President Biden blokkerte fredag, som forventet, salget av US Steel til Japans største stålprodusent, Nippon Steel, for $ 15 milliarder, begrunnet med «nasjonal sikkerhet».
«Vi trenger store amerikanske selskaper som representerer størstedelen av USAs kapasitet for stålproduksjon for fortsatt å lede kampen på vegne av USAs nasjonale interesser,» sa Biden i kunngjøringen av beslutningen.
Biden forlangte at selskapene skulle droppe avtalen innen 30 dager med mindre Komitéen for utenlandske investeringer i USA (CFIUS), et panel bestående av kabinettrepresentanter og andre myndighetspersoner, som har gjennomgått salget, forlenger tidsrammen.
CFIUS hadde ikke klart å komme til en enstemmig beslutning om hvordan de skulle gå videre. Washington Post rapporterte imidlertid tidligere at komitéen hadde sagt det å tillate Nippon å kjøpe US Steel «kunne føre til en reduksjon av innenlandsk stålproduksjon, som ville representere en «nasjonal sikkerhetsrisiko».»
I henhold til loven vedtatt av Kongressen som opprettet CFIUS og gjennomgangsprosessen, ble avgjørelsen deretter flyttet til presidenten, som hadde 15 dager til å godkjenne eller avslå salget.
US Steel og Nippon Steel fordømte beslutningen. «I stedet for å overholde loven ble prosessen manipulert for å fremme president Bidens politiske agenda,» sa de i en felles uttalelse.
Nippon Steel Corporation er Japans ledende stålprodusent og den fjerde største stålprodusenten i verden. Nippon Steels råstålproduksjon var i regnskapsåret 2023 på rundt 40,5 millioner tonn. US Steel er en stor produsent for den amerikanske bilindustrien, og Biden-administrasjonens lover for infrastruktur og rein energi har pøst milliarder inn i massive byggeprosjekter som krever store mengder stål.
Nippon Steel tilbød for et drøyt år siden å kjøpe US Steel og all dens virksomhet for $ 14,9 milliarder. Nippon-tilbudet var på $ 55 per aksje, nesten det dobbelte av hva selskapet ble handlet for. I tillegg sa selskapet det planla å investere $ 1,5 milliarder i US Steels aldrende stålverk.
I løpet av det siste året har Biden-administrasjonen sammen med fagforeningen United Steelworkers union (USW) gjentatte ganger sagt at de var imot salget på nasjonalistiske grunner. Som respons på Bidens beslutning erklærte USW-president David McCall: «Vi er takknemlige for president Bidens vilje til å gå til dristige handlinger.»
Ved å motsette seg avtalen har Bidens Hvite hus og fagforeningene innordnet seg på linje med den innkommende Trump-administrasjonen. Fascisten Trump funderer på planer om å annektere Grønland, gjøre hevd på Panamakanalen, «vitser» om Canada som den «51. delstaten» og vurderer angivelig en invasjon av Mexico.
Disse planene er innrettet på å sikre den vestlige halvkula for amerikansk imperialisme, for å forberede for global økonomisk og militær konflikt for å sikre dens status som verdens supermakt. Sprekkdannelser åpner seg raskt ikke bare med offisielle fiender som Russland og Kina, men også mot såkalte allierte blant de andre imperialistmaktene.
Trump erklærte i begynnelsen av desember: «Jeg er fullstendig imot at det en gang så store og mektige US Steel blir kjøpt av et utenlandsk selskap, i dette tilfellet Nippon Steel fra Japan.»
Trump gikk videre, som bare kunne utgjøre en trussel mot Nippon Steel, og sa «Kjøper pass på!!!»
Shigeru Ishiba, den nyvalgte statsministeren i Japan og tidligere forsvarsminister, kalte i en uttalelse i fjor høst motstanden mot avtalen «veldig foruroligende» for USA-Japan-relasjoner. «Jeg finner det USA sier [om Nippon Steel] veldig foruroligende, slike uttalelser eller handlinger kunne undergrave tilliten til landets allierte.»
