Filippinene er i grepet av ei enorm krise – en politisk krig mellom president Ferdinand Marcos jr. og visepresident Sara Duterte, komplett med trusler om attentater, militærkupp og riksrettstiltale. Drivkraft for krisa er Washingtons langt framskredne forberedelser til krig med Kina, som har herjet den filippinske styringsklassen.

Visepresident Duterte holdt 24. november en midnatt-pressekonferanse, der hun sa det var trusler mot hennes liv fra presidenten og hans politiske allierte. Duterte kunngjorde at hun hadde utstedt ordrer om attentat mot presidenten, Ferdinand Marcos jr., førstedame Liza Araneta-Marcos, og House Speaker Martin Romualdez, presidentens fetter, i tilfelle hun selv skulle bli drept. Hennes far, tidligere president Rodrigo Duterte, utstedte en appell til militæret i en tale direktesendt på Facebook, om å snu seg mot Marcos og Romualdez, en åpenbar oppfordring til et militærkupp.

Visepresidentskapet på Filippinene er ikke kun et symbolsk embete. Visepresidenten fører tilsyn med et enormt nettverk av regjeringskontorer og medhjelpere, som utgjør et slags skyggepresidentskap, en rival til den sittende presidenten på vent i vingene.

Sara Duterte er tilbøyelig til de samme vulgære, avhengslede politiske tiradene som hennes far, tidligere president Rodrigo Duterte. «Vi gjorde en feil med den jævelen Marcos ...» erklærte hun til nasjonen. Dutertene brakte den bøllete kulturen til provinsielle krigsherrer, en kultur av private hærer og gangsterfamilier som har plaget store deler av Filippinene i over et halvt århundre, inn til den nasjonale og internasjonale scenen.

Ferdinand Marcos jr. og Sara Duterte ble politiske allierte i 2022-presidentvalget, og dannet ei valgliste de kalte «Uniteam». Den samlet Marcos-kontrollen over det ilocano-talende nord, og Dutertes kontroll over den sørlige øya Mindanao. I løpet av valgkampen lovet Marcos at han ville videreføre avtroppende president Rodrigo Dutertes tilnærming til internasjonale relasjoner, og orientere filippinsk politikk nærmere Kina og vekk fra USA. Mer enn noen annen politiker var Sara Duterte assosiert med denne orienteringen til Kina. Hun avslutter ofte hennes taler på mandarin, et forsøk på å appellere ikke til kinesiske filippinere som overveldende er hokkien-talende, men til Beijing.

Kort etter embetstiltredelsen, under enormt press fra Biden-administrasjonen, begynte Marcos å reintegrere Filippinene inn i Washingtons leir. Han åpnet opp baseanlegg i regi av avtaleverket Enhanced Defense Cooperation Agreement (EDCA), gjenopptok massive krigsspill og begynte aggressivt å forfølge Manilas krav på omstridte øyer i Sør-Kinahavet. Bidens Hvite hus begravde stille og rolig utestående arrestordrer mot Marcos-familien utstedt av amerikanske domstoler for menneskerettighetsbrudd og tyveri.

Den åpne konflikten mellom Marcos og Duterte brøyt ut over etterforskinger i den filippinske nasjonalforsamlingen. Representantenes hus, til tross for at dets representanter er splittet langs ei rekke forskjellige partilinjer, er i et superflertall innordnet bak Marcos. Under ledelse av Romualdez organiserte Huset et granskingspanel bestående av fire komitéer (Quad-Comm) for å identifisere forbindelser mellom filippinske offshore-spilloperatører, kjent som POGO-er, illegal narkotikahandel, utenomrettslige drap, og kineserne. I sentrum av alle påstandene reist av den såkalte Quad-Comm-etterforskingen er forbindelser mellom Dutertene og påstander om kinesisk undergraving og infiltrasjon av det filippinske samfunnet.

POGO-ene er online gamblingselskaper som i vesentlig grad henvender seg til et internasjonalt kinesisk klientell. De begynte å operere på Filippinene i 2003 under Gloria Macapagal Arroyo-administrasjonen. De var umåtelig lønnsomme og fikk offisiell sanksjon og regjeringregulering i 2016 da Duterte tiltrådte. I likhet med callsentre og andre former for globalisert offshore arbeid, vokste POGO-er opp i mange semi-rurale deler av Filippinene. Den kinesiske regjeringen utstedte gjentatte appeller til Duterte-administrasjonen om å få slutt på POGO-er, som de anså som en omgåelse av Kinas forbud mot gambling.

