjonsbetingelser.
Yield på den 10-årige statsobligasjonen, som i 2013 var i underkant av 5 prosent, falt da handelen startet denne uka til under 1,6 prosent. Det er nå et gap på 300 basispunkter (3 prosentpoeng) mellom kinesiske og amerikanske tiårsobligasjoner.
Omfanget av den deflasjonære trenden ble understreket av månedlige prisdata utgitt i går. Konsumprisveksten var kun opp med 0,1 prosent i desember sammenlignet med året før og ned fra 0,2-økningen i november. Produsentprisene, tatt ved fabrikkporten, har med dette målet falt 2,3 prosent i deflasjonært territorium de siste 28 månedene.
I en rapport om obligasjonsmarkedet publisert onsdag kommenterte Bloomberg: «Stupet, som har dratt kinesiske yields langt under nivåene som ble oppnådd under den globale finanskrisa i 2008 og Covid-pandemien, understreker bekymringen for at beslutningstakerne ikke vil lykkes i å stoppe Kina fra å gli inn i et økonomisk ubehag som kunne vare i flere tiår.»
Det gjøres sammenligninger med det som fant sted i Japan på begynnelsen av 1990-tallet da sprekket av ei eiendomsboble førte til tiår med stagnasjon som landet aldri har kommet seg fra.
Bloomberg-rapporten bemerket at det var betydelig at Kinas ti største meglerfirmaer alle hadde produsert forskning om Japans «tapte tiår».
Situasjonen i Kina er potensielt enda mer alvorlig. Dette er på grunn av okonomiens større omfang og dens rolle i den globale økonomien som hovedmotoren for vekst det siste halvannet tiåret.
Dens problemer har blitt forverret av den økonomiske krigføringen som nå råder, utløst av antiKina-tiltakene iverksatt av USA. Disse vil bli forsterket av den påtroppende Trump-administrasjonen som har truet med å innføre tollsatser på 60 prosent på alle kinesiske varer.
Bloomberg-rapporten bemerket at kinesiske markeder hadde gått inn i 2025 «på en knivsegg».
Dette kommer ikke bare til uttrykk i fallet i obligasjonenes yield, men også i den fortsatte nedgangen i aksjemarkedet. CSI 300-indeksen er ned med rundt 4 prosent siden starten av året, etter å ha tapt mer enn 30 prosent fra toppnivået i 2021. Offshoreverdien av renminbi har falt til et nesten rekordlavt nivå.
Fallet i valutaens verdi, som sentralbanken presser på for å stanse, er det direkte resultatet av tolltiltakene varslet av Trump. Synet i markedene er at finansmyndighetene må senke den offisielle verdien av renminbien for å motvirke effekten av Trump-tiltakene ved å gjøre eksportene billigere.
Sentralbanken prøver imidlertid å holde linja fordi den frykter at enhver devaluering av valutaen vil utløse en kapitalutstrømming fra Kina.
I en uttalelse utstedt på mandag, sa sentralbanken, som fastsetter en daglig offisiell valutakurs, at den «resolutt vil beskytte seg mot risikoen for overskridelse av valutaveksling og opprettholde den grunnleggende stabiliteten» til renminbi.
Den sa erfaringen av «flere runder med økning og senkning» viste at den hadde «tilstrekkelige» verktøy for å gjøre dette.
Bortsett fra bekymringer om kapitalutstrømming er sentralbanken redd for at dersom verdien av renminbi faller, og dermed gjør kinesiske varer billigere i verdensmarkedene, vil dette bare føre til ytterligere angrep fra USA og også fra Europa.
Men presset fra finansmarkedene for en devaluering fortsetter til tross for sentralbankens uttalelser.
Financial Times rapporterte at ledende tjenestemenn ved de to viktigste aksjemarkedene, i Shanghai og Shenzhen, også har intervenert. De holdt møter sist helg for å forsikre investorer om at Kinas økonomi ble støttet av «solide fundamentals og motstandskraft».
Men slike forsikringer vil sannsynligvis ikke føre mye med seg. Den rådende oppfatningen i finanskapitalens verden er at staten må iverksette langt mer radikale tiltak enn den har gjort til nå, for å styrke den innenlandske økonomien via økte forbruksutlegg.
Noen tiltak har blitt igangsatt de siste månedene, deriblant en lempelse av pengepolitikken, begrenset lettelse av gjeldsbyrden på lokale myndigheter og noen tiltak for å løfte forbrukerutlegg.
