Den amerikanske oligarken Elon Musk gjorde denne uka nok en konsertert bestrebelse for å styrke det ytre høyre i Storbritannia, der han krevde løslatelse fra fengsel for Storbritannias mest prominente fascist, Tommy Robinson. Han oppfordret velgerne til å støtte Nigel Farages parti Reform UK for fengsling av Labour-regjeringens parlamentsmedlemmer.

Musk har blåst til flammene for en online lynsjmobb som utnytter tilfeller av gjengorganiserte seksuelle overgrep mot barn – i Rochdale og mest prominent i Rotherham – for å tilby drivstoff til deres antimigrant agenda for hvitt overherredømme.

Musk postet første gang om emnet morgenen første nyttårsdag på X-plattformen han eier. Siden den gang har han postet innlegg eller re-postet om anliggendet minst 70 ganger, og oppnådd over en milliard visninger av dem. Blant dem er direkte re-poster av Tommy Robinson – den tidligere lederen av fascistorganisasjonen English Defence League – og fra Farage.

Musk har gjentatte ganger støttet en Reform-regjering (partiet fikk 14 prosent av stemmene av en nasjonal valgdeltakelse på mindre enn 60 prosent, i parlamentsvalget i juli), og har forlangt Robinson løslatt fra hans 18-måneder-lange fengselsdom.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Musk insisterte at Labours beskyttelsesminister Jess Phillips i stedet for Robinson «fortjener å sitte fengslet» for å ha hevdet at det er Oldham Councils ansvar å avgjøre om det skal holdes en gransking av Rochdale-overgrep, ikke den nasjonale regjeringen.

Innlegg han har støttet inkluderer kommentarer som argumenterer at «folk burde vært hengt for Rotherham»; har truet «konsekvenser» dersom Robinson ikke blir løslatt; har hevdet «en kvart million småjenter ble – blir fortsatt – systematisk voldtatt av migrantgjenger i Storbritannia»; har referert til «genocidal voldtekt»; og har bedt kongen oppløse parlamentet «og beordre et generalvalg utlyst for landets skyld og for sikkerhet».

Musk, Robinson og deres disiplers påstander om å handle ut fra bekymring for velferden til unge ofre for seksuelle overgrep er avskyelig.

Rotherham-overgrepene, som fant sted fra slutten av 1980-tallet og til 2013, har så langt sett 61 personer dømt, flertallet av pakistansk avstamming. I Rochdale, hvor overgrep også fant sted over ei årrekke, er 42 menn dømt, også i vesentlig grad av pakistansk herkomst. Rettssakene har i årevis vært i fokus for det ytre høyres agitasjon.

En rapport fra 2015 forfattet av professor Alexis Jay bestilt som respons på skandalen bemerket at samlet sett i Storbritannia er «gruppebaserte CSE [Child Sexual Exploitation] lovbrytere oftest hvite» og at hva angår å identifisere eventuelle disproposisjoaliteter, «den akademiske litteraturen framhever betydelige begrensninger for hva som kan sies om sammenhenger mellom etnisitet og denne formen for krenkelser» – ikke minst at de som utfører slike handlinger er en liten, ikke-representativ brøkdel av enhver etnisk gruppe.

Dette stoppet naturligvis ikke slike som EDL, Britain First og all den fascistiske skitten de siden har skapt ved å bruke Rotherham og Rochdale – og forslag om at lokale myndigheter ikke hadde handlet av frykt for å bli stemplet som rasister – som et påskudd for å skrike ut at Storbritannia er overrent av kriminelle migranter, og spesielt muslimer, som ikke er i stand til å «integrere» seg og kunne leve i det britiske samfunnet.

I realiteten var hovedfaktoren i overgrepene i Rotherham og Rochdale – som i de aller fleste slike tilfeller – ofrenes fattigdom, uthulingen av lokal sosial omsorg og samfunnsinfrastruktur og klasseforakten som ble forevist av lokale politiske ledere og politiet, som ga jentenes overgripere anledning, og i årevis straffefrihet. Som World Socialist Web Site skrev om Rotherham den gang:

Hvis barnas utnyttere var i stand til å behandle dem som «white trash» er det fordi et slikt syn ble delt av ei rekke personer som var ment å være ansvarlige for deres omsorg. Der barna eller deres foreldre søkte hjelp fra myndighetene var det lite som kom. Rapporten beskriver hvordan det blant politimestre, byrådsledere og departementsledere var holdningen at barn i faresonen selv hadde brakt det over seg.

Hva er årsaken til en slik grad av følelsesløshet? Mantraet til både De konservative og Labour er at det eksisterer en «underklasse», som ikke fortjener omsorg og er «ukultiverte ville». Mens de to siste tiårene har sett en rekordvekst av sosial ulikhet, blir barn av arbeiderklassen rutinemessig demonisert som verdiløse og ansett som lite mer enn potensielle kriminelle og avvikere.

For å gjenta, overgrepene kunne utføres igjen og igjen fordi ofrene var fattige – takket være de superrikes plyndring av samfunnet – og fordi statlige tjenester hadde blitt kuttet ned, slik $ 400-milliardæren Musk planlegger å gjøre i USA gjennom hans departement for offentlig effektivitet.

Hva angår Musks forsøk på å portrettere Tommy Robinson som en sannhetsforteller og politisk martyr, sitter Robinson faktisk i fengsel for forakt for retten etter å ha gjentatt løgner om et barn som har ført til at han og hans familie har mottatt drapstrusler.

