I et kalkulert forsøk på å fri til katolske stemmer besøkte Sri Lankas nyinnsatte president Anura Kumara Dissanayake søndag morgen St. Sebastians Church i Negombo. Han snakket med familiene til de drepte og skadde i selvmordsbombeangrepene Påskesøndagen 21. april 2019, og la ned blomsterhyllester.
Mer enn 270 menn, kvinner og barn ble drept og rundt 500 ble skadet i terroristbombingene av tre kirker og tre luksushoteller. Bare i St. Sebastian’s Church ble det registrert rundt 219 ofre.
Søndagens begivenehet var et iscenesatt arrangement med tilstedeværelse av erkebiskopen i Colombo kardinal Malcolm Ranjith og andre kirkeledere, med brei mediedekning. Den var spesielt innrettet mot landets mer enn 1,5 millioner kristne befolkning.
I kjølvannet av at han vant presidentskapet i forrige måned søker Dissanayake desperat å oppnå et parlamentsflertall etter å ha utlyst et generalvalg den 14. november. Han leder partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) og dets valgfront, National People’s Power, som aldri har holdt embete og i det forrige parlamentet bare hadde tre av de 225 setene.
Flertallet av ofrene for terroristbombingene i 2019 tilhørte Sri Lankas katolske befolkning. Deres familier har beskyldt påfølgende regjeringer under presidentene Maithripala Sirisena, Gotabaya Rajapakse og Ranil Wickremesinghe for å ha unnlatt å gjennomføre etterforsking, spesielt på grunn av påstander om involvering av militær etterretning i terroristangrepene.
Der han talte på søndag erklærte Dissanayake: «Det er en utbredt tro i samfunnet at Påskesøndag-angrepene kan ha blitt utført for å oppnå politisk vinning.» Han nevnte imidlertid ikke hvem som breit ble antatt å ha oppnådd noe, eller hvordan.
Alle bevis peker på Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS) sammen med den lokale islamistiske ekstremistgruppa National Thowheeth Jamma’ath (NTJ). ISIS la ut bilder av åtte selvmordsbombere og påtok seg ansvaret.
Det gjensto imidlertid mange ubesvarte spørsmål. Viktigst av alt, hvorfor gikk ikke regjeringen og det militære etablissementet til noen handling til tross for at de mottok forhåndsvarsler fra utenlandske etterretningskilder? Det indiske etterretningsbyrået advarte spesifikt deres srilankiske motstykke over to uker før angrepene om at selvmordsbombing som målrettet kirker ble organisert av NTJ-operatøren Zahran Hashim.
Militær- og politihierarkiet, så vel som president Maithripala Sirisena, statsminister Ranil Wickremesinghe og den parlamentariske opposisjonslederen, var blant de informerte. Ingen tiltak ble imidlertid iverksatt for å forhindre angrepene og tapet av hundrevis av menneskeliv.
Det åpenbare spørsmålet er: hvorfor? Svaret er også klart: De politiske lederne og militær-politiets øverste lederskap tillot blodbadet å finne sted for å piske opp antimuslimsk kommunalisme og rettferdiggjøre mobiliseringen av militæret og politiet for å motvirke den voksende motstanden fra arbeiderklassen mot Sirisena-Wickremesinghe-regimet.
Etter bombeangrepene innførte regjeringen unntakstilstand og forbød alle 1. mai-stevner og møter – et tydelig tegn på at det virkelige målet for tilslaget var arbeiderklassen. I tillegg ble militæret innvilget politifullmakter, for blant annet internering av personer og beslag av eiendom uten rettskjennelser.
WSWS og Socialist Equality Party (SEP) advarte den gang at disse dypt antidemokratiske tiltakene hadde støtte fra alle etablissementets politiske partier midt under et oppsving av streiker og protester mot regjeringens harde innstramminger.
SEP lanserte en kampanje mot antimuslimsk xenofobi og provokasjoner fra både regjeringen og de politiske opposisjonspartiene, sammen med media, med siktemål å splitte arbeiderklassen. Organiserte rasistiske grupper angrep voldelig uskyldige muslimer og deres eiendommer og skadet dusinvis. Minst én person ble drept.
Regjeringen til Sirisena og Wickremesinghe gjorde ingenting for å beskytte muslimer og lot kaoset fortsette.
Der han på søndag fisket etter katolske stemmer snakket Dissanayake som om JVP/NPP var en uskyldig tilskuer til hendelsene. Med henvisning til muligheten for at angrepene ble gitt anledning til å gå fram for politisk vinning, erklærte han at dersom politikken i landet har nådd en slik ekstremitet, da måtte første prioritet være å eliminere denne farlige situasjonen.
