En irsk intervensjon i Sør-Afrikas søksmål for Den internasjonale domstolen, International Court of Justice (ICJ), som anklager Israel for genocid i Gaza, har forarget krigsforbryterne i den israelske regjeringen ledet av Benjamin Netanyahu.

Irlands Tánaiste (visestatsminister) og utenriksminister Micheál Martin, kunngjordet forleden uke etter et kabinettmøte i Irlands midlertidige koalisjonsregjering, at det hadde vært utøvd «en kollektiv avstraffelse av det palestinske folket ved intensjon og innvirkningen av Israels militære handlinger i Gaza, som har etterlatt 44 000 døde og millioner av sivile fordrevet».

Martin fortsatte: «Ved juridisk å intervenere i Sør-Afrikas søkmål vil Irland oppfordre ICJ til å utvide sin tolkning av hva som utgjør genocid begått av en Stat.»

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Michael Becker, assisterende professor i juss ved Trinity College Dublin, forklarte der han uttalte seg til Irish Legal News: «Irland og andre stater kan oppfordre domstolen til å avklare at eksistensen av andre mulige mål i en væpnet konflikt, som terrorbekjempelse, ikke utelukker den samtidige eksistensen av intensjon om genocid, som betyr en statspolitikk rettet mot fysisk ødeleggelse av ei bestemt befolkningsgruppe... Med andre ord, Irland og andre intervenerende stater kan ende opp med å oppfordre ICJ til å akseptere at en politikk for genocid kan være instrumentet for å oppnå andre statlige mål.»

Den internasjonale domstolen (ICJ) er FNs høyeste juridiske organ. Domstolen uttedte i januar i år et foreløpig tiltak mot Israel i Sør-Afrikas søksmål og advarte at landets handling i Gaza «ser ut til å være i stand til å falle innenfor bestemmelsene i [1948 Genocid] Konvensjonen.» ICJ besluttet i mai at Israels okkupasjon av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza er «illegal» og at «alle stater må samarbeide med FN for å iverksette nødvendige modaliteter for å sikre en slutt på Israels illegale tilstedeværelse i Det okkuperte palestinske territoriet.»

Reint praktisk vil Irlands trekk ikke ha den minste innvirkning på den israelske regjeringens handlinger siden de viktigste avgjørelsene i krigen blir tatt av USA og landets imperialistallierte, som anser Israels handlinger i Gaza og nå Syria som en nødvendig komponent av den akselererende konflikten med Russland, Iran og Kina. Den avslører ikke desto mindre protestene fra sionistregimet og dets imperialiststøttespillere at Hamas’ handlinger den 7. oktober 2023 kan tjene som rettferdiggjørelse for deres morderiske angrep.

Irlands intervensjon ble eksempelvis ønsket velkommen av Amnesty International, som med deres rapport tidligere denne måneden anklaget alle nivåer av den israelske operasjonen i Gaza for intensjon om genocid med «uforlignelig ødeleggelse, av et nivå og en hastighet ikke sett i noen annen konflikt i det 21. århundre, der utflating av hele byer og ødeleggelsen av kritisk infrastruktur, jordbruksland og kulturelle og religiøse lokaliseringer, har etterlatt store deler av Gaza ubeboelig.»

Som respons kunngjorde den israelske regjeringen stengingen av sin Dublin-ambassade. Utenriksminister Gideon Sa’ar anklaget Dublin-regjeringen for å oppmuntre til antisemittisme «basert på delegitimering og dehumanisering av Israel». Sa’ar klaget over at Irland «arbeidet systematisk for å skade vår relasjon med Den europeiske union (EU)» og beskrev Irlands nåværende statsleder som den «antisemittiske statsministeren Simon Harris».

I en uttalelse på X/Twitter klaget Sa’ar: «Irland er et av de få europeiske land som ikke har vedtatt IHRA-definisjonen av antisemittisme, og landets regjering har unnlatt å iverksette effektive tiltak for å bekjempe bølga av antisemittisme i Irland.»

Tilbakekalte ambassadør Dana Erlich klaget om ICJ-saken: «Dette er et misbruk av det internasjonale multilaterale systemet av Sør-Afrika, vi beklaget å se Irland tilslutte seg det, men dette føyer seg til en opphoping av skritt, retorikk og initiativer vi har sett Irland prøve å promotere det siste året... Vi ser Irland i en mer ekstrem holdning enn noe annet land.»

I den grad det gjenstår noe rammeverk av internasjonal lov er det Israel og landets støttespillere som i flere tiår har ignorert ethvert forsøk på å pålegge deres okkupasjon av palestinske landområder noen juridiske restriksjoner.

