USAs påtroppende president Donald Trump talte tirsdag på en pressekonferanse, nominelt om økonomisk politikk, hvor han truet med å bruke militær makt for å annektere Panamakanalen og Grønland. Han sverget å tvinge fram annekteringen av Canada gjennom økonomisk press og tvinge Europa til å doble deres militære utlegg for å motta «beskyttelse» fra USA.

«Vi kommer til å endre navnet på Mexicogulfen til Amerikagulfen,» sa Trump. Da han ble spurt om han ville vurdere å bruke «militært press» for å annektere Panama og Grønland, svarte Trump at det ville han, og la til: «Vi trenger dem for økonomisk sikkerhet».

Spurt av en reporter om å forklare hans tidligere referanser til Canada som den «femti-første delstaten», forskanset Trump seg på hans annekteringstrusler og ba om å «bli kvitt den kunstig tegnede linja» mellom Canada og USA.

Trump nektet også å utelukke et fullskala amerikansk angrep på Iran, og truet med krig i hele Midtøsten med mindre palestinerne gir opp motstanden mot Israel, og sa: «Alt helvete vil bryte ut.»

Under valgkampen appellerte Trump til folkelig motstand mot Ukraina-krigen, og beskyldte Biden for å ha startet «den tredje verdenskrig» og framhevet den massive nedgangen i arbeideres levestandarder samtidig med ei spinnende levekostnadskrise forsterket av krigene mot Russland og i Midtøsten.

Nå som han er i ferd med å overta presidentskapet gjør Trump klart de sanne målene for hans administrasjon, som vil bli viet til krigføring av en enestående skala. Hans kritikk av krigen i Ukraina er forankret i taktiske konflikter innen styringsklassen. Hans trussel, «Alt helvete vil bryte ut» i Midtøsten, gjorde det klart at hans administrasjon vil være en av daglig eskalerende krise og global krig.

Avgjørende for Trump-administrasjonens streben etter globalt hegemoni er innsatsen for å reorganisere de amerikanske kontinentene under USAs direkte dominans, etter modell av Hitlers Anschluss (tilslutning) av Østerrike til Tyskland i 1938. Trump søker å støtte opp USAs maktbase i dets nære utland, som blir ansett som avgjørende for å projisere makt mot amerikansk imperialismes viktigste rival: Kina.

Canada og Grønland, med deres betydelige mineralressurser, energiforekomster og tilgang til arktiske sjøveier, er avgjørende for denne innsatsen, det samme er Panamakanalen, et sentralt strupepunkt mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Trump erklærer at æraen der amerikansk militarismes operasjoner vil være bundet av juridiske begrensninger eller fikenbladet av «folkeretten» er over. Fra nå av er det jungelens lov der «de sterke gjør hva de vil, og de svake lider det de må».

Trumps bemerkninger utgjør dødsstøtet for alle påstander om at den imperialistiske tidsalderen er over. Imperialismen, som den russiske revolusjonære og marxistteoretikeren Vladimir Lenin forklarte, utgjør kapitalismens høyeste stadium. Den massive konsentrasjonen av rikdom i et snevert finansoligarki og monopolers dominans av det økonomiske liv er uatskillelig fra driftkraften for annektering og kolonial dominans.

Det andre Trump-presidentskapet er fullbyrdelsen av over tre tiår med kontinuerlig imperialistkrig initiert etter oppløsingen av Sovjetunionen, med siktemålet å sikre USAs økonomiske og militære hegemoni. George H.W. Bush proklamerte «Den nye verdensordenen» der det ikke skulle være noen begrensninger på amerikanske imperialismes uhemmede dominans av verden.

I løpet av de påfølgende tiårene invaderte USA Irak to ganger, brøyt opp Jugoslavia i småstater, invaderte og okkuperte Afghanistan, destabiliserte og styrtet regjeringene i Libya og Syria, provoserte fram en krig med Russland over Ukraina, og er midt i omorganiseringen av Midtøsten gjennom krig og genocid.