«USA har nylig en tendens til å påtvinge avtaler og trusler selv mot sine allierte, dette gjelder ikke bare med NATO-land, men nå også med Japan. Jeg stiller spørsmål om det virkelig er en rettferdig tilnærming. Det er ekstremt viktig for den japanske regjeringen å diskutere disse sakene alvorlig, oppriktig og logisk.»
Det faktum at Biden blokkerte for Nippon Steels bud med begrunnelsen «nasjonal sikkerhet», selv om Japan har vært en sentral amerikansk alliert siden 1945 med slutten av den andre verdenskrig, viser at begge kapitalistpartiene, og ikke bare Trump, er grunnleggende enige med dette målet. Den demokratiske presidentkandidaten Kamala Harris hadde også støttet blokkering av sammenslåingen.
Handelskrigstiltak
Beslutningen er del av omstillingen av store industrier, deriblant bil- og halvlederchipproduksjon, kraftproduksjon og kunstig intelligens for å nevne noen, som del av den voksende globale handelskrigen.
Honda og Nissan annonserte for bare noen uker siden at de ville slå seg sammen innen 2026, og skape verdens tredje største bilkonsern etter Toyota og Volkswagen. Fusjonen blir av bilprodusentene ansett som nødvendig for å bekjempe Kinas truende dominans av elbilmarkedet, selv om fusjonen også vil skape en stor ny konkurrent for USAs og Europas bilprodusenter.
Med Japans stagnerende økonomi, er Nippon avhengig av eksport. Japans totale jern- og ståleksporter utgjorde i 2023 rundt 32,36 millioner tonn. De primære destinasjonene for Japans jern- og ståleksporter omfatter: Sør-Korea: $ 6,54 milliarder; Thailand: $ 4,92 milliarder; Kina: $ 4,82 milliarder; Indonesia: $ 2,33 milliarder og Vietnam: $ 2,24 milliarder.
Men Kina, som produserer over halvparten av verdens stål, blir ansett som amerikansk imperialismes hovedmål. Kina eksporterte i 2023 rundt 94,3 millioner tonn stål, omtrent like mye som alt stål produsert i USA. Kinas primære eksportmarkeder inkluderer Sørøst-Asia, Midtøsten og India, med en økende tilstedeværelse i Afrika og til og med Sør-Amerika.
Under hans første valgkamp lovet Trump å gjenopplive stål- og kullgruveindustrien og som president innførte han en toll på 25 prosent på stålimporter fra Kina, som har blitt opprettholdt under Biden-administrasjonen. Ved tiltredelsen i januar sier Trump at han umiddelbart vil heve disse tollsatsene til 35 prosent samtidig med å innføre toll på 25 prosent for Canada og Mexico.
Kina holdt i fjor høst sitt halvannetårlige toppmøte i Forumet om Kina-Afrika-samarbeid, med statsledere fra 53 nasjoner i Afrika, for å diskutere utvidelse av Kinas investeringer på kontinentet, bygging av massive havner og transportinfrastruktur.
Stålmarkedet har de siste årene gjennomgått betydelige endringer på grunn av ulike faktorer. Covid-19-pandemien forstyrret først forsyningskjeder og reduserte etterspørselen, men det har siden vært en bedring drevet av utlegg for infrastruktur og økt produksjonsaktivitet.
US Steel står overfor flere viktige utfordringer, inkludert fluktuerende råvarekostnader, konkurranse fra innenlandske og internasjonale stålprodusenter og den pågående innvirkningen av handelspolitikk. Selskapet sliter i tillegg med behovet for å modernisere driften.
US Steel har i løpet av de siste årene kansellert planlagte forbedringer av disse anleggene for flere milliarder dollar, som er sårt nødvendige for å holde dem oppdaterte og trygge. Fusjonen med Nippon Steel ville gitt selskapet tilgang til investeringer i mer avanserte teknologier og produksjonsteknikker.
