Antallet hjemløse som bor i krisesentre eller på gatene toppet i år 770 000, ifølge årsrapporten fra Department of Housing and Urban Development (HUD) offentliggjort fredag, en stigning på 18 prosent i forhold til 2023. Dette er flere hjemløse enn befolkningene i Seattle, Detroit, Boston eller Atlanta. Hjemløse amerikanere er flere enn innbyggerne i Washington DC, hovedstaden i det rikeste landet i verden.
Estimatet er også en grov underestimering av det reelle omfanget av hjemløshet i Amerika. Det er basert på én-dags «tidspunkt»-undersøkelsen utført hver januar i byer over hele landet. Denne metoden sikrer et lavt antall, siden den gjennomføres i den kaldeste perioden av året, da svært få mennesker kan leve uskjermet i nordlige byer, hvorav mange av den grunn forbyr utkastelser og avstengning av grunntjenester om vinteren.
Forøvrig, undersøkelsen fant sted i januar 2024, for 11 måneder siden, så den inkluderer ikke de titusener som ble drevet fra deres hjem av naturkatastrofer som orkanene Helene og Milton. Den gjenspeiler heller ikke den stadig dypere sosiale krisa, der stigende renter, skyhøye husleier og krympende reallønninger har gjort det stadig vanskeligere for arbeiderklassefamilier å kunne betale deres viktigste utgift, bolig.
Det er dermed ganske sannsynlig at den hjemløse befolkningen er godt over én million, og at antallet mennesker som opplever bostedsløshet en del av året er millioner høyere enn det.
De overfladiske presseberetningene som fulgte etter HUD-rapporten bemerket ikke det mest slående funnet, et HUD selv ikke framhevet, av åpenbare grunner: Offisiell amerikansk hjemløshet er doblet siden Joe Biden kom inn i Det hvite hus. Antallet hjemløse i januar 2021 var 381 000, på grunn av frysingen av utkastelser som ble pålagt som en konsekvens av Covid-19-pandemien. Opphevelsen av dette moratoriet resulterte i at antallet hjemløse gikk til værs, opp til 580 000 i januar 2022, til 650 000 i januar 2023, og så til 772 000 i januar 2024 (se diagrammet).
Disse tallene forklarer mer om hvorfor demokraten Kamala Harris tapte det amerikanske presidentvalget enn alle de millioner av skrevne ord, og endeløse timer med fjernsynstid viet til svetting og hodekløing av mediekommentatorer og politikere fra Det demokratiske partiet på søk etter forklaringer på demokratenes valgfiasko. Det demokratiske partiet og det kapitalistiske topartisystemet som helhet er fullstendig likegyldige til den raske veksten av fattigdom og sosial nød som arbeidere står overfor i USA. Naturligvis var det ingen omtale av hjemløshetsrapporten på noen av fjernsynets talkshow søndag morgen.
Donald Trump, som profiterte politisk på den sosiale krisa, har ingen løsning på hjemløsheten, med mindre en «løsning» av Hitler-typen skulle påtvinges. Trumps topprådgiver, milliardæren Elon Musk, verdens rikeste mann, frådet denne måneden at det ikke finnes noe slikt som ekte hjemløshet. «I de fleste tilfeller er ordet ‹hjemløs› ei løgn,» hevdet han. «Det er vanligvis et propagandaord for voldelige rusmisbrukere med alvorlig psykisk lidelse.»
Musk erklærte, da han snakket på podkasten til fascisten Tucker Carlson i oktober: «Hjemløs er en misvisende betegnelse. Det innebærer at noen kommer litt etter på boliglånet, og hvis du bare ga dem en jobb ville de komme seg på beina igjen ... Det du faktisk har er voldelige narko-zombier med døde øyne, og nåler og menneskelig avføring på gata.»
Trump, Musk og nyvalgt visepresident JD Vance demonstrerte deres holdning til hjemløse den 14. desember, da de feiret New Yorks T-banekveler Daniel Penny i deres skyboks hvor de så på Army-Navy-fotballkampen. Penny, en eks-marinesoldat, drepte en hjemløs mann som opptrådte uberegnelig – men ikke truet andre enn seg selv – ved å bruke et kvelertak på hans nakke i hele åtte minutter. Han ble i begynnelsen av desember frifunnet for alle anklager etter at dommeren avviste den alvorligste siktelsen, drap.
Når det gjelder demokratene kan deres retorikk være mindre ondsinnet, men deres politikk er ikke mindre diktert av interessene til big buiness. I California, den største amerikanske delstaten med et BNP på $ 3,23 billioner, er det mer enn 181 000 mennesker hjemløse, mens den demokratiske guvernøren Gavin Newsom har gått i spissen for feiing av hjemløse leirer som faktisk har redusert antallet hjemløse på gatene i Los Angeles – ikke ved å besørge husly, men ved å drive de hjemløse ut, til andre lokaliseringer.
