Det falske venstrepartiet Frontline Socialist Party (FSP) sår illusjoner om Sri Lankas nye høyreorienterte, pro-imperialistregjering, ledet av det singalesisk-sjåvinistiske partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP – Folkets frigjøringsfront) og dets valgfront, National People’s Power (NPP).

På en pressekonferanse holdt i Colombo 24. september hyllet FSP-generalsekretær Kumar Gunaratnam valget av Anura Kumara Dissanayake, lederen av JVP/NPP, som Sri Lankas president. Han kalte det et uttrykk for «folks forventninger», og promoterte løgna at den påtroppende regjeringen – som er forpliktet til å pålegge brutale IMF-innstramminger – kan bli presset til venstre.

Gunaratnam la til at FSP ville være villig til å samarbeide med JVP/NPP-regjeringen under visse betingelser.

FSP-lederen pustet ikke et ord om de nære relasjonene JVP har knyttet til amerikansk imperialisme og India, Washingtons viktigste regionale allierte, og deres planer om å integrere Sri Lanka enda mer fullstendig inn i deres militærstrategiske offensiv mot Kina.

Gunaratnam gikk også lange veier for å promotere JVP som et bolverk for «sekularisme», selv om det er et parti gjennomsyret av antitamilsk singalesisk sjåvinisme.

Dissanayake ble slynget til makten – han vant i forrige presidentvalg i 2019 mindre enn 4 prosent av stemmene – ved å utnytte det folkelige masseraseriet mot de tradisjonelle styringspartiene og den håndfull av korrupte familier som har dominert dem.

Et andre sentralt element i hans seier var JVPs iherdige kurtisering av srilankisk big business, det militære sikkerhetsetablissementet, og Washington og New Delhi.

Bare timer etter at valglokalene stengte gjorde Ranil Wickremesinghe, hvis mislykkede valgkamp for å beholde presidentskapet var basert på hans historikk for å pålegge brutale IMF-innstramminger i møte med masseopposisjon, og skarpe advarsler om at en JVP-ledet regjering ville krasje økonomien, en 180 graders omdreining. Han erklærte hans tillit til at JVP ville «styre Sri Lanka på en vei for fortsatt vekst og stabilitet» og omfavnet Dissanayake demonstrativt som «min president».

USAs president Joe Biden sendte for hans del Dissanayake en gratulasjonsmelding der han var entusiastisk over deres samarbeid «for å fremme fred, sikkerhet og velstand i Indo-Stillehavet».

Der de peker på JVPs opprinnelse på 1960-tallet som en småborgerlig bevegelse som kombinerte maoisme, castroisme og singalesisk populisme har srilankiske og internasjonale medier ønsket resultatet av Sri Lankas valg 21. september velkommen med overskrifter som betegner Dissanayake som en «venstreorientert», en «sosialist» eller til og med en «marxistisk» president.

Under slike betingelser er den første oppgaven for ethvert ekte sosialistisk parti å utstede den skarpeste advarsel til arbeiderklassen og de undertrykte massene, om den høyreorienterte, pro-imperialistiske karakteren til den innkommende regjeringen, og nødvendigheten for at arbeiderklassen forbereder politisk kampen mot den.

Frontline Socialist Party gjør det stikk motsatte. Det arbeider for å promotere illusjoner om JVP/NPP, dekker over partiets høyreorienterte program for å bygge srilankisk kapitalisme, dets erklæringer av troskap til IMF og Washington, dets korrupte historikk for å promotere antitamilsk sjåvinisme og mange-tiår-lange bestrebelser for å integrere seg inn i det srilankiske politiske kapitalistetablissementet.

FSP oppsto i 2012 i en splittelse fra JVP, som ble forårsaket av frykt innen en seksjon av partiets lederskap, spesielt de som sto i spissen for ungdomsbevegelsen, for at JVP ble stadig mer diskreditert på grunn av partiets støtte til og deltakelse i ei rekke høyreorienterte regjeringer og dets entusiastiske støtte til Colombos rasistiske krig mot de separatistiske Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE).

FSP er imidlertid, tro mot JVPs opprinnelse som en middelklasse nasjonalistformasjon, bittert fiendtlig innstilt til den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen. Partiet stilte i presidentvalget, gjennom en allianse kalt People’s Struggle Alliance (PSA), på et pro-kapitalistisk program, og hevdet at styringsklassens angrep på arbeidende menneskers sosiale og demokratiske rettigheter kan besvares på nasjonalt og kapitalistisk grunnlag, og innen valgpolitikkens rammeverk.

JVP, FSP og 2022-masseoppstanden

På FSP-pressekonferansen hevdet Gunaratnam at den flere-måneder-lange 2022-masseoppstanden som skjøv ut daværende president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering, endte med «en viss mengde forventninger» og at «disse forventningene har kommet fram gjennom resultatene av dette valget,» det vil si, Dissanayake og hans JVPs maktovertakelse.

Dette er en monstrøs forvrengning. Den nye regjeringen er ikke inkarnasjonen av massenes «forventninger». Snarere er det en høyreorientert kapitalistregjering som har blitt brakt til makten, med støtte fra srilankisk og global kapital, for å frustrere og knuse disse forventningene.

