Potensielle planer for amerikanske militæroperasjoner i Mexico har dukket opp i media etter at USAs påtroppende president Donald Trump lovet å utpeke mexicanske narkotikakarteller som «utenlandske terroristorganisasjoner».
På et høyreekstremt AmericaFest-stevne 22. desember lovet Trump å gjøre betegnelsen «umiddelbart» som del av «ei historisk liste over utøvende ordrer» han vil signere etter hans innsettelse den 20. januar.
I henhold til loven om Autorisasjon for bruk av militærmakt fra 2001, ville dette trinnet besørge det juridiske rammeverket, ikke bare for økonomiske og kriminelle straffer, men også for militære operasjoner i Mexico, som bemerket av The Independent.
Basert på diskusjoner med embetspersoner i overgangsteamet fulgte Rolling Stone opp med å rapportere om militære planer som allerede har blitt presentert for Trump for hans vurdering, som «inkluderte luftangrep på kartellinfrastruktur, attentat på kartell-ledere og trening av mexicanske styrker» så vel som «hemmelige operasjoner og patruljerer like over grensa for å stoppe strømmen av narkotika over grensa.»
Magasinet spurte aktivt og pensjonert militært personell hvordan en slik operasjon ville se ut. Flere sammenlignet en potensiell offensiv for å avvikle lederskapet av narkotikakarteller med amerikanske kriger i Midtøsten. En veteran sa: «Det er Irak på nytt. Du skal finne og fikse HVT [høyverdimål] og deretter begynne å sløye nettverkene. Ta ut nøkkellederne, og det de kommer til å gjøre etter det er at de bare skal drive mellomledelsen rett av slagmarka.»
Trump har argumentert at det må føres en krig for å forhindre karteller fra å kontrollere amerikanske byer og stoppe overdosedødsfall. De gjennomskuelige målene med å utpeke karteller som «terroristorganisasjoner» av regjeringen som er mest involvert i krigsforbrytelser og terrorisme er imidlertid godt kjent for de som er familiære med «krigen mot terror». Trump anser karteller som et nytt overordnet påskudd basert på løgner, som «masseødeleggelsesvåpnene», Al Qaida eller Taliban, for å føre angrepskriger i utlandet og eskalere angrep på demokratiske rettigheter hjemme.
Som del av hans planer for massedeportasjoner presenterer Trump arbeiderklassens migrantmiljøer i USA og innkommende bølger av migranter som flykter fra den økonomiske og sosiale ødeleggelsen forårsaket av et århundre av imperialistisk undertrykkelse, som en demografi gjennomsyret av kriminelle organisasjoner – påstander som fullstendig motbevises av statistikk.
Samtidig ønsker hans administrasjon å sette en presedens for å fornye Washingtons lange og blodige historie med militære invasjoner i løpet av 1800- og 1900-tallet, som et middel til å stramme inn kvelertaket over amerikansk imperialismes sentrale geostrategiske underbuk og kilde til naturressurser og billig arbeidskraft.
De underliggende årsakene ble oppsummert i World Socialist Web Site’s nyttårserklæring:
Trumps oppildnende uttalelser om å overta Panamakanalen, kjøpe Grønland og trusler om å utplassere militæret til Mexico, eksemplifiserer den innkommende administrasjonens imperialistiske ambisjoner. Følgekonsekvensen av Trumps «America First»-nasjonalisme er en global politikk for «Fortress America», der kontroll over den vestlige halvkula blir ansett som essensiell i den utviklende konfrontasjonen med Kina.
I likhet med hvordan selskapsmedia dekket Irak- og Afghanistan-krigene, ignorerer Rolling Stone-rapporten og andre om emnet disse gjennomskuelige målene, og tar for gitt målene som er bekjentgjort av vordende regjeringstjenestepersoner. Som sådan refererer magasinet kommentarer som kritiserer en potensiell invasjon bare i form av å være en ineffektiv strategi for å bekjempe kartellene som kunne slå tilbake politisk for amerikansk imperialisme.
Slike uttalelser uttrykker frykt for at massakren av arbeiderklasse- og fattigfamilier i mexicanske byer ødelagt av amerikanske bombekampanjer og raid, vil være drivstoff for voksende antiimperialistiske og antikrig sentimenter i regionen og innad i USA, på toppen av det pågående amerikansk-israelske genocidet i Gaza.
Men Trumps kabinettnomineringer, som tidligere Green Beret og CIA-operatør Ronald Johnson som ambassadør til Mexico, gjør det klart at dette ikke er tomme trusler.
