USAs påtroppende president Trump har langet ut mot en rapport som hevder at hans overgangsteam har diskutert å nedskalere hans omfattende tollsatsplaner til å dekke bare utvalgte varer eller avgjørende importer, som «falske nyheter».
Rapporten, publisert i Washington Post på mandag, refererte tre anonyme personer «kjent med saken», som sa diskusjonene i stedet for en generell tolldekning var sentrert om «å pålegge dem bare visse sektorer som anses å være avgjørende for nasjonal eller økonomisk sikkerhet.» Dette ville representere et skifte fra kunngjøringene i Trumps valgkamp.
Kildene sa ingen endelige avgjørelser var truffet og at planleggingen var åpen.
Trump har truet med tollsatser fra 10 til 20 prosent på alle importer og en tollsats på 60 prosent på varer fra Kina.
Post-rapporten sa at selv om den «framkommende planen» ville være mindre enn de mest vidtrekkende aspektene ved Trump-agendaen, ville det «fortsatt være sannsynlig at den ville snu opp ned på global handel og få store konsekvenser for den amerikanske økonomien og forbrukerne».
Der han responderte på artikkelen på hans Truth Social-nettside sa Trump at de såkalte anonyme kildene ikke eksisterer. Artikkelen «hevder feilaktig at min tollsatspolitikk vil bli redusert. Det er feil. Washington Post vet at det er feil. Dette er bare nok et eksempel på Falske Nyheter.»
Under hans valgkamp sa Trump at «tollsats» er det «vakreste ordet i ordboka», og han har siden hans valgseier opprettholdt denne retorikken. Forrige uke la han ut på hans sosialmedienettsted: «Tollsatsene, og Tollsatsene aleine, skapte denne enorme rikdommen for vårt Land … Tollsatser vil betale ned vår gjeld, og GJØRE AMERIKA RIKT IGJEN.»
Det er en brei forståelse i økonomi og finanskretser, også blant de voksende seksjonene av finans- og selskapsoligarkiet som støtter Trump, at dette er tull og tøys. Det kan ikke bli noen tilbakevending til president McKinley’s tollpolitikk fra 1890-tallet, som Trump har framhevet som hans modell.
Som et utgangspunkt, minst 50 prosent av importene til USA er komponentdeler av det endelige produktet. Noen varer kan passere over USAs grenser så mange som syv eller åtte ganger under deres produksjonsforedling. Med andre ord, Trump-tiltakene ville tilsvare å pålegge en avgift på en komponent der den passerer fra et område av en fabrikk til et annet, om produksjonsoperasjonene ble utført under det samme taket.
Dessuten, i stedet for å betale ned gjeld vil tollsatser virke til å presse opp prisene og dermed forhindre Federal Reserve fra å foreta ytterligere rentekutt. Med rentehevingene iverksatt fra 2022 nærmer den årlige renteregninga på statsgjelda, nå nesten $ 36 billioner, seg raskt $ 1 billion.
Ifølge ett anslag ville en universell tollsats på 20 prosent reise $ 3,3 billioner fra 2025 til 2034. Det vil si, beløpet dekker ikke engang renteregninga på statsgjelda pådratt i denne perioden, enn si å redusere gjeldsberget.
Trumps slangeoljeuttalelser om tollsatsenes underverker tjener imidlertid en bestemt politisk hensikt. De er innrettet på å fyre opp de regelrette fascistelementene i han base med påstanden at Amerika har blitt ranet av resten av verden, og villede de titalls millioner flere som stemte på ham på grunn av deres fiendtlighet mot demokratene.
Mens de er vel inneforstått med at hans tollsatsuttalelser er totalt irrasjonelle, svinger selskaps- og finansmaktene, alle av dem, fra Elon Musk og ned, inn bak Trump, selv om de er involvert i komplekse, sammenkoblede globale økonomiske og finansielle operasjoner, fordi de vet at han er et instrument for å gjennomføre det de anser som en nødvendig agenda.
Programmet Making America Great Again har to sammenflettede komponenter: Det å føre økonomisk krigføring mot amerikanske rivaler på globale markeder og forfølgelsen av klassekrig mot arbeiderklassen hjemme.
Selv før Trump er innsverget har tollsatstruslene en vesentlig innvirkning. Selv om de offisielt for det meste forblir tause er EU-tjenestepersoner engasjert i intense diskusjoner og gjør deres kalkyler for hvordan de skal reagere – hvorvidt de skal forfølge en innordning ved å tilby å kjøpe flere amerikanske varer eller foreta gjengjeldelser.
Selskaper prøver febrilsk å gjøre justeringer. I en rapport på slutten av fjoråret bemerket Bloomberg at bare trusselen om universelle tollsatser «utløser en kaving som etterlater det globale handelssystemet utsatt for flaskehalser, påselt høyere kostnader og sårbart for forstyrrelser dersom et økonomisk sjokk skulle komme».
Artikkelen bemerket et funn fra en Oxford Economics-rundspørring av 156 vesentlige virksomheter utført i begynnelsen av desember. Rundt 65 prosent av respondentene sa en global handelskrig utgjorde en svært betydelig risiko for den globale økonomien i løpet av de to neste årene, sammenlignet med 38 prosent som pekte på et direkte Russland-NATO-oppgjør og 14 prosent som refererte en Kina-Taiwan-konflikt.
Frykten for hva Trump Mark 2 vil bringe er mest skarpt gjenspeilt i Kina. Ledende tjenestemenn på børser har holdt møter med store internasjonale investorer for å forsikre dem om økonomiens stabilitet. Sentralbanken har bekreftet sin besluttsomhet for å holde valutaen stabil til tross for den dramatiske økningen av tollsatser truet av Trump.
Som World Socialist Web Site har forklart, Trumps tiltredelse til makten ikke et avvik, men har dype objektive røtter i en fundamental omstilling av den politiske overbygningen med samfunnets underliggende klasse og økonomiske relasjoner – den totale dominansen av en håndfull oligarker.
Deres formuer er imidlertid basert på den enorme veksten av finansiell parasittisme, reflektert i stigningen og stigningen av aksjemarkedet til uforlignelige høyder. De amerikanske markedene har erfart en økning på mer enn 40 prosent de to siste årene, og Wall Street’s markedsverdi utgjør nå 75 prosent av den globale totalen.
Denne fabelaktige rikdommen består, i all hovedsak, av fiktiv kapital. Det vil si, den er ikke som sådan en økning i reell rikdom, men et krav på kilden til reell rikdom, som er merverdien utvunnet fra arbeiderklassen.
En kollaps av dette korthuset vil derfor utløse vesentlige klassekonfrontasjoner. Sjokket som ble levert arbeiderklassen av krisa i 2008 var bare et forspill. Oligarkiets respons på ei slik krise vil være å kreve iverksetting av diktatoriske tiltak mot arbeiderklassen, som, sammen med økonomisk krig mot resten av verden, Trump har gjort til den sentrale planken i hans administrasjon.