Riksrettstiltalt president i Sør-Korea blokkerer arrestasjon

Som et tegn på den tiltakende politiske krisa i Sør-Korea, forsøkte etterforskere og politi fredag å gjennomføre en arrestordre for den riksrettstiltalte presidenten Yoon Suk-yeol. Han er den første sittende presidenten i Sør-Korea som har vært gjenstand for en arrestordre. De ble imidlertid avvist av presidentens sikkerhetsvakter, inkludert en militæravdeling.

Medlemmer av fagforbundet Korean Confederation of Trade Unions forlanger arrestasjon av den riksrettstiltalte presidenten Yoon nært presidentresidensen i Seoul, 3. januar 2025. På plakatene står det «Arrester Yoon Suk Yeol umiddelbart». [AP Photo/Lee Jin-man]

Domstolen i Seoul vestlige rettsdistrikt utstedte arrestordren for Yoon tirsdag etter anmodning fra Kontoret for korrupsjonsetterforsking av høyt plasserte tjenestepersoner (CIO), som etterforsker Yoons mislykkede forsøk på å innføre krigsrett 3. desember. Domstolen utstedte også en separat rettsordre for etterforskere til å ransake Yoons presidentresidens i Yongsan, Seoul, noe de heller ikke var i stand til å gjennomføre.

CIO forespurte om arrestordren etter at Yoon tre ganger nektet å møte til avhør, seinest 29. desember. Yoon har blitt beskyldt for oppstand og maktmisbruk og er allerede oppført som en kriminelt mistenkt i saken. Mens sittende presidenter er immune mot straffeforfølgelse, gjelder dette ikke for anklager om oppstand og forræderi. Yoon har fordømt CIO og hevdet etaten ikke har autoritet til å etterforske hans krigsrettserklæring. Advokatene hans kalte arrestordren «illegal».

Da CIO-tjenestemenn og politiet ankom Yoons residens fredag morgen forsøkte de å komme inn rundt klokka 08:00, men ble blokkert av Presidentens sikkerhetstjeneste (PSS) og 55. Sikkerhetsbrigade, som tilhører hærens Forsvarskommando for hovedstaden, men er underlagt PSS. Sammenstøt mellom de to sidene skal ha brutt ut, og en tvekamp varte i rundt fem og en halv time før CIO avbrøyt forsøket på å arrestere Yoon.

PSS er ansvarlig for presidentens sikkerhet. Det er imidlertid ikke bare en avdeling av livvakter, men en uavhengig seksjon av det sørkoreanske statsbyråkratiet. Det har sine egne politiske interesser samtidig som det er nært presidenten, med innflytelse over politikk, politiet og militæret. Den nå tidligere forsvarsministeren Kim Yong-hyun, som har blitt arrestert for å ha spilt en ledende rolle i erklæringen av krigsrett, ledet PSS fra mai 2022 da Yoon tiltrådte til september 2024. Han er en nær venn og fortrolig av Yoon.

CIO la ut en uttalelse etterpå som sa: «Vi bestemte at det ville være praktisk talt umulig å fullbyrde forvaringsordren på grunn av den vedvarende konfrontasjonen, og suspenderte utøvelsen av bekymring for sikkerheten til personell på stedet forårsaket av motstanden. Vi planlegger å bestemme oss for de neste trinnene etter en gjennomgang.» Arrestordren er gyldig til mandag.

Anslagsvis tusen av Yoons supportere demonstrerte også utenfor residensen i et forsøk på å blokkere presidentens arrestasjon. De er en samling av høyreekstreme og fascistiske krefter, som mangler noen folkelig støtte. De appellerte åpent til amerikansk imperialisme, og viftet med amerikanske flagg sammen med sørkoreanske, som er vanlig på deres stevner. Noen hadde til og med skilt hvor det på engelsk sto «Stop the steal», det samme slagordet som ble brukt av Trump og hans supportere for å oppfordre til kuppforsøket i Washington den 6. januar 2021.

Yoon forsøkte å piske opp denne mobben og fortalte dem 1. januar: «På grunn av interne og eksterne styrker som krenker landets suverenitet og aktivitetene til antistatlige styrker, er Sør-Korea nå i fare. Jeg vil kjempe med dere helt til slutten for å beskytte dette landet.» Dette er den samme begrunnelsen Yoon brukte for først å erklære krigsrett, og hevdet demokratene (DP) i opposisjonen og deres allierte var «antistatlige» elementer som måtte undertrykkes med makt.

Pro-Yoon-demonstrasjoner blekner i forhold til de hundretusener som har protestert hver helg i Seoul med krav om at Yoon fjernes fra vervet og arresteres. Den 14. desember, dagen Yoon av nasjonalforsamlingen ble stilt for riksrett og suspendert fra presidentvervet, samlet det seg to millioner utenfor parlamentet i opposisjon mot presidenten.