Flere regjeringsutnevnelser har godkjent ideen, inkludert Mike Waltz, nominert til nasjonal sikkerhetsrådgiver, som i kraft av hans rolle som kongressmedlem introduserte lovgiving for å autorisere militærmakt mot narkotikakarteller, og oppfordret til å «behandle dem som ISIS».
Den potensielle ødeleggelsen av et USA-ledet angrep, enten det har mexicanske myndigheters velsignelse eller ikke, kan ikke overvurderes. Den mexicanske regjeringen, som arbeider med amerikanske våpen og opplæring under Mérida-initiativet, lanserte allerede i 2006 en krig som ikke har klart å stoppe kartellenes operasjoner, samtidig som den har etterlatt anslagsvis 450 000 døde og 100 000 savnede, og har kostet utallige milliarder dollar. Drapsnivåene er fortsatt nært rekordhøye.
Tilsvarende har to tiår med USA-ledede kontra-opprørskriger i Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria og Jemen ødelagt hele samfunn og resultert i opptil 940 000 direkte dødsofre og 4,7 millioner indirekte dødofre, ifølge Brown University Watson Institute.
Rolling Stone framhever også muligheten for represalier fra karteller mot både de 1,6 millioner amerikanske statsborgerne som bor i Mexico og mål i USA.
Trumps planlagte angrep på migranter, og trusler om handelskrig og militær aggresjon ryster grunnlaget for borgerlig styre i alle land i regionen, og gjør klart deres manglende evne til å opponere mot imperialisme.
Mexicos borgerlig-nasjonalistiske president Claudia Sheinbaum har respondert på Trumps militære trusler, så vel som hans trusler om å innføre ødeleggende handelstollsatser, med slagordet «Samarbeid ikke underordning» – like absurd som det ville hørtes ut om det ble brukt av Polen i 1939 mot Hitler.
Den 23. desember, med henvisning til den samme fascisttalen fra AmericaFest, avspilte Sheinbaum et videoklipp av Trump der han kalte henne «ei nydelig, fantastisk kvinne, president Sheinbaum, ei fantastisk kvinne».
«Jeg takker ham for at han refererte til meg på denne måten,» sa hun og understreket hvordan Trump «ber om støtte på migrasjon og andre spørsmål, og så er det en annen del der han snakker om å definere kartellene som terrorisme, men han snakker aldri om en intervensjon i Mexico. Aldri.»
Slike forsøk på å minimere militære trusler fra den påtroppende fascisten og commander-in-chief for et naboland med det mektigste militæret i historien og ansvarlig for utallige krigsforbrytelser og aggresjoner over hele verden er intet mindre enn kriminelt. USA tok mer enn halvparten av Mexicos territorium under krigen fra 1846 til 1848, og har invadert nabolandet minst 10 ganger.
Men uten å tro på hennes egne ord har Sheinbaum respondert med den ene innrømmelsen etter den andre. Sist fredag trakk Sheinbaum tilbake tidligere advarsler om at hennes administrasjon ville nekte å ta imot deporterte ikke-mexicanere. «Vi tar imot dem her,» sa hun.
Denne kuvendingen følger kunngjøringen at hennes administrasjon planlegger å være vertskap for en konferanse av latinamerikanske utenriksministre for å presse andre land til å akseptere deporterte fra USA, med mexicanske tjenestepersoner som effektivt fungerer som utsendinger for Trumps utenriks- og hjemlandssikkerhetsdepartementer.
Sheinbaum har også eskalert bestrebelsene til hennes forgjenger Andrés Manuel López Obrador for å frakoble den mexicanske økonomien fra Kina og bedre betjene Washingtons geopolitiske forlangender. Den 1. januar iverksatte Mexico 19 prosent toll på importerte produkter kjøpt på digitale plattformer fra land uten kommersielle avtaler, og rammet hovedsakelig de kinesiske plattformene Shein og Temu. Dette fulgte en 35 prosent toll på tekstilprodukter, hovedsakelig fra Asia.
Sheinbaums bankerotte respons viser at opposisjon mot Trump ikke kan baseres på noen form for borgerlig nasjonalisme eller noe prosjekt for «globalt sør-enhet». I likhet med de andre «rosabølge»-variantene i Latin-Amerika – fra Maduro i Venezuela, til Lula i Brasil og Petro i Colombia – kapitalistregjeringen i Mexico representerer interessene til den amerikanske imperialismens kapitalistiske klienter, som underordner alle demokratiske spørsmål til å tiltrekke seg investeringer, kreditter og markedsadgang. Genuin opposisjon kan bare komme fra en revolusjonær sosialistisk arbeiderklassebevegelse, som forener arbeidere over hele Nord-, Sentral- og Sør-Amerika for å få slutt på imperialisme og det kapitalistiske profittsystemet.