Mislighold av kredittkortgjeld i USA nådde i løpet av de ni første månedene av 2024 sitt høyeste nivå siden finanskrasjet i 2008, ifølge tall samlet av BankRegData og referert i en nylig Financial Times-artikkel. Kredittkortlångivere ble per slutten av september 2024 også tvunget til å avskrive kriminelt misligholdt gjeld for $ 46 milliarder, opp 50 prosent fra samme periode året før, og det høyeste nivået på 14 år.

Disse tallene avslører utbredt sosial nød og økonomisk usikkerhet i USAs angivelige blomstrende økonomi. Med stigende utgifter og stillestående lønninger har titalls millioner arbeidere og personer fra den lavere middelklassen blitt tvunget til å basere seg på deres kredittkort for å betale for mat, bensin, medisiner, klær og andre livskostnader. Der de rammes av høye renter har de ikke vært i stand til å dekke deres kredittkortgjeld.

«Høyinntektshusholdninger har det bra, men den nederste tredjedelen av amerikanske forbrukere er flatet ut,» sa Mark Zandi, leder av Moody’s Analytics, til Financial Times. «Deres sparerate akkurat nå er null.»

Etter at statlige stimuleringssjekker tillot låntakere å betale ned deres kredittkortgjeld i 2020 og 2021, har kredittkortgjelda økt med til sammen $ 270 milliarder i 2022 og 2023, ifølge Federal Reserve Bank of New York. Den passerte $ 1 billion i midten av 2023 og nådde $ 1,66 billioner i tredje kvartal 2024. Den gjennomsnittlige amerikanske husholdningens kredittkortgjeld var i tredje kvartal på $ 10 757, ifølge nettstedet for personlig finans Wallet Hub.

«Nesten halvparten av amerikanerne har fortsatt gjeld fra julefridagene fra i fjor,» sa WalletHub-skribent og analytiker Chip Lupo, og la til at en tredjedel av respondentene på organisasjonens undersøkelse rapporterte at de ville bruke mindre i år på julehandel.

Ute av stand til å betale ned fullt ut på deres saldo, sendte låntakerne i 2024 kredittkortselskapene rentebetalinger på $ 170 milliarder. Per sist fredag var det gjennomsnittlige kredittkortrentenivået på 20,35 prosent, ifølge Bankrate.

Disse lånehairentene har tillatt de største kredittkortlångiverne – Visa, Mastercard og Capital One – å høste rekordprofitter. Visa, den største, bokførte $ 19,7 milliarder i profitter i 2024 (opp 16 prosent fra finansåret 2023) og hadde en profittmargin på 55 prosent (opp fra 52 prosent i finansåret 2023); 2024-inntektene økte med 10 prosent til $ 35,9 milliarder.

Men økonomisk press på kredittkortinnehavere har ført til en økning i mislighold og kriminelt misligholdt. Prosentandelen av totale lån som har blitt merket som uopprettelige har nå nådd 6,1 prosent, fra 5,2 prosent for ett år siden, ifølge Capital One, USAs tredje største kredittkortutlåner. Misligholdsraten på kredittkortgjeld, ansett som ett skritt fra lån som må avskrives, nådde toppen i juli, ifølge data fra Moody’s. Ratene forblir høyere enn nivåene før pandemien, med $ 37 milliarder i saldoer minst én måned på etterskudd.

Alle former for husholdningers gjeld er i ferd med å nå bristepunktet. Federal Reserve Bank of New York’s undersøkelse av husholdningers gjeld og kreditt utgitt forrige måned viste at de samlede saldoene økte med $ 147 milliarder i tredje kvartal 2024, en økning på 0,8 prosent fra Q2 2024. Saldoene er nå på $ 17,94 billioner og har økt med $ 3,8 billioner siden slutten av 2019, rett før pandemi-resesjonen.

En nedbryting av disse gjeldspostene viser:

• Boliglån saldoer vokste med $ 75 milliarder i løpet av Q3 2024 og utgjorde $ 12,59 billioner ved slutten av september.

• Saldoer på boligkredittlån (HELOC) steg med $ 7 milliarder, den tiende kvartalsvise økningen på rad etter Q1 2022, og det er nå $ 387 milliarder i samlede utestående saldoer.

• Billånssaldoer steg med $ 18 milliarder, og er nå på $ 1,64 billioner.

• Studentlånsaldoene vokste med $ 21 milliarder, og er nå på $ 1,61 billioner.

• Andre saldoer, som inkluderer detaljistkort og andre forbrukslån, forble ganske flate, med en økning på $ 2 milliarder.

Husholdningsbudsjettene spist opp

Det gjennomsnittlige familiebudsjettet blir så godt som spist opp av høye levekostnader, ifølge data fra Consumer Expenditure Survey fra US Bureau of Labor Statistics (BLS).

• I 2023 tjente den gjennomsnittlige husholdningen $ 101 805 før skatt. Gjennomsnittlig nettoinntekt var $ 87 869 i året, ifølge BLS.

• I 2023 brukte den gjennomsnittlige husholdningen av dette beløpet $ 77 280 på ulike utgifter, opp $ 4 313 – eller 5,9 prosent – fra 2022.

• Bolig ($ 25 436 eller 32,9 prosent), transport ($ 13 174 eller 17 prosent) og mat ($ 9 985 eller 12,9 prosent) utgjør de største delene av husholdningsbudsjettet.

