I dag, 6. januar 2025, vil den amerikanske Kongressen sertifisere Donald Trumps seier i 2024-presidentvalget, det siste prosedyresteget før fascisten og ekspresidenten på innvielsesdagen 20. januar returnerer til Det hvite hus.
Demokrater og republikanere i Kongressen vil nesten enstemmig sertifisere Trumps valgseier, ved en formell seremoni ledet av visepresident Kamala Harris, Trumps beseirede opponent i valget, på fireårsdagen for det mislykkede kuppforsøket 6. januar 2021.
På den dagen, for alltid etset inn i amerikansk historie, oppfordret en president beseiret ved valglokalene til et voldelig opprør for å bli sittende i strid med det amerikanske folkets stemmer. Dette var ikke en spontan protest, men en koordinert bestrebelse for å kidnappe og drepe Trumps politiske opponenter, forpurre sertifiseringen av valgdelegatenes stemmer og påtvinge Trump som en ikke-valgt diktator.
Kuppet mislyktes, ikke på grunn av noen motstand fra Biden og demokratene, men på grunn av uerfarenheten og inkompetansen til hans vordende stormtropper i militser som Proud Boys og Oathkeepers.
Da Adolf Hitlers naziparti iscenesatte et mislykket kupp i München, hans «ølhall-putsch» i 1923, tok det ham 10 år å gjenvinne seg etter fiaskoen og komme til makten. I januar 1933 var han kansleren valgt av kapitalistklassen for å ødelegge den mektige tyske arbeiderklassens organisasjoner og etablere fascistdiktaturet som gikk hen til å lansere den andre verdenskrigen og utføre Holocaust og andre genocidale forbrytelser.
Trump har krevd bare fire år for å gå fra politisk ydmykelse og skam til å komme tilbake til makten som den uimotsagte lederen av et Republikansk parti som kontrollerer begge kongresskamrene, Høyesterett og nå den utøvende makten.
Denne fiaskoen for amerikansk demokrati skyldes ikke Trumps overlegenhet i list, hensynsløshet eller politisk framsyn. Den amerikanske fascistlederen skylder hans raske gjenkomst helt og holdent hans nominelle opposisjons ryggradsløshet – det kapitalistiske Demokratiske partiet og dets tjenere i fagforeningene, så vel som pseudo-venstre-grupper som Democratic Socialists of America, som maskerer seg som sosialister mens besørger et «venstreorientert» fikenblad for demokratene.
Det demokratiske partiet har banet veien for Trumps gjeninntreden i Det hvite hus. I løpet av hans fire år i embetet beskyttet Biden-administrasjonen Trump fra ethvert seriøst tiltak for å holde ham ansvarlig for det mislykkede kuppet. I stedet har han fått muligheten til å samle sitt personell og sin politiske base for å gjennomføre et langt mer konsekvent og brutalt angrep på arbeiderklassens demokratiske rettigheter og sosiale vinninger.
Gjennom hele denne perioden har Bidens og demokratenes hovedprioritet vært å nære imperialistkrigens branner rundt om i verden: spesielt ved å provosere fram krig mot Russland i Ukraina, men også ved å bevæpne Israel og muliggjøre landets genocidale herjinger i Gaza, på Vestbredden og i Libanon, og bygge opp amerikansk militærmakt i regionen Indo-Stillehavet, som forberedelse til krig mot Kina.
For å oppnå tverrpartistøtte til dette programmet for imperialistisk verdenskrig, har Biden gjentatte ganger erklært hans ønske om å opprettholde et sterkt Republikansk parti, selv mens republikanerne samlet seg rundt Trump og hans fascistiske fordømmelser av det «stjålne valget» i 2020 og hans trusler om politisk gjengjeldelse om han kom tilbake til makten i 2024.
Biden forfulgte en tverrparti sosio-økonomisk agenda som har ført til at det store flertallet av arbeidende mennesker er dårligere stilt økonomisk enn selv hva de var under Trump – takket være vedvarende inflasjon, lønningsundertrykkelse og sosiale nedkjæringer – og skapte dermed det politiske grunnlaget for at Trump vant i 2024, ikke bare med et flertall i valgdelegatkollegiet, men med den største andelen av velgernes stemmer.
Trump vil bruke presidentembetets svimlende fullmakter til diktatoriske formål, og begynner, som han gjentatte ganger har truet, med utstedelsen av utøvende ordrer om å samle sammen og fengsle millioner av immigranter og deres familier, deriblant barn som er amerikanske statsborgere, og gjennomføre massedeportasjoner av en skala ikke sett i amerikansk historie.
