Den britiske Labour-regjeringens antiimmigrasjonsoffensiv har sett et rekordantall deportasjoner av asylsøkere siden den kom til makten i juli.

Data fra innenriksdepartementet viser at siden den gang har 9 400 mennesker blitt deportert tilbake til deres hjemland. Daily Mirror rapporterte i forrige uke: «Totalt har siden 5. juli mer enn 25 tilbakeføringsflyvninger funnet sted, som har returnert enkeltpersoner til ei rekke land, deriblant Albania, Polen, Romania og Vietnam, pluss den første charteren noensinne til Øst-Timor, og den største tilbakeføringsflyvningen noensinne til Nigeria og Ghana.»

Inkludert massedeportasjonene til Nigeria og Ghana har Labour-regjeringen organisert det den høyreorienterte pressen hyller som de «tre største tilbakeføringsflyvningene i Storbritannias historie». En betydelig andel av disse er «tvungne deportasjoner» – nesten 2 600, en økning på 19 prosent sammenlignet med 2023 da Tory-partiet var i embetet.

Labour førte valgkamp på løftet om å deportere tusenvis flere asylsøkere. Da partiet tiltrådte regjeringsembetet avskaffet det umiddelbart Toryenes Rwanda-politikk, og fordømte dem for å ha brukt hundrevis av millioner pund på mislykkede forsøk på å deportere asylsøkere til det afrikanske landet. Ingen fly til Rwanda var i stand til å forlate Storbritannia på grunn av juridiske utfordringer av en politikk som var brudd på folkeretten.

Statsminister sir Keir Starmer erklærte Rwanda-politikken «død og begravet», der Labour flyttet alle eksisterende finansmidler allokert til den over til deres nye styrkede Grensesikkerhetskommando (BSC) og dens Tilbakeføring og håndhevingsenhet.

Tre uker etter at Labour inntok makten, den 25. juli, kunngjorde innenriksdepartementet at 46 migranter var deportert med fly til Øst-Timor og Vietnam. Flyvningen til Vietnam var den første for deportasjoner siden 2022. Innenriksminister Yvette Cooper sa: «Vi har umiddelbart erstattet planleggingen av flyvninger til Rwanda med faktiske flyvninger for å føre folk som ikke har rett til å bli her tilbake til deres hjemland i stedet.»

Cooper lovet i august å deportere minst 14 385 «illegale migranter» innen utgangen av året, den høyeste raten siden 2018. Regjeringen orienterer kontinuerlig media om sin antiimmigrantagenda for å sikre forsidedekning, og med ordene fra The Mirror: «Det er forstått at flere flyvninger er planlagt før slutten av året – til nye land Storbritannia ikke tidligere har chartret flyvninger til,» som betyr at Labour godt kan overstige sitt måltall.

Gjennom hele sommeren har media opprettholdt en morbid løpende kommentar om hvor mange asylsøkere som Labour med hell har fått kastet ut av landet, og har dokumentert eventuelle «framskritt» som er gjort, samtidig som de holder en score på hvor mange asylsøkere som fortsatt ankommer på småbåter. Innen 31. august førte den frådende antiimmigrantblekka Daily Mail med en heading som hyllet «Historiens største deportasjonsflyvning og hvordan Labour har trukket det første blodet i kamp mot småbåtkryssinger». Dette var en referanse til asylsøkere hvis eneste måte å komme inn i Storbritannia er via den farlige kryssingen av Kanalen.

Artikkelen skrevet av den høyreorienterte Dan Hodges, som beskriver seg selv som en «stamme neo-blairist», er en lovprising av Cooper. Hodges støttet henne for Labour-lederskapet i 2015-valget der hun og en annen blairist, Liz Kendall – nå Starmers arbeids- og pensjonsminister – ble slått ned i støvlene av Jeremy Corbyn.

Hodges var himmelfallen over at båter fortsatt var i stand til å komme seg til Storbritannias kyster: «Vår nye statsminister nådde 27. august den tvilsomme milepælen 6 000 nye ankomster, den 54. dagen av hans premierskap». Men dette var en Labour-suksess ettersom Toryenes «Liz Truss nådde den etter bare 29 dager, Rishi Sunak etter 38.»

Starmer holder asylsøkere ute, frydet Hodges seg, fordi siden valget «har antallet nyankomne faktisk falt – det er for øyeblikket 25 prosent lavere enn de 25 000 som hadde ankommet på dette stadiet i 2022. Og det til tross for det varme været og det rolige havet den siste måneden.»

Dette var på grunn av «beslutningen om å omdisponere ... enorme ressurser» vekk fra Rwanda-politikken. Hodges refererte en tjenestemann fra innenriksdepartementet som sa: «En av Yvettes første handlinger var å flytte 300 tjenestemenn av Rwanda, og over til ordinære deportasjoner».

Hodges pekte på de «umiddelbare resultatene. Selv om det ble gjort med liten fanfare, 23. august forlot et fly Storbritannia med 220 illegale migranter om bord. Selv om ministrene ikke vil avsløre destinasjonen på grunn av diplomatisk protokoll, representerte det den største deportasjonen på en enkelt dag i britisk historie, og ble behandlet uten juridiske stridigheter i siste liten og beskyldninger tilknyttet tidligere fjerningstiltak.»