USW-byråkrater promoterer «America First»
USW-byråkratiet har vært den mest høylytte motstanderen av avtalen. I en serie brev, uttalelser og tekstmeldinger sendt til medlemmene det siste året, har fagforeningen promotert antijapansk demagogi og pushet nasjonal sikkerhet som deres største bekymring.
Påstanden at disse tiltakene vil komme amerikanske arbeidere til gode, som promoteres av begge partier og av det korrupte USW-byråkratiet, er absurd. I realiteten vil torpederingen av fusjonen nesten helt sikkert føre til masseoppsigelser. US Steel, som sysselsetter 16 000 arbeidere, har slitt de seks siste årene og har advart at dersom avtalen ikke blir godkjent, vil selskapet bli tvunget til å skjære ned virksomheten i mange deler av landet.
Fagforeningen United Steelworkers union (USW) er ikke opptatt av arbeidernes interesser, men av amerikansk kapitalisme. Den har i flere tiår samarbeidet med stålprodusentene for å ødelegge titusenvis av arbeidsplasser etter hvert som stålfabrikker i Chicago, Gary (Indiana), Detroit, Cleveland, Youngstown, Pittsburgh, Buffalo, Bethlehem og Baltimore ble lagt ned under påskudd om å hjelpe amerikanske selskaper å forbli «konkurransedyktige» på verdensmarkedet.
Nyligere har byråkratene presset gjennom den ene konsesjonskontrakten etter den andre for de tusenvis av gjenværende stålarbeiderne ved Cleveland-Cliffs og US Steel mens de har overvåket permitteringen av ytterligere hundrevis av jobber.
USW, som med de andre store amerikanske fagforeningene, fungerer som en forlengelse av selskapsledelsen og regjeringen. USW samarbeidet i 2022 med Bidens Hvite hus for å pålegge en nasjonal kontrakt for oljeraffineriarbeidere som daværende USW-president Tom Conway skrøyt ikke bidro til «inflasjon», dvs. ikke holdt tritt med stigningen av levekostnadene.
Biden-administrasjonen baserte seg sterkt på fagforeningsbyråkratiet for å begrense streiker, pålegge kontrakter under-inflasjonen og kontrollere sosial misnøye, spesielt der den støttet upopulære nye kriger i Ukraina og Midtøsten. Deres tildelte rolle er å beskytte amerikanske forsyningskjeder mot trusler nedenfra, fra arbeiderklassen.
Byråkratiet forbereder for å videreføre sin rolle under Trump. Mens fagforeningen støttet Harris og i det minste offisielt motsatt seg Trump, hastet USW til med å berømme den aspirerende diktatoren etter hans nylige tweet som opponerte mot avtalen:
«USW takker president Trump for hans fortsatte opposisjon mot USS-Nippon-avtalen. Det er tydelig at han vet faren det utgjør for vår nasjonale sikkerhet, vår stålindustri og våre lokalsamfunn den støtter, sa fagforeningen. «USS må holdes innenlandseid og drevet!»
Dette er del av et rush av fagforeningsbyråkrater for å stille opp bak Trumps nasjonalistiske politikk. Noen, som Teamsters generalpresident Sean O’Brien, støttet Trump effektivt i flere måneder før valget i november, mens andre, som United Auto Workers-president Shawn Fain, har lovet å samarbeide med Trump om hans «America First»-politikk.
Dette er det uunngåelige resultatet av deres bankerotte nasjonalisme. En reell kamp for å forsvare arbeidsplasser hvor som helst i verden krever arbeiderklassens internasjonale enhet på grunnlag av en felles strategi. Bare gjennom globale handlinger kan arbeiderklassen stå opp imot US Steel og Nippon Steel og deres velstående aksjonærer, som fører en krig for profitter og markedsandeler over hele verden.
Arbeidere må avvise slagordet «America First» til fordel for slagordet «Verdens arbeidere, foren dere!» Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC) kjemper for å bygge en verdensbevegelse i opposisjon mot den nasjonalistiske gifta som promoteres av selskapspolitikere og fagforeningsbyråkrater i hvert land.