Høyesterettsdommer Alexandre de Moraes ga 26. november ut en 884-siders rapport fra Brasils føderale politil, Polícia Federal do Brasil (PF), om kuppforsøket i Brasil den 8. januar 2023.
Den tidligere forseglede rapporten anklaget Brasils fascistiske tidligere president Jair Bolsonaro og 36 andre medlemmer av hans regjering, 25 av dem militæroffiserer, for forbrytelsene voldelig avskaffelse av den demokratiske rettsstaten, coup d’état og kriminell organisering for å «opprettholde … Bolsonaro» ved makten, og forhindre den lovlig valgte regjeringen» til Luiz Inácio Lula da Silva (Partido dos Trabalhadores (PT) – Arbeiderpartiet) fra å innta embetet.
Anklagene reist i PF-rapporten førte 14. desember til arrestasjonen av Bolsonaros visepresidentkandidat general Walter Braga Netto. Som WSWS rapporterte: «Arrestasjonen av en firestjerners general er enestående i et land der selv de blodige forbrytelsene av det USA-støttede militærdiktaturet (fra 1964 til 1985) har gått ustraffet.»
Den offentlige avsløringen av deltakelsen av høytstående militæroffiserer i konspirasjonen for et fascistkupp og tiltaket for å straffeforfølge noen av dem er vitnesbyrd om den eksplosive politiske situasjonen i Brasil. Der de interne stridighetene innen det brasilianske borgerskapet framkommer i åpen politisk kamp, kan ingen av dets stridende fraksjoner presentere en langsiktig, enn si en progressiv løsning.
PT og den angivelige «demokratiske» fløyen av borgerskapet partiet representerer fremmer en fullstendig bankerott respons på Bolsonaros og generalenes diktatoriske konspirasjoner. Dette avsløres av det føderale politiets egen rapport, som ble fabrikkert for å presentere kuppforsøket som et verk av useriøse offiserer, samtidig som den antyder at de væpnede styrker som institusjon forhindret kuppet fra å lykkes.
PF-rapporten konkluderte at Bolsonaro og hans allierte siden 2019 forsøkte å undergrave Brasils «Demokratiske rettsstat». Dette inkluderte deres falske påstander at landets elektroniske stemmesystem var rigget, til tross for eksperters gjentatte avvisninger av disse påstandene.
Etter Bolsonaros tap av valget i oktober 2022 til Lula, utviklet han og hans allierte planen «Grønn og gul dolk», som inkluderte et komplott for å myrde høyesterettsdommer Alexandre de Moraes, daværende president for Den føderale valgdomstolen, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), så vel som Lula selv og hans visepresidentkandidat Geraldo Alckmin.
PF-bevis antyder at attentatene, planlagt for den 15. desember og avbrutt i siste øyeblikk, var ment å utløse en militærledet maktovertakelse og installasjon av et «institusjonelt krisehåndteringskontor». Bolsonaro og hans allierte planla å opprette denne juntaen gjennom et dekret, kalt «kupputkastet». Dette dokumentet var basert på en omstridt tolkning av Artikkel 142 i Brasils Konstitusjon, som angivelig innvilger militæret en «modererende makt» til å løse konflikter mellom regjeringsgreiner og sikre «lov og orden».
Det føderale politiet hevder at svikten i Bolsonaros kuppkonspirasjon skyldtes omstendigheter utenfor hans kontroll, hovedsakelig fordi «den daværende hærsjefen, general Marco Antônio Freire Gomes, og hærens overkommando avviste bruken av bakkestyrker for å besørge nødvendig støtte.»
Ifølge rapporten diskuterte kommandantene for de tre forsvarsgreinene «kupputkastet» 7. og 14. desember 2022. Det ble til slutt bare støttet av marinekommandant admiral Almir Garnier. Garnier, tidligere forsvarsminister Paulo Sérgio Nogueira og Bolsonaro er de eneste militærsjefene som blir tiltalt av det føderale politiet (PF).
Narrativet at general Freire Gomes og hærens overkommando var «demokratiets frelsere» er en rein svindel. Mens PF-rapporten understreker at de nektet å følge konspirasjonen som ble utarbeidet for den 15. desember, ignorerer PF bevisst Freire Gomes’ aktive rolle i den «utløsende hendelsen» den 8. januar 2023.
Parallelt med konspirasjonen om å begå attentat på Lula og Moraes, startet og finansierte Bolsonaros allierte ei rekke veisperringer og leirer foran hærens barakker over hele landet, som krevde at militæret skulle gripe inn for å omstøte valget.
De væpnede styrkenes lederskap, som bemerkelsesverdig inkluderte general Freire Gomes, støttet protestene og leirene, inkludert en ved hærens hovedkvarter i Brasília.
De meldt 11. november 2023 en uttalelse som forsvarte «folkelige demonstrasjoner» mot Lulas valg. Generalene påkalte militærets «ubegrensede og urokkelige forpliktelse til det brasilianske folk» og historiske rolle som en «modererende» styrke – påstanden ved kjernen av «kupputkastet».