I mellomtiden har det ikke vært noen bølge av antisemittisme i Irland, men det har derimot vært vedvarende og svært store demonstrasjoner for å forsvare den palestinske befolkningen, av en arbeiderklasse som selv led imperialistisk undertrykkelse. Den irske regjeringen, på grunn av dette og av den delte øyas kolonihistorie, har følt seg forpliktet til å gå noe lenger enn sine partnere med å levere kritikk av sulten og massakrene av palestinerne.

Irland stilte tidligere i år, i tillegg til å indikere støtte for ICJ-søksmålet, opp sammen med NATO-medlemmene Norge og Spania for å anerkjenne staten Palestina. Irland har seinere akseptert en ambassadør fra Palestina, Jilan Wahba Abdalmajid, og har til hensikt å oppgradere landets kontor i Ramallah på Vestbredden til status av en ambassade, med diplomatisk immunitet dekket av Wien-konvensjonen.

Et lovforslag om okkuperte territorier, framsatt i 2018 av det uavhengige parlamentsmedlemmet Frances Black, som ville forby «handel med og økonomisk støtte til illegale bosettinger i territorier som anses som okkupert i henhold til folkeretten», har blitt sparket nedover gata til tross for at det ble vedtatt av begge kamrene i det irske parlamentet – Dáil og Seanad.

Lovforslaget, som gjelder for okkuperte områder hvor som helst og ikke nevner Israel eller Palestina, ble gjenopplivet i oktober i år i kjølvannet av ICJ-søksmålet og under oppløpet til det nylige parlamentsvalget.

I årene siden lovforslaget først ble vedtatt har imidlertid handelen mellom Israel og Irland, spesielt elektronikkeksporten fra Israel, blitt enormt utvidet. Irland eksporterte for eksempel i 2023 varer til Israel for en verdi av rundt $ 563 millioner, deriblant elektronikk, legemidler, maskineri (inkludert kjernefysiske) og matvarer. Irland importerte også varer fra Israel verdt $ 3,9 milliarder, hvorav elektrisk og elektronisk utstyr utgjorde den største delen ($ 3,7 milliarder), utvilsomt i vesentlig grad til USA-eide selskaper basert i Irland.

Som et resultat har den irske regjeringen forsøkt ytterligere å utsette enhver implementering av lovforslaget, og i stedet søkt EU-dekkende tiltak. Tánaiste Martin sa i oktober, etter råd fra justisministeren, at lovforslaget ble «gjennomgått og endringer utarbeidet for å bringe det i tråd med Konstitusjonen og EU-lov». Irland, Belgia og Spania har alle oppfordret til en gjennomgang av EUs Assosiasjonsavtale med Israel, en prosess som vil ta evigheter og en dag.

Selv da, som respons på muligheten for at lovforslaget kunne bli gjenopplivet, tok det amerikanske handelskammeret, som hevder å være verdens største businessgruppe, det opp under samtaler i forrige uke med Irlands næringslivsminister, Fine Gaels Peter Burke. Ingen rapport om utvekslingene har blitt offentliggjort, men det er ikke vanskelig å forestille seg innholdet.

Nettstedet til handelskammerets filial i Irland oppgir at dets amerikanske tilknyttede selskapers totale eiendeler i Irland utgjør over $ 2 billioner, mens irske eiendeler i USA er verdsatt til så mye som $ 500 milliarder. 970 amerikanske selskaper opererer i Irland, og sysselsetter 210 000 personer direkte, med ytterligere 168 000 arbeidsplasser avhengige av dem.

Forsvaret av denne transatlantiske dusøren, under de farlige og uforutsigbare betingelsene fra det kommende fascistiske Trump-presidentskapet, vil bli prioritet for den nye Dublin-administrasjonen.

Foreløpig ser forhandlingene ut til å favorisere en fornyet, men mer høyreorientert koalisjon av Fianna Fáil og Fine Gael, med en kombinasjon av «uavhengige» som utgjør et parlamentarisk flertall. Det irske Labour Party har trukket seg fra forhandlingene etter valget av tidligere Fine Gael TD Verona Murphy som Ceann Comhairle (speaker of the house). Murphy ble valgt vekk som Fine Gael-kandidat for et angrep på asylsøkere i 2019.

Ei lojal opposisjonsblokk, om inkluderer Labour, Sosialdemokratene og Sinn Féin, forventes nå å slå seg sammen, med en av dens tidlige utspill som sannsynligvis vil innebære et show for å presse fram lovforslaget om okkuperte områder.

Det kan ikke plasseres noen tillit til noen av disse manøvrene for å lette presset på palestinerne. Den eneste globale makten i stand til eller interessert i å stoppe genocidet og den verdensomspennende pådriveren for krig, er den internasjonale arbeiderklassen, som må rette dens daglige kamp til forsvar av levekår og demokratiske rettigheter inn mot en sosialistisk omorganisering av samfunnet.