Hva dette betyr er at etter månedlige utgifter, som har steget, har husholdningene praktisk talt ingenting igjen å bruke på det Bureau of Labor Statistics definerer som «skjønnsmessige utgifter». Dette inkluderer grunnleggende nødvendigheter som klær, utdanning, husholdningsartikler og personlig pleie, sammen med slike nødvendigheter for et sunt og hyggelig liv som underholdning, reise, fritid og spise ute.

«Mange amerikanere bruker en betydelig del av deres inntekt på å ha et tak over hodet, mat på bordet og et transportmiddel,» bemerket Bankrate-artikkelen om regjeringens husholdningsundersøkelse. «Inflasjonen har avkjølt seg betydelig fra dens 40-årshøyde i 2022, men prisene forblir høye på ulike varer og tjenester, og etterlater forbrukere med mindre penger i budsjettet for slike økonomiske saker som sparing og gjeldsnedbetaling.»

Den fortsetter: «Bare 16 prosent av voksne amerikanere sier de har nok nødssparing til å kunne dekke fra tre til fem måneders levekostnader, mens 27 prosent rapporterer at de ikke har noen nødssparing i det hele tatt, fant Bankrates 2024 Emergency Savings Report.»

I mange deler av landet er husholdningenes inntekter etter skatt langt mindre enn tallet $ 87 869 referert av Bureau of Labor Statistics. Ifølge Smartassets føderale inntektsskattestimator for 2024-2025-skatter, vil nettoinntekten være langt lavere i Houston ($ 85 569), San Francisco ($ 81 661), Chicago ($ 81 000), Detroit ($ 79 503) og New York City ($ 78 283). Subtraksjonen av $ 77 280 i årlige utgifter, eller enda mer i områder med høyere kostnader, er det som har etterlatt mange husholdninger med en negativ nettoinntekt, og tvinger dem lenger og lenger ut i gjeld.

Boligkostnadene har vært spesielt knusende, som har hoppet med 30,4 prosent på landsbasis fra 2019 til 2023. Gjennomsnittlig månedsleie steg til $ 2 009 i oktober 2024, mens eiendomsskatt og boliglånssaldoer økte.

En undersøkelse fra US Census Bureau viste at halvparten av leiehusholdningene (21 millioner) var «kostnadsbelastet» i 2023, som betyr at de brukte mer enn 30 prosent av deres inntekt på bolig.

Men enda mer oppsiktsvekkende var en rapport fra Redfin fra november 2024 som viste at mer enn en femtedel av amerikanske leietakere rapporterte å bruke hele deres vanlige inntekt på husleia. En Redfin-oppdragsundersøkelse utført av Ipsos i september 2024, fant at 20 prosent av de spurte måtte arbeide en jobb nummer to for å ha råd til husleiea, 14 prosent baserte seg på familiekontantgaver og 13 prosent måtte trekke penger ut av deres pensjonsfond før tiden.

De høye boligkostnadene har fått et rekordantall unge amerikanere (31 prosent) til å flytte tilbake til deres familier eller aldri flytte ut. Nesten en tredjedel, eller 31 prosent, av generasjon Z voksne – født mellom 1996 og 2012 – bor hjemme hos foreldrene fordi de ikke har råd til å kjøpe eller leie deres egen bolig, ifølge en 2023-rapport fra Intuit Credit Karma. En fjerdedel av unge voksne bor i en flergenerasjonshusholdning, opp fra bare 9 prosent for fem tiår tilbake, ifølge Pew Research, på grunn av økonomisk press, inkludert stigende studentgjeld og boligkostnader.

De stigende levekostnadene har vært en viktig faktor for veksten av klassekampen de to siste årene, inkludert streikene til 33 000 Boeing-arbeidere og 47 000 havnearbeidere på øst- og Gulfkysten i 2024. Som en ung streikende Boeing-arbeider i Everett, Washington, fortalte WSWS: «Leieprisene i Seattle-området er fra $ 3 000 til $ 4 000 for et enfamilie-hjem. Jeg vet ikke hvordan noen har råd til å bo her. Det kan vi definitivt ikke.» Han konkluderte: «Nyansatte, gamle ansatte, pensjonister, vi holder sammen for et felles mål, og det er bedre livskvalitet for hver og én av oss og våre familier.»

Disse betingelsene førte til valgfiaskoen for Det demokratiske partiet og dets kandidat Kamala Harris, som ikke uttrykte annet enn likegyldighet til den sosiale katastrofen som konfronterte arbeiderklassen og et målrettet fokus på å utvide amerikansk imperialismes kriger.

Arbeiderklassens motstand vil vokse i 2025 ettersom millioner av arbeidere, inkludert de som stemte på Trump, kommer ansikt til ansikt med hans regjering av milliardærer og fascister, som med deres program for sosial kontrarevolusjon er innrettet på å berike oligarkiet ytterligere på bekostning av arbeidere og deres familier.

For å sikre økonomisk tygghet må det bli umiddelbar gjeldslette for de millionene som arbeider som regelrette slavebundne tjenere for gigantiske finansinstitusjoner, som har mottatt statlige redningspakker. Dette burde inkludere å redusere gjeldsbetalinger til overkommelige nivåer, avskaffe ågerrenter, bankgebyrer og overtrekksgebyrer og kansellering av studielånsgjeld. Men disse og andre nødvendige tiltak vil bare bli oppnådd deresom arbeiderklassen utfører et frontalangrep på oligarkiets rikdom og økonomiske makt, eksproprierer dets slett erhvervede rikdom og omorganiserer det økonomiske livet på grunnlag av internasjonal sosialisme.