Innen styringseliten vil opposisjonen mot Trump kun oppstå i form av konspirasjoner på vegne av militær-etterretningsapparatet, i tilfelle Trumps politiske prioriteringer skulle komme i konflikt med den globale aggresjonspolitikken som forfølges av amerikansk imperialisme. Ikke én prominent demokrat har stått fram og sagt at han eller hun er motstander av noe som helst samarbeid med Trump fordi han er en politisk gangster som allerede én gang har forsøkt å omstøte Konstitusjonen og er fienden til det amerikanske folkets demokratiske rettigheter.
De har alle fulgt i president Bidens fotspor, som ønsket Trump velkommen til Det hvite hus etter hans valgseier den 5. november og lovet historiens «mykeste overgang» til presidentskapet for en mann han bare noen dager tidligere hadde fordømt som en fascist.
Det er avslørende at uka som vil begynne med at Kamala Harris leder Kongressens sertifisering av Trumps valgseier, vil ende med at en dommer på Manhattan dømmer Trump for 34 tilfeller av innlevering av uredelige forretningsdokumenter for å dekke over betalingen av hysj-penger til ei pornostjerne. Selv etter amerikansk kapitalismes standarder, der milliardærer vanligvis slipper unna med hva som helst, er Trump en dømt forbryter.
De som mandag vil sertifisere Trumps valg inkluderer hundrevis av medlemmer av Kongressen, senatorer og representanter, som stemte mot å bekrefte Bidens større seier i 2020, selv etter at de hadde blitt tvunget til å flykte fra Capitol av mobben samlet og oppildnet av Trump.
Trump har selv gjort det klart at en av hans første handlinger når han kommer tilbake til embetet vil være å benåde de lavere nivå fotsoldatene, som har møtt rettsforfølgelse for deres handlinger den dagen. En oppvigler lo nylig dommeren opp i ansiktet som avsa en fengselsstraff mot ham, i trygg forvissning om at Trump ville benåde ham.
Det som fant sted den 6. januar var ikke et avvik. Som WSWS’ nyttårserklæring forklarer:
Gjenvalget av den vordende amerikanske Führer viser at hans første seier i 2016, og for den saks skyld forsøket på coup d’état den 6. januar 2021, ikke var avvik, men snarere uttrykk for en fundamental omstilling av politikk, i USA og over hele verden.
Det demokratiske partiets respons på 6. januar og Trumps gjenvalg er et bevis på partiets impotens og medvirkning.
På treårsdagen for kuppet, like etter å ha kunngjort hans 2024-gjenvalgskampanje, erklærte president Joe Biden at angriperne hadde «holdt en dolk ved det amerikanske demokratiets strupe». Likevel, mindre enn ett år seinere, etter Trumps gjenvalg, hastet Biden og ledende demokrater til for å erklære deres vilje til å samarbeide med den påtroppende administrasjonen.
I intervjuer på søndag morgen-talkshowene, bagatelliserte Schumer, den nylig innsvorne senatoren Adam Schiff, et tidligere medlem av Husets spesialetterforsking av 6. januar 2021, og tidligere House Speaker Nancy Pelosi, alle utsiktene til politisk represjon og voldelige angrep på demokratiske rettigheter under en andre Trump-administrasjon.
Schumer sa han ville søke tverrpartienighet hvor det er mulig. Schiff var forarget over muligheten for benådning for 2021-angriperne, og presenterte det som en krenkelse av Capitol Police-betjenter som ble skadet i volden, som ville «sende en forferdelig melding om vårt demokrati». Pelosi, med henne egen ektemann som ble voldelig angrepet og nesten drept av en pro-Trump-angriper i 2022, sa bare at Trumps fortsatte fokus på det angivelige tyveriet av 2020-valget «er virkelig trist».
Etter å ha observert, «det er virkelig en merkelig person som kommer til å bli president i USA som mener at det er OK å benåde folk som var engasjert i et angrep,» fortsatte Pelosi med å si seg enig i forslaget at de som er dømt kun for å ha overtrådt inngangsforbudet i Capitol, snarere enn voldelige angrep på politiet, kanskje kunne bli benådet.
Demokratenes nekting av å opponere mot Trump uttrykker dette partiets fundamentale klassekarakter, ett av den kapitalistiske styringselitens to viktigste politiske instrumenter. Deres overordnede frykt er ikke Trump, men framveksten av en uavhengig, politisk radikalisert arbeiderklasse.
Arbeiderklassen, mobilisert uavhengig av begge kapitalistpartiene og organisert på grunnlag av et program for sosialisme, er den eneste kraften som er i stand til å forsvare demokratiske rettigheter.