Hodges bemerket den tette relasjonen mellom Cooper og Bas Javid, generaldirektøren for immigrasjonshåndhevelse – bror av den tidligere Tory-innenriksministeren Sajid Javid. Dette har vært sentrert om å deportere migranter fra land med «lave innvilgningsrater», ettersom «det er praktisk talt ingen sjanse for at en asylforespørsel blir godkjent, og mulighetene for en vellykket juridisk utfordring er langt mer begrenset». For å fylle deportasjonsflyvningene «prioriterer regjeringen raid» på «bilvaskeanlegg, neglebarer og noen spesifikke områder av gjestfrihetssektoren».

Labour gjør alt det kan for å eskalere sitt deportasjonsregime, der Starmer sier til journalister om de 9 400 som allerede er deportert: «Vi har hatt de største enkeltflyvningene med tilbakeføringer, jeg tror vi har hatt de tre største nå som noen gang har tatt av, så det er en veldig bra avkastning.»

Starmer sa han arbeider tett med de franske, tyske og italienske regjeringene – som har skapt en Festning Europa med piggtrådgjerder som forsegler kontinentet for asylsøkere, støttet av ondskapsfulle «pushback»-operasjoner, for å sikre at kjente migrantruter blir avkuttet – og «presser hardt» på rettshåndhevelse.

Italias regjering ledes av fascisten Giorgia Meloni som Starmer har søkt de nærmeste relasjonene til siden han tiltrådte, og holdt omfattende samtaler med på det han beskrev som et «fantastisk møte» i Roma i september, og på statsledernes toppmøter. Sunday Times bemerket 17. november at «paret diskuterte hvordan hennes høyreorienterte regjering hadde lyktes å redusere antallet migranter som nådde Italias kyster med båt, der innenriksdepartementet kunne rapporterte en nedgang på 62 prosent i antall ankomster i løpet av de første syv månedene av 2024. Frontex, EUs grensestyrke, har beregnet et fall på 64 prosent i antall personer ankommet fra Nord-Afrika og Malta.»

Der han skrøyt av hans relasjoner til Meloni, talte Starmer 4. november på generalforsamlingen til INTERPOL – den mellomstatlige organisasjonen som koordinerer politistyrker rundt om i verden.

Labours antiimmigrasjonsagenda er innhyllet i Starmers hyppige uttalelser om nødvendigheten av å «smadre gjengene» som organiserer båtene som foretar Kanal-kryssingene. Han erklærte: «Menneskesmugling må anses som en global sikkerhetstrussel som tilsvarer terrorisme. Vi må kombinere ressurser, dele etterretning og taktikker, og takle problemet oppstrøms, og samarbeide for å stenge smuglerrutene.» Siden «illegal migrasjon uten tvil er en massiv pådriver for global usikkerhet», erklærte statsministeren, «vil jeg samarbeide med enhver som seriøst kan tilby løsninger på dette – hvem som helst.»

«Hvem som helst» refererer til det voksende antallet høyreekstreme regjeringer i Europa, spesielt Melonis, om hvem Starmer sa: «Vi arbeider også med Italia for å demontere forsyningskjedene for maritimt utstyr, bekjempe ulovlige finansstrømmer og styrke våre etterforskingskapasiteter og vår datadeling. Og som del av Storbritannias breiere tilbakestilling med EU, søker vi en ny sikkerhetspakt, inkludert gjenoppretting av tilgang til nettverk for sanntidsdeling av etterretning.»

I løpet av de to ukene siden har Starmer sentrert ros om Italias «oppstrømsarbeid» i Nord-Afrika, i Tunisia og Libya, som Roma har signert avtaler med for å intensivere grensesikkerheten og trene opp kystvakta for å forhindre at migranter unnslipper.

Sunday Times rapporterte at Cooper arbeider med en «serie avtaler i Italia-stil med flere land, for å hjelpe dem med å stoppe tusenvis av illegale migranter som legger ut på den farefulle reisa til Storbritannia.» Navngitt i rapporten var Kurdistan, Irak, Tyrkia og Vietnam, med «‹samarbeid og sikkerhets›-avtaler som forventes å bli inngått før slutten av året».

Labour har ingen meningsforskjeller med Toryene om «offshoring» av behandlingen av asylsøknader. Partiet trakk ut kontakten for Rwanda-ordningen bare fordi den var «ugjennomførbar». Forrige måned kunngjorde Labour at de hadde oppnådd en avtale om å deportere alle migranter som ankommer Chagos-øyene i de britiske territoriene i Det indiske hav til St. Helena, ei øy i Sør-Atlanteren 5 000 miles fra Storbritannia.

Hodges’ Mail-artikkel refererer til en Downing Street-kilde som sa: «Vi går ikke tilbake til Rwanda-ordningen ... Det var noe kostbart rot. Men vi må kanskje se på en slags offshore-modell for prosessering for å sende et fast signal.»

Modellen er besørget av Meloni, der Starmer er «veldig interessert» i Italias nye fem-årige asylsøkeravtale med Albania. Vilkårene fastsetter at Balkan-landet til enhver tid holder 3 000 asylsøkere plukket opp av den italienske kystvakta – rundt 36 000 i løpet av et år – i to leirer, mens deres søknader blir behandlet.