En video av den unge syriske gutten Jamal Hijazi som i 2018 ble angrepet på en skole i Storbritannia av en annen elev vakte utbredt raseri. Robinson responderte med en video som feilaktig hevdet at Hijazi var en voldelig kjeltring; han ble til slutt pålagt å betale £ 100 000 for ærekrenkelse og forbudt å fortelle løgna igjen. Robinson brøyt denne rettsordren, og produserte en film som har blitt sett titalls millioner ganger og blant annet vist ved en protest på Trafalgar Square.

Musk, som er godt kjent med den høyreekstreme kloakkbrønnen han har dyrket på hans plattform, vet nøyaktig hva han gjør. Innleggene hans benytter seg av og fremmer antimigrant og islamofobiske konspirasjonsteorier om en «invasjon» av «hvite land» av voldelige migranter, designet for å gjøre syndebukker av dem for å avlede sosial misnøye vekk fra de superrike. Dette er helt på linje med Trumps tirader om «kriminelle» og «voldtektsmenn» som oversvømmer den amerikanske grensa.

Disse tropene blir i tiltakende grad utnyttet av Musk for oppgaven å styrke utvalgte ytre høyre-partier og enkeltpersoner over hele verden: Trump i USA, AfD i Tyskland og nå Reform UK, Farage og Robinson i Storbritannia.

Musk postet i august i fjor «Borgerkrig er uunngåelig» som respons på en video av Storbritannias høyreekstreme-sommeropptøyer, der fascister forsøkte å sette fyr på bygninger som innkvarterte asylsøkere. Videoen hadde opprinnelig blitt lagt ut av Robinson. Han stemplet også Labour-leder sir Keir Starmer som «two tier Keir» – et ytre høyre-slagord som feilaktig antyder at høyreorienterte blir behandlet hardere av politiet enn venstreorienterte.

Kort før jul ble det rapportert at Musk vurderte å donere opptil $ 100 millioner til Farage og hans parti Reform UK. De siste dagene viser hvor mye han kan gjøre selv uten direkte finansiering, med oligarkens X/Twitter-raljering prominent rapportert på tvers av Storbritannias media – frydefullt av de mest høyreorienterte i GB News, Daily Mail, Express og Daily Telegraph.

Farage hoppet på anledningen og fortalte ITV at Musk er «en absolutt heltefigur, spesielt for folk i dette landet», og at han «veldig sterkt» er enig i noen av hans oppfatninger, samtidig som han er «tilbakeholdende» med hensyn til andre – dvs. hans åpne støtte for Robinson, som Farage holder en taktisk avstand fra. På et Reform-arrangement i Leicester fredag kveld, refererte Farage til «massevoldtektsavskyeligheten» som er «tilbake i nyhetene», og erklærte: «Vår jobb er å erstatte De konservative som opposisjonspartiet i britisk politikk.»

Tory-partiet gjør sitt beste for å konkurrere om Musks gunst. I forrige måned sa businessminister Andrew Griffith til Express: «Det jeg vil si til Elon er... det er bare ett genuint offisielt opposisjonsparti i Storbritannia. Det er bare ett parti som daglig tar opp kampen mot denne sosialistregjeringen, og det er De konservative.»

Tory-leder Kemi Badenoch brukte en tale i Washington samme måned for å smiske: «Jeg er spent på DOGE og hva nyvalgte president Trump og Elon Musk vil gjøre med regjeringens effektivitet.»

Hun forsøkte å vinne gunst igjen denne uka ved å skrive: «Tiden er for lengst overmoden for en fullstendig nasjonal gransking av gjengvoldtektsskandalen. Det har funnet sted rettssaker over hele landet de siste årene, men ingen med myndighet har trukket streken mellom alle punktene. 2025 må bli året da ofrene begynner å få rettferdighet.» Dette reverserer posisjonen – identisk med Labour og Phillips’ i dag – holdt av Tory-partiet under dets regjeringstid.

Bukkingen og skrapingen for Musk, og hans evne til å forgifte det politiske klimaet og sette nyhetsagenda, vitner om demokratiets totale kollaps under tyngden av sosial ulikhet og de superrike – og om alle kapitalistpartienes byks til høyre. Selv om Labour-regjeringen er målskiva for Musks kampanje er den ikke mer uskyldig i dette skiftet enn hva Tory-partiet er.

Starmer har gjort hans antimigrant agenda sentral for Labour-regjeringen. Han fører, til tross for alle dens vanskeligheter, en sjarmoffensiv overfor Trump-administrasjonen. Og han er fast bestemt på å opprettholde høflige relasjoner med Farage, som han knapt har hatt et vondt ord å si om. Disse bestrebelsene ble kombinert i den nyutnevnte ambassadøren til USA, Peter Mandelsons indikasjon på at han ville være ivrig etter å arbeide med Farage i rollen.

Det meste senior Labour-minister Wes Streeting ville si om Musks handlinger var at «noe» av kritikken var «feilvurdert» og «feilinformert».

Han fortsatte: «Men vi er villige til å arbeide med Elon Musk som jeg tror har en stor rolle å spille med hans sosiale medieplattform, for å hjelpe oss og andre land med å takle disse alvorlige problemene. Hvis han vil arbeide med oss, og bretter opp ermene, det ville vi ønske velkommen.»