I stedet for et heldig sammentreff mellom militærsjefenes uttalelse fra november 2022 og «kupputkastet», er det klart at konspirasjonen ble aktivt diskutert med hærens overkommando.
Ifølge PF-rapporten, den 7. november 2022, dager før notatet fra militærsjefene, sendte general Mario Fernandes, tidligere eksekutivsekretær for presidentskapets generalsekretariat i Bolsonaro-regjeringen og forfatter av «Grønn og gul dolk»-planen, en melding til general Freire Gomes. Den uttalte: «De nåværende demonstrasjonene tenderer å eskalere, og besørger utløsende hendelser for sikkerhetsstyrkenes aksjon mot de folkelige massene.» En slik «utløsende hendelse» fant faktisk sted den 8. januar 2023.
Av avgjørende betydning var at general Freire Gomes forhindret oppbrudd og spredningen av leirene foran militære institusjoner i slutten av desember 2022. Da general Gustavo Henrique Dutra, daværende militærsjef for Planalto (presidentpalasset og setet for den brasilianske regjeringen), beordret oppbruddet av leiren foran hærens hovedkvarter i Brasilia, der en stor del av fascistmobben som angrep de tre regjeringsgreinene den 8. januar 2023 var samlet, fordømte Freire Gomes ham som «uansvarlig» og «uvesentlig».
Disse avgjørende kjensgjerningene ble forsiktig rapportert i PF-rapporten, som uttalte at blant andre faktorer, «den bevisste tregheten til medlemmer av de væpnede styrker for ikke å spre demonstrasjonene som fant sted foran militære installasjoner, fôret forventningen at et militærkupp var nært forestående, med dets epilog som materialiserte seg i handlingene den 8. januar 2023.»
Ikke desto mindre glatter rapporten over general Freire Gomes’ aktive rolle. Denne tilsynelatende motsetningen, et av de viktigste elementene i å dissosiere hærens overkommando og de væpnede styrkene som helhet fra kuppforsøket, ble tatt opp i en rapport fra 29. november i Folha de S. Paulo, som også rettet oppmerksomhet på en endring i det føderale politiets holdning til general Freire Gomes.
Med tittelen «PF nedtoner notatet og endrer behandling av tidligere hærsjef, som går fra mistenkt til skjold mot kupp», uttalte artikkelen at den første versjonen av den føderale politirapporten «fortsatt ga viktig tyngde til det offentlige notatet som var signert av kommandantene for de tre våpengreinene den 11. november 2022.»
Men i dens endelige versjon, påpekte Folha, «er det ingen omtale av den mistenkte unnlatelsen i møte med kuppkomplottet, 2022-notatet er behandlet på en sideveis måte, og generalens motstand er beskrevet som hovedårsaken til at Bolsonaro ikke utførte kuppforsøket.»
Tidligere i år uttalte også det føderale politiet (PF) i en rapport om etterforskingen av kuppet den 8. januar at «med tanke på posisjonen til garantistagenter, er det nødvendig å gå videre i etterforskingen for å fastslå mulig ... opptreden ved unnlatelse pga. det faktum at [general Freire Gomes og brigaderløytnant Batista Júnior] var klar over handlingene som ble utført for å undergrave det demokratiske regimet, og likevel, som kommandanter for hæren og luftvåpenet, forble de uvirksomme.» På samme måte oppfordret den brasilianske Kongressens Felles parlamentariske undersøkelseskommisjon (CPMI), i dens rapport som ble publisert i oktober i fjor, at det ble reist tiltale mot general Freire Gomes.
Kuppet skulle fullbyrdes den 8. januar 2023 med et dekret som påla en operasjon for lov og orden garanti (GLO), som skulle bruke som påskudd det føderale distriktets sikkerhetsstyrkers manglende evne til å stoppe invasjonen av hovedkvarteret til de tre regjeringsgreinene i Brasilia.
Det føderale distriktets sikkerhetssekretær var på den tiden den tidligere justisministeren i Bolsonaro-regjeringen, Anderson Torres, som tillot fascistmobben å nå de tre statsmaktenes hovedkvarter uten motstand fra det føderale distriktets militærpoliti. Torres, som var en av forfatterne av «kupputkastet», ble tiltalt av PF.
På oppfordring fra Lulas forsvarsminister, José Múcio Monteiro, var 2 500 soldater klare for GLO-operasjonen. Lula nektet imidlertid å skrive under på utplasseringen, og sa noen dager seinere at «da ville kuppet som folk ønsket finne sted. Lula opphører å være regjeringen slik at en eller annen general kan ta over regjeringen.»