Yoons riksrettstiltale eller til og med potensielle arrestasjon garanterer ikke at han vil bli fjernet fra makten. For øyeblikket kan Forfatningsdomstolen, som har 180 dager fra 14. desember til å avgjøre presidentens skjebne, godt tillate ham å komme tilbake til embetet. Med støtte fra hans Parti for folkets makt (PPP) og høyreorienterte byråkrater har Yoon også blokkert for hans riksrettssak og kriminaletterforskingen av hans erklæring av krigsrett, som faktisk var et kuppforsøk.

Forfatningsdomstolen består av ni dommere som er godkjent av presidenten. Tre er valgt av den utøvende makten, med tre anbefalt av høyesterettsjustitiarius og tre anbefalt av Nasjonalforsamlingen. Siden oktober hadde det vært tre ledige stillinger ved domstolen, som skulle fylles av parlamentet.

Etter Yoons riksrettstiltale rykket hovedopposisjonen Det demokratiske partiet (DP) raskt ut for å fylle de tre ledige stillingene. Statsminister Han Duck-soo, som først erstattet Yoon som fungerende president, nektet å godkjenne dem, og PPP hevdet at en fungerende president manglet den autoriteten. Stemmene til seks dommere er nødvendige for å fjerne en president fra embetsvervet, som betyr at bare én måtte ta side for Yoon for å beholde ham ved makten.

Som et resultat riksrettstiltalte DP Han den 27. desember, og han ble erstattet av visestatsminister og finansminister Choi Sang-mok. I et tilsynelatende kompromiss utnevnte Choi på tirsdag én dommer anbefalt av DP og en annen av PPP. Demokratene har forlangt at Choi utnevner som den endelige dommeren en anbefalt av deres parti.

Det demokratiske partiet (DP) forsvarer imidlertid ikke, som et kapitalistparti, arbeideres og ungdommens demokratiske rettigheter mer enn Yoon eller PPP. Demokratenes konflikt med Yoon handler i stedet om hvordan best å pålegge forlangender fra big business.

Seksjoner av styringsetablissementet gruppert rundt Yoon og PPP ser i økende grad åpent diktatur som nødvendig for å undertrykke arbeiderklassens voksende raseri over synkende økonomiske betingelser og angrep på arbeidsplasser. En betydelig streik fra Samsung Electronics-arbeidere i juli i fjor, en månedslang streik for bildelarbeidere i oktober-november som stanset produksjonen ved Hyundai, og streiker fra jernbanearbeidere i begynnelsen av desember, veide uten tvil inn i Yoons forsøk på å pålegge militærstyre.

På den annen side søker DP å undertrykke klassekampen gjennom falske løfter om reformer og gjennom deres allierte i fagforeningene, som fagforbundet Korean Confederation of Trade Unions (KCTU). Yoons ofte krigerske angrep på politiske motstandere siden han tiltrådte, kombinert med forverrede betingelser for arbeidere, skar på tvers av demokratenes bestrebelser, og risikerte eksplosjonen av sosialt raseri.

DP ruller nå tilbake protester i et forsøk på å avverge veksten av sosial opposisjon, blokkere opposisjonen fra å vokse og forhindre folk fra å knytte forbindelsene mellom Yoons angrep på demokratiske rettigheter og kapitalismens breiere krise internasjonalt. De ønsker å overbevise arbeidere og ungdommen at demokratiske rettigheter kan forsvares innenfor Nasjonalforsamlingen og rettssystemet; og har forvandlet antiYoon-protester til valgkamparrangementer og musikkopptredener, alt utformet for å dekke over de involverte politiske anliggendene.

Demokratene har også arbeidet med KCTU for å avbryte arbeidslivshandlinger som jernbanestreiken i desember, mens de har presentert Yoons fjerning fra vervet som praktisk talt en fullført sak. KCTU hevdet opprinnelig de ville gjennomføre en «fristløs generalstreik» mot Yoon. I siste instans utgjorde dette lite mer enn spredte protester og delvise arbeidsnedleggelser for å la arbeidere få lufte ut deres vrede uten å ha noen innvirkning på big business eller regjeringen.

Faren for en ny erklæring av krigsrett eller militærkupp er fortsatt til stede. Dersom Yoon kommer tilbake til makten vil han gjøre det med alle fullmaktene han tidligere hadde, inkludert over militæret. Dersom det vokser fram masseprotester mot Yoon er det heller ikke utelukket at militæret selv går inn for å innføre krigsrett, som det har vurdert tidligere.

Demokratenes og KCTUs bagatellisering av de eksisterende farene oppmuntrer bare Yoon og hans supportere. Forsvaret av demokratiske rettigheter kan bare gjennomføres gjennom den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen mot hele det politiske etablissementet, og kapitalistsystemet det forsvarer.

Loading