Likevel, på den tiden ble JVP/NPP, som har en lang historikk for antitamilsk og antimuslimsk rasisme, med i den avskyelige kommunalistiske kampanjen. I en tale til parlamentet den 7. mai 2019 fordømte Dissanayake det muslimske samfunnet som helhet, og forlangte at alle muslimer skulle stemple bomberne som terrorister. I det som utgjorde en ansporing til vold erklærte han: «Dette destruktive embryoet blir utviklet inne i ei muslimsk livmor.»
Den klare politiske nyttehaveren av Påskesøndag-bombingene var regjeringspartiet Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP) som utnyttet bekymringene og frykten som ble reist av angrepene i dets kampanje for sin presidentkandidat, Gotabhaya Rajapakse, i valget i november 2019.
Gotabhaya Rajapakse, en tidligere militæroffiser, tjente i 2009 som tidligere forsvarsminister under hans bror president Mahinda Rajapakse, i de siste månedene av den reaksjonære kommunale krigen mot separatistene Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE). De to var hovedansvarlige for slaktingen av titusenvis av tamilske sivile i de ødeleggende militæroperasjonene som knuste LTTE.
Gotabhaya Rajapakse kom til makten der han lovet å etablere «nasjonal sikkerhet» og å bekjempe «terrorisme». Han fortsatte den giftige antimuslimske kampanjen for å avlede opposisjon mot regjeringens dype angrep på sosiale og demokratiske rettigheter. Midt under Covid-19-pandemien hevder han uten fnugg av bevis at det muslimske samfunnet var kilden til det dødelige viruset på Sri Lanka.
Den britiske fjernsynskanalen Channel 4 produserte i september 2023 en rapport som hevdet at sjefen for Sri Lankas statlige etterretningstjeneste (SIS), Suresh Sallay, hadde orkestrert Påskesøndag-bombekomplottet. På den tiden arbeidet han for Direktoratet for militær etterretning (DMI) og siktet på å skape et klima av ekstrem ustabilitet for å bane vei for at Rajapaksene kunne komme tilbake til makten. Sallay benektet påstandene og saksøkte flere beskyldere.
Ravi Seneviratne, tidligere sjef for Criminal Investigation Division (CID), som etterforsket Påskesøndag-bombingene, konkluderte at DMI der Sallay arbeidet hadde forsøkt å villede de som etterforsket bombingene i april 2019.
President Gotabhaya Rajapakse utnevnte en presidentkommisjon for gransking av bombingene som i 2021 produserte en rapport som faktisk frikjente militæret – som han var nært tilknyttet – for enhver involvering. To komitéer ble i 2023 og 2024 oppnevnt under president Ranil Wickremesinghe for å granske bombingene, inkludert Channel 4-anklagene. Ingen av disse komitérapportene er offentliggjort.
I en sak om fundamentale rettigheter i fjor fant Høyesterett tidligere president Maithripala Sirisena, sammen med de fire øverste embetsrepresentantene i 2019 – forsvarsministeren, generalinspektøren for politiet og lederne av to etterretningsbyråer – skyldige i å ha ignorert advarslene om angrep og ha tillatt bombingene å finne sted. De ble dømt til å betale ofrene erstatning.
Nå vil Dissanayake, som under hans presidentvalgkamp poserte som en forkjemper mot korrupsjon og kriminalitet i det politiske etablissementet, opptre som å gå til handling. Han skal ha sparket Suresh Sallay som sjef for Statens etterretningstjeneste (SIS) etter at han nektet å trekke seg, og installerte den pensjonerte sjefen for CID Ravi Seneviratne som sekretær for departementet for offentlig sikkerhet. «De nylige avsløringene om terrorangrepene blir også undersøkt,» erklærte han.
Mens Dissanayake har oppfordret til en ny etterforsking av Påskesøndag-bombeangrepene, hvorfor har han ignorert oppfordringer om offentlig utgivelse av to eksisterende komitérapporter? Hans parti JVP har, gjennom NPP, dyrket relasjoner med pensjonerte militær- og politifolk og har alltid forsvart det militære topplederskapet mot anklager om krigsforbrytelser under den mangeårige krigen mot LTTE. Hvem er det Dissanayake forsvarer?
Mer fundamentalt, den nye presidentens oppfordring til en ny etterforsking av terrorangrepene i 2019 er ikke av sympati for ofrene eller av bekymring for rettferdighet og demokratiske rettigheter. Bortsett fra hans kyniske valgkalkyler er Dissanayake framfor alt fast bestemt på å hvitvaske militæret og politiet som han ikke vil nøle med å bruke mot motstanden fra arbeidende mennesker når han nå skal gjennomføre de harde innstrammingskravene forlangt av Det internasjonale pengefondet (IMF).