Etter en mengde ville beskyldninger reist i pressen om kidnapping og kriminelle syndikater gjennom POGO-ene, ble det satt i gang en etterforsking i Senatet, ledet av senator Risa Hontiveros. En stygg antikinesisk atmosfære grep filippinsk politikk. Hontiveros påsto at POGO-ene var et komplott fra den kinesiske regjeringen for å infiltrere det filippinske samfunnet. Hun forsøkte å avsløre enkeltpersoner som å ha blitt født i Kina, og fratok dem deres filippinske statsborgerskap. Hun har påstått masseinfiltrasjon av landet av det kinesiske Folkets frigjøringshær (PLA), lagre av kinesiske militæruniformer opprettet av POGO-er, og fordømte flere personer som kinesiske spioner. For to dager siden hevdet Hontiveros at en av tidligere president Dutertes sentrale økonomiske rådgivere, Michael Yang, var en agent for kinesisk etterretning.

Marcos-administrasjonen forbød i juli POGO-er. Quad Comm-etterforskingen fulgte. Sentrum av dens bestrebelser, som de i Senatet, er forsøket på å assosiere Dutertene med angivelig kinesisk spionasje ved hjelp av POGO-er og frata dem deres politiske makt.

Husets quad-comm-etterforsking stevnet visepresidenten for et avhør i midten av november, og hevdet hun hadde misbrukt sitt tildelte budsjett for konfidensiell etterretning til personlig fordel, bestikkelser, og for å føre tilsyn med rød-tagging og utenomrettslige drap. Budsjettet til visepresidentens kontor for 2025 ble kuttet fra P 2 milliarder til P 733 millioner. Duterte erklærte at hun måtte stenge ned ti satellittkontorer, og si opp 200 ansatte som et resultat.

Hykleriet forbundet med Husets og Senatets etterforskinger er svimlende. Begge kamre av den filippinske nasjonalforsamlingen, hvor de fleste av representantene har beholdt deres seter, støttet overveldende Rodrigo Dutertes presidentskap og hans krig mot narkotika. Duterte hadde den største supermajoritetsstøtten i den lovgivende forsamlingen i filippinsk historie.

Marcos har imidlertid reorientert filippinske geopolitiske tilknytninger tilbake til Washingtons leir, og dette har brakt Filippinene til randen av væpnet konflikt med Kina. Amerikanske mellomdistanseraketter har blitt utplassert til de nordlige Filippinene rettet mot Kina. En felles amerikansk-filippinsk militær spesialstyrke er opprettet for å overvåke konfrontasjoner med Kina i Sør-Kinahavet.

Etterforskingene og beskyldningene som har brakt Filippinene til den nåværende skarpe politiske krisa har sitt utspring i konsolideringen av makt rundt Marcos på grunnlag av denne geopolitiske nyorienteringen. De tarvelige, rasistiske beskyldningene om kinesisk spionasje, alle grunnløse, som er gjennomgående for etterforskingene, uttrykker sakens politiske essens. Marcos-administrasjonen isolerer og avskjærer Dutertenes makt fordi de representerer fraksjoner av den filippinske eliten som ønsker å sikre bedre politiske og økonomiske relasjoner med Kina. Slike forbedrede relasjoner kan bare finne sted dersom Filippinene tar avstand fra Washingtons aggresjon.

Under quad-comm-prosedyrene ble Zuleika Lopez, Sara Dutertes stabssjef, anklaget for forakt. Det er også utstedt arrestordrer for andre av visepresidentens seniorassistenter. Lopez ble sykehusinnlagt for et panikkanfall. Da Huset beordret henne overført fra sykehuset til et interneringssenter, skal visepresidenten og hennes sikkerhetssjef fysisk ha angrepet en involvert politimann. Quezon City politidistrikt anla onsdag siktelser for direkte angrep mot Duterte og lederen av hennes sikkerhetsgruppe. Det var etter disse hendelsene at Duterte startet hennes midnattstirade som truet attentatet på president Marcos.

Siktelsene var påskudd for at stabssjefen for Filippinenes væpnede styrker (AFP) general Romeo Brawner beordret å erstatte hele visepresidentens sikkerhets- og beskyttelsesgruppe med en ny kontingent utnevnt av AFP. Duterte, som fastholdt at det var trusler mot hennes liv, nektet den nye kontingenten på tjuefem politioffiserer og sa hun stolte på et privat team hun ville sette sammen.