Det er lett å beskrive årsakene til hjemløshet: Folk er hjemløse fordi de mangler inntekter til å junne kjøpe eller leie et hjem. Husleiene er for høye, lønningene for lave og rentehevinger de to siste årene har gjort denne ulikheten langt, langt verre. Unge mennesker – og her kan alderen utvides til 40 eller høyere – har ikke råd til egenkapitalen, bortsett fra med solid hjelp fra foreldre eller annen familie, og sliter så med å betale det månedlige boliglånet.
Hva angår Musks reaksjonære og ignorante utsagn om psykiske lidelser og narkotikaavhengighet, barn er i de raskest voksende kategoriene av hjemløse, opp 33 prosent, og familier, opp 40 prosent. Familiehjemløshet er mer enn doblet i Denver, Chicago og New York City, delvis drevet av den illegale frakten av busslaster med migranter fra delstaten Texas, på guvernør Greg Abbotts ordre.
Ifølge HUD opplevde 150 000 barn hjemløshet på «tellekvelden» i januar 2024. Dette tallet er igjen et lavnivå anslag: det er mer enn 100 000 hjemløse barn registrert bare i New York Citys offentlige skolesystem.
En av de mest brutale responsene på voksende hjemløshet kom i år fra det høyreorienterte flertallet i USAs Høyesterett. I en sak som involverte byen Grant’s Pass, Oregon, avgjorde domstolen med 6 mot 3 at lokale myndigheter har rett til å gjøre det ulovlig å sove i biler eller på gata, selv om en dommers dissens bemerket at det ikke var en forbrytelse, men en «biologisk nødvendighet» å sove.
Siden denne beslutningen, som ble avsagt i juni, har minst 100 byer, tettsteder og fylker vedtatt lokale forordninger mot de hjemløse, og i noen tilfeller direkte kriminalisert dem. I et republikansk-kontrollert fylke i California krever forordningen at alle som lever på gata må være på beina og gå minst 300 fot hver time, under trussel om arrestasjon.
HUD-rapporten om hjemløshet refererte ei rekke smålåtne tiltak vedtatt av Biden-administrasjonen, og hyllet reduksjonen av veteraners hjemløshet, som har vært et spesielt mål for nødsutlegg, som en demonstrasjon på at framskritt kan besørges.
Dette reiser imidlertid bare spørsmålet. Hvis hjemløshet blant veteraner kan reduseres med 50 prosent i løpet av de to siste tiårene, hvorfor kan ikke det samme gjøres for det stigende tidsvannet av hjemløshet blant alle andre deler av befolkningen?
Veteraners hjemløshet var i ferd med å bli noe av ei PR-blåveis for påfølgende administrasjoner, demokratiske og republikanske, som har møtt tiltakende folkelig motvilje mot å melde seg frivillig til militærtjeneste. De knuste kroppene og psykene til soldater som overlevde imperialismens kriger i Irak, Afghanistan og andre land, forevist på gatene i de fleste amerikanske byer, var dårlig for rekrutteringen.
Det er ingen slik styringsklassebekymring i relasjon til det store flertallet av hjemløse som ikke er veteraner. De er bare dårlige for turistbusiness, dårlige for business generelt, og må holdes ute av syne og ute av sinn. Trump-administrasjonen planlegger å bygge enorme interneringssentre for migrantfamilier arrestert og holdt for deportasjon. Disse ville så visst besørge et fristende sted å bli kvitt de hjemløse, enten etter eller under masseoppsamlingene og deportasjonene.
Ingen av de sjeldne mediekommentarene om hjemløshet bemerket det åpenbare og overordnede faktum om hjemløshetskrisa: Det er ingen mangel på boliger i Amerika. Det er rikelig med tilførsel av hjem og leiligheter, og millioner flere kunne bygges på kort tid. Problemet er fordelingen og den økonomiske organiseringen av samfunnet. Millioner av boliger eies som andre, tredje og fjerde boliger av de velstående, eller som spekulative investeringer av hedgefond og private equity-selskaper som er sikre på at eiendomsmarkedet alltid går opp.
En regjering genuint viet til arbeiderklassens interesser ville ikke ha noen problemer med å matche de uten boliger og hjemmene som for tiden er ubebodde eller bevisst latt stå tomme for å drive opp priser og husleier. Men det ville kreve byggingen av en politisk bevegelse i arbeiderklassen for å slåss for en sosialistisk løsning på boligkrisa, en som tar utgangspunkt i behovene til de arbeidende menneskene, ikke profittinteressene til milliardærene og spekulantene.