Intensjonen om å bruke invasjonen av de tre statsmaktenes hovedkvarter som en «utløsende hendelse» ble også bekreftet i en melding gjenvunnet fra mobiltelefonen til Bolsonaros tidligere medhjelper, oberstløytnant Mauro Cid. Ifølge PF-rapporten: «Om ettermiddagen den 8. januar 2023 begynte MAURO CID [Bolsonaros tidligere aide-de-camp] å motta fotografier av handlingene som fant sted på Esplanada dos Ministérios sendt av hans kone, GABRIELA CID. Som respons sa MAURO CID at dersom den brasilianske hæren, Exército Brasileiro (EB), forlot barakkene, ville det være for å bli med på statskuppet. Han sier: ‹Hvis EB forlater barakkene ... er det for å delta.›»
Press på hærens overkommando
En fundamental del av kuppkonspirasjonen var å presse hærens overkommando til å gå med på den. Dette inkluderte 8. januar selv, som ifølge PF-rapporten hadde «målet om å samarbeide om støtte fra de væpnede styrker for å gjennomføre statskuppet», gitt Lula-regjeringens manglende evne til å handle og nødvendigheten for militæret til å gjenopprette orden.
General Fernandes var også en av organisererne som arbeidet for å sikre at kuppkonspirasjonen hadde støtte fra hærens overkommando. Den viktigste måten å legge press på hærens overkommando på var gjennom protester og leirer foran hærens installasjoner med krav om militær intervensjon. Målet deres var å gjenta det som fant sted i det vellykkede USA-støttede militærkuppet i 1964 mot Brasils borgerlig-nasjonalistiske president João Goulart.
Ifølge PF-rapporten skrev Fernandes den 4. november 2022 til general Luiz Eduardo Ramos, tidligere sjefminister for Bolsonaro-regjeringens generalsekretariat, om nødvendigheten av å «oppildne massene» og at «de måtte holde seg på gatene», fordi «kanskje er det det Overkommandoen, hva Forsvaret ønsker. Det folkelige ramaskriket, som det var i [19]64.»
Etter Bolsonaros valgnederlag var det forslag om at general Braga Netto skulle gå tilbake til hans stilling som forsvarsminister med siktemål å presse hærens overkommando til å bli med på kuppet. Han hadde forlatt stillingen den 2. april 2022 for å stille som visepresidentkandidat.
Oberst Reginaldo Vieira de Abreu (pensjonert), tidligere stabssjef for general Fernandes, sa i et lydopptak det føderale politiet fikk tak i, der han oppsummerte situasjonen i hærens overkommando, at av de 16 firestjerners generalene i overkommandoen, «fem vil ikke ha det, tre vil det helt mye, og de andre er i en komfortsone».
Dette er langt fra overkommandoen som opponerer mot et kupp. I et intervju 28. november med podkasten Café da Manhã sa Carlos Fico, en professor i brasiliansk historie ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro: «I brasiliansk historie er det et tilbakevendende mønster ... kupp, forsøk på kupp, militære uttalelser som begynner med ei liten gruppe av de mest dristige militæroffiserene. Flertallet av offiserene, spesielt de generelle offiserene, forblir mer eller mindre avventende for å se hva som skjer, og når denne initielle gruppa lykkes, er det en gradvis tilslutning.»
Dette «tilbakevendende mønsteret», la han til, «er det som får meg til å se med en viss forsiktighet på lesningen som går ut på at hærens overkommando, som for det meste ikke tilsluttet seg kuppkonspirasjonene, da skulle ha garantert brasiliansk demokrati.»
Brasils væpnede styrker har alltid rettferdiggjort militærkuppet i 1964 og det blodige 21-årige diktaturet som fulgte. Gjennom hele Bolsonaro-administrasjonen feiret de årlig den såkalte «revolusjonen i 1964» som en «milepæl for demokrati» mot «trusselen om kommunisme».
Som militærsjefenes notat av 11. november 2022 gjorde klart er det en lengestående konsensus i de væpnede styrker om deres rolle som den «modererende makten» i Brasil. I Den konstituerende forsamlingen i 1988 la medlemmene press på de konstituerende representantene, inkludert med trusselen om et nytt kupp, slik at Artikkel 142 skulle innvilge de væpnede styrkene makt «til å garantere de konstitusjonelle maktene og, på initiativ fra enhver av dem, lov og orden».
Ifølge historikeren Fico: «Militæret har ansett seg, siden ... Republikkens proklamasjon [i 1899], ... som å ha rett til å intervenere i politikken, fordi alle brasilianske konstitusjoner, bortsett fra den fra 1937 ... gir dem denne absurde kapasiteten, som er å garantere konstitusjonelle makter.»
Dette er utvilsomt også posisjonen til hærens overkommando. Om den tidligere hærsjefen, general Freire Gomes, var uenig i «Grønn og gul dolk»-planen som foreslo å utøve attentat mot minister Moraes, president Lula og visepresident Alckmin, betyr ikke det at han ikke ville støtte en mindre brutal plan.
I Brasil og Latin-Amerika som helhet har styringselitenes historiske respons på politiske, sosiale og økonomiske kriser vært å henvende seg til militæret for å innføre brutale diktaturer mot arbeiderklassen. I dag er krisa til den brasilianske og verdens kapitalisme langt dypere enn i 1964.
Om kuppet planlagt etter Bolsonaros valgnederlag ikke lyktes betyr ikke det at det ikke vil komme nye forsøk. Tvert imot, militæret har blitt gitt anledning til å lære av og rette opp de feil som ble gjort i forbindelse med 8. januar-hendelsene.