Sikkerhetsteamene til presidenten og visepresidenten, mens de er spesielle militær- og politiavdelinger, fungerer i stor grad som en privat hær. Det er en form for krigsherrekultur. Syttifem politioffiserer er allerede fjernet fra Dutertes team. Det militære personellet var forventet å bli fjernet i dag, torsdag.

Den nasjonale påtalemyndigheten, National Bureau of Investigation (NBI), overleverte Duterte en stevning for avhør om hennes erklæring at hun hadde hyret en leiemorder for å drepe presidenten, dersom et forsøk på hennes liv skulle lykkes. NBI uttalte at de vurderte å reise siktelser mot Duterte for brudd på Antiterrorismeloven fra 2020.

Antiterrorismeloven ble satt i kraft av Rodrigo Duterte i 2020 som et virkemiddel til å undertrykke dissens. Den autoriserte arrestasjon uten rettskjennelse, avlytting og overvåking uten rettskjennelse, og var mandatet for opprettelsen av den morderiske National Task Force to End Local Communist Armed Conflict (NTF-ELCAC) som førte tilsyn med undertrykkelsen av venstreorienterte organisasjoner.

Ryktene om militærkupp sirkulerer vidt, slik de alltid gjør under ei intens politisk krise på Filippinene. General Brawner fortalte pressen at han var trygg på helheten av Filippinens væpnede styrkers lojalitet til konstitusjonen. Historien har gjentatte ganger bevist at lojaliteten til generalene og de rangerte offiserene i det filippinske militæret ikke er til konstitusjonen, men til individuelle medlemmer av den politiske eliten. Det er disse personlige lojalitetene som har formet de mange kuppforsøkene som har rystet landet gjennom flere tiår.

Tidligere president Rodrigo Duterte utstedte den 25. november en appell til militæret. «Ingen kan korrigere Marcos. Ingen kan korrigere [House Speaker] Romualdez. Det er ingen presserende botemiddel. Det er bare militæret som kan korrigere dette.» Justisdepartementet sa Dutertes uttalelser «grenset til oppvigleri», og Eksekutivsekretærens kontor sa de behandler dem som «en blatant oppfordring til militæret om å iverksette et kupp».

Mest fundamentalt er lojaliteten til det filippinske militære lederskapet til USA. Mange av de ledende offiserene fikk deres opplæring ved amerikanske militærinstitusjoner, hvor de ble opplært i Washingtons geopolitiske interesser, politikken for voldelig antikommunisme, og torturens og undertrykkelsens kunst. Både denne opplæringen og historikken for krigsrett gjør dem tilbøyelige til en personlig lojalitet til Marcos. Tidligere senator Antonio Trillanes, med en karriere basert på å ha vært en militæroffiser som forsøkte å arrangere et kupp, oppfordret til umiddelbar riksrettstiltale for Sara Duterte.

Det filippinske nasjonale politiet (PNP) er derimot ikke instrumentet for kuppforsøk og maktovertakelser, men for daglig undertrykkelse, for døde kropper i gatene og forsvinninger. Lojaliteten til politiet på Filippinene, fôret med straffriheten for massemord under Rodrigo Dutertes såkalte krig mot narkotika, er tilbøyelige til å støtte Duterte. Deres perspektiv ble artikulert av senator Ronald dela Rosa, tidligere PNP-sjef, som fortalte pressen at han var enig i Dutertes appell til militæret. Politiet er ikke en styrke for å styrte Marcos, men misfornøyde kan de skape enorm ustabilitet.

Dutertenes politiske allierte haster i dekning. Tidligere president Gloria Macapagal Arroyo – uhyre politisk innflytelsesrik, en mangeårig alliert av Dutertene, og selv nært tilknyttet delene av den filippinske eliten som er orientert i retning av Kina – synes nå å flytte seg over til Marcos-leiren. Hun poserte for bilder i nasjonalforsamlinge sammen med speaker Martin Romualdez for to dager siden, der begge ga kameraene tommelen opp.

Den politiske krisa i Manila er et akutt uttrykk for spenningene i styrende kretser i hele regionen, drevet av den USA-ledede pådriveren for krig mot Kina og forverrede økonomiske og sosiale betingelser, som alt bare vil eskalere under den kommende Trump-administrasjonen.