Regjeringen kunngjorde denne uka utvidelsen av et subsidieprogram de introduserte i fjor som ga penger til kunder som byttet inn gamle apparater som klimaanlegg og vaskemaskiner for nye. Tilskuddsprogrammet er utvidet til å omfatte varer som mikrobølgeovner, riskokere og oppvaskmaskiner, så vel som smarttelefoner og nettbrett som koster mindre enn 6 000 renminbi.
Ifølge finansdepartementet vil programmet koste 81 milliarder renminbi ($ 11 milliarder) i 2025.
Ordningen har allerede hatt en viss betydning for å øke forbruk. Handelsdepartementet har sagt at 36 millioner mennesker brukte ordningen i fjor til å kjøpe nye apparater. Men dette er en liten del av markedet i et land på 1,4 milliarder, og effektene er kun kortsiktige.
Og som Financial Times (FT) rapporterte, «totale salg steg bare med 3 prosent i november, og bommet på forventningene og gjenantente bekymringer om tempoet i forbruksvekst, mens eiendomsdata viste det største fallet i nye boligpriser siden 2015, og en dypere nedgang av eiendomsinvesteringer.»
Finanskapitalen ser etter det som har blitt kalt en «stor bazooka» rettet mot den innenlandske økonomien. «Når det gjelder viktige ting å se etter i 2025... vi tror investorer trenger å se mer angående forbruk,» sa Winnie Wu, sjefstrateg for Kina-aksjer i Bank of America, til FT.
Men mens regjeringen har vært villig til å innføre noen marginale tiltak og president Xi Jinping har pekt på behovet for å løfte forbruket i nylige taler og bemerkninger, er den ikke beredt for å innføre den typen storstilte stimuleringstiltak den tidligere gjorde, i frykt for at dette bare vil forverre gjeldsproblemer.
Forøvrig opererer den i et svært usikkert økonomisk miljø gitt Trumps tollsatstrusler og USAs intensivering av økonomiske krigføringstiltak i Biden-administrasjonens døende dager.
I den siste beslutningen fra Washington denne uka plasserte Pentagon flere selskaper på ei liste over selskap ansett å ha koblinger til det kinesiske militæret. Disse inkluderte sosialmedie og spillgiganten Tencent, CATL, verdens største produsent av batterier til elektriske kjøretøy, og COSCO, Kinas største shippingfirma og et verdens største, blant andre. Det er nå 134 selskaper på lista.
Pentagon-lista medfører ingen sanksjoner, men er et sikkert tegn på at de navngitte firmaene blir målrettet for ytterligere handling.
Alle de tre selskapene benektet forbindelser med militæret, og Tencent insisterte at det var «klart et feiltak» og ville samarbeide med forsvarsdepartementet for å «rette opp enhver misforståelse». CATL sa at de aldri hadde engasjert seg i militærrelatert virksomhet. COSCO sa ingen av deres selskaper var involvert i militæret, og ville forsøke å «avklare saken» med amerikanske myndigheter.
Men Pentagons handlinger er ikke resultatet av feiltak eller en misforståelse. Det amerikanske militærapparatet er en av de mest høyrøstede forfekterne for holdningen at Kinas økonomiske og teknologiske framskritt, uavhengig av om det er en direkte militær tilknytning, i seg selv er en trussel for USA.
Oppføringen av CATL på lista indikerer noen av motsetningene som vil oppstå der den økonomiske krigen intensiveres. Som et resultat av deres økende salg – CATL er en leverandør til Tesla – utarbeidet selskapet planer for en sekundær børsnotering i Hong Kong, med en børslisting (IPO) ment å gi det tilgang til offshore-fond der det ekspanderte sine internasjonale operasjoner.
De amerikanske selskapene Goldman Sachs, Bank of America, JPMorgan og Morgan Stanley har blitt rapportert å ha uttrykt interesse for å støtte børsnoteringen. Tidligere tjente amerikanske banker betydelig på slike avtaler. Men om de skulle gjøre det etter Pentagons oppføring kan de bli beskyldt for å undertegne aksjer for et selskap med tilknytninger til det kinesiske militæret som angivelig dermed er en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet.
Tilbake i 2021 kunne det kinesiske forbrukerelektronikkelskapet Xiaomi iverksette rettssaker for å få seg selv fjernet fra Pentagon-lista. Det argumenterte med suksess for at investeringen i 5G og kunstig intelligens, grunnen til at det ble inkludert, var det alle andre selskaper gjorde.
Ingen tvil om at de sist navngitte selskapene vil prøve å ta samme vei. Men fire år seinere har den økonomiske krigen mot Kina blitt styrket kvalitativt og vil bli enda mer intens under Trump.