Gjennom hele denne perioden kledde USA sine essensielt rovgriske mål i, alternativt, språket om «menneskerettigheter» og «nasjonal selvbestemmelse», eller, som George W. Bush gjorde da han lanserte krigen mot terror, som en respons på «terrorisme». Men Trump gir avkall på altruistiske eller defensive påskudd for amerikansk imperialismes operasjoner. Amerika har det største, mektigste militæret og vesentlig økonomisk makt, og disse vil bli brukt til å utvinne det som essensielt sett er imperial tributt fra deres «allierte», kombinert med territoriell ekspansjon og annektering.

Trumps utsagn om å annektere Grønland, Panama og Canada og tvinge USAs europeiske allierte til å betale beskyttelsespenger, ble presentert innen rammeverket av en global kamp, spesielt mot Kina.

Med dette underbygget Trumps pressekonferanse ordene fra en Trump-rådgiver, som forklarte logikken bak hans trusler til Washington Post. Post skrev: «Det overordnede oppdraget med å kontre Russland og Kina er den røde tråden som binder sammen Trumps kommentarer om Canada, Mexico, Grønland og Panama.»

Ryan Berg, en analytiker ved tankesmia CSIS, sa til Post: «Det er bekymring for kinesisk påvirkning på kanalen og amerikanske operasjoners pålitelighet,» og han la til: «Den kan bli en av hovedrutene for å distribuere amerikanske marinefartøyer fra Atlanterhavet til Stillehavet i en beredskapssituasjon der vi har nasjonale sikkerhetsinteresser – som eksempelvis Taiwan.»

Som en bekreftelse av denne vurderingen erklærte Trump på hans pressekonferanse: «Kina opererer Panamakanalen.» Han la til: «Panamakanalen ble bygget for vårt militære.»

Trump bekreftet på tilsvarende måte rapporten publisert i Financial Times i desember, at hans trusler om å avskjære militærhjelp til Ukraina er basert på et forsøk på å få USAs NATO-allierte til å doble deres militærutlegg.

FT rapporterte at Trump vil «kreve at NATOs medlemsland øker deres forsvarsutlegg til 5 prosent av BNP, men planlegger å fortsette å levere Ukraina militærhjelp».

Trump erklærte på hans pressekonferanse: «Europa er inne med en liten brøkdel av pengene vi er nå. ... Jeg sa, dere må betale regningene deres. ... Jeg mener NATO må ha 5 prosent ... de burde være på 5 prosent, ikke 2 prosent. … Hvis vi ikke betaler regningene våre, vil da USA beskytte oss mot Russland? … hvis du ikke betaler, mener du at du er en kriminell. ... Hvis du er en kriminell, vil vi ikke beskytte deg.»

Trump presenterer hans politikk overfor Europa i form av en beskyttelsesbusiness, der den globale krigen mot Russland og Kina er rammeverket for å presse ut tributt fra USAs «allierte», som i tiltakende grad blir behandlet som vasallstater.

Trumps pressekonferanse bekrefter vurderingen gjort av den russiske revolusjonæren Leo Trotskij, som i 1928 erklærte:

I kriseperioden vil USAs hegemoni operere mer fullstendig, mer åpent og mer hensynsløst enn i boomperioden. USA vil forsøke å overvinne og komme seg ut av sine vanskeligheter og plager først og fremst på Europas bekostning, uavhengig av om dette skjer i Asia, Canada, Sør-Amerika, Australia eller i Europa selv, eller om dette foregår fredelig eller gjennom krig.

Trotskij advarte deretter, i 1934:

Amerikansk kapitalisme er opp mot de samme problemene som i 1914 presset Tyskland ut på krigsstien. Er verden delt? Den må omfordeles. For Tyskland var det et spørsmål om å «organisere Europa». USA må «organisere» verden. Historien bringer menneskeheten ansikt til ansikt med vulkanutbruddet av amerikansk imperialisme.

Trotskijs ord er enda mer betimelige nå enn da de ble skrevet. Amerikansk imperialismes «vulkanutbrudd» vil samtidig bli et utbrudd av klassekrig. Arbeiderklassen vil bli tvunget til å betale for Trumps økonomiske og militære krigføring, og arbeidere vil være de som blir sendt for å slåss og dø, hvorvidt det er i Panama, Mexico, Ukraina eller Taiwan.

Det er av denne grunn at kampen mot krig, som med kampen for å forsvare demokratiske rettigheter, må bli basert på arbeiderklassens kamp for å forsvare dens sosiale og økonomiske interesser basert på et program for sosialisme.