JVP, i likhet med resten av det politiske etablissementet, erklærte at det ikke var noe alternativ til å søke ei IMF-redningspakke som er betinget av å innføre vidtrekkende angrep på arbeidende mennesker. Partiet har lovet å håndheve IMFs innstrammingsprogram, deriblant utsalg av hundrevis av offentlige næringsvirksomheter, elimineringen av hundretusenvis av statlige arbeidsplasser og påleggingen av straffende regressive tollsatser og skatteøkninger.

JVP var fiendtlig innstilt til 2022-masseoppstanden, der millioner av arbeidere, ungdommer og fattige på landsbygda ble med i streiker og protester mot skyhøye priser, akutt mangel på essensielle varer og tiår av innstramminger. Partiet spilte en sentral rolle i å sikre at massenes «forventninger» ble forkastet, kapitaliststyret restabilisert og et brutalt IMF-innstrammingsprogram initiert.

Helt fra begynnelsen av var JVPs hovedanliggende hvordan man kunne ivareta kapitaliststyre. Dissanayake talte i parlamentet den 7. april 2022, mens masseoppstanden raskt vokste over hele øya, og uttrykte bekymring for det «store anarkiet» som «har oppstått i landet». Han appellerte til hans andre høyreorienterte borgerlige parlamentarikere om å samarbeide med JVP for å «finne en vei ut, for å kontrollere situasjonen i dette landet, bringe det til en fredelig posisjon, etablere stabiliteten i vårt land og løse krisa i økonomien».

I siste instans ble de JVP-ledede fagforeningene tvunget til å godkjenne begrensede streikeaksjoner. Men de gjorde det med sikte på å beholde kontrollen over grunnplanet og sikre at massebevegelsen ikke ble arbeiderklassens utfordring av hele rammeverket av kapitalistisk politikk, inkludert dens parlament og autoritære utøvende presidentskap, og av det borgerlige styret.

Objektivt hadde 2022-oppsvinget et enormt revolusjonært potensial, med massene som reiste slagord som «nei til de 225» (en henvisning til alle parlamentsmedlemmene), som stilte spørsmål ved hele den borgerlige orden.

Men det manglet et sosialistisk-internasjonalistisk program og ble til slutt brakt under kontroll og uskadeliggjort gjennom de felles bestrebelsene fra fagforeningene, og alle de kreftene, deriblant JVP/NPP og FSP, som promoterte oppfordringen til en kapitalistisk «overgangs»-regjering som skulle inkludere noen eller alle opposisjonspartiene.

Bare Socialist Equality Party fremmet et revolusjonært sosialistisk program. Partiet oppfordret til avvisingen av all gjeld som det srilankiske borgerskapet og dets stat hadde pådratt seg, konfiskeringen av styringsklassens slett erhvervede rikdommer, og byggingen av aksjonskomitéer og en Demokratisk og Sosialistisk Kongress av Arbeidere og Landsbygdmassene for å treffe umiddelbare tiltak for å sikre befolkningens grunnleggende behov og utvikle en massebevegelse for en arbeideres og bønders regjering.

Etter hvert som masseoppsvinget utviklet seg lovet Dissanayake at dersom Rajapakase ble fjernet ville hans parti støtte hvilken som helst «mekanisme» styringsklassen kom fram med for å stabilisere dens styre, «enten det er en koalisjon, et overgangsstyre, utenfor konstitusjonen eller en der vi [NPP] vil forbli utenfor som observatører …» Tro mot hans ord sluttet JVP seg til det viktigste borgerlige opposisjonspartiet i parlamentet, SJB (Samagi Jana Balawegaya / United People’s Power), for å takke ja til Rajapakses erstatning som president av den pro-amerikanske nikkedukka Wickremesinghe, og hans regjeringens innføring av et brent jord-program av IMF-innstramminger.

Da det brøyt ut masseopposisjon i arbeiderklassen mot IMFs innstramminger arbeidet JVP for å undertrykke den. Da de ble tvunget til å sanksjonere streiker, arbeidet partiet for å begrense og isolere dem. I 2024, med valgene som nærmer seg, ble JVP-fagforeningene enda mer eksplisitt fiendtlige til arbeideres jobbaksjoner, og insisterte på at arbeidere skulle avvente valget av en JVP-regjering. I alt av dette spilte FSP en råtten hjelperolle, og arbeidet for å begrense arbeidernes jobbaksjoner til isolerte kollektive forhandlingskamper og motarbeidet heftig kampen for å forene de forskjellige arbeiderkampene, mange av dem som oppsto direkte fra IMFs «restrukturering», til en arbeiderklassens politiske motoffensiv.

** image 2; caption: Fra venstre: den amerikanske ambassadens politiske offiser Matthew Hinson, ambassadør Julie Chung, JVP-leder Anura Kumara Dissanayake og JVP-propagandasekretær Vijitha Herath, under møtet på JVP-hovedkontoret den 19. oktober 2023. [Foto: X / Twitter @anuradisanayake]

Med JVP som nå påtar seg direkte ansvar for å administrere kapitaliststaten midt i ei revolusjonær krise forankret i et globalt kapitalistisk sammenbrudd, arbeider FSP for å styrke illusjonene om løgnene Dissanayake strødde rundt seg i valgkampen, om å øke sosiale utlegg og «reforhandle» Colombos avtale med IMF.

Etter å ha forsøkt å gi Dissanayake og JVP/NPP en «progressiv sjattering» med hans påstander om at valgseieren uttrykker «forventningene» fra 2022-oppstanden, fortsatte FSP-generalsekretær Gunaratnam med å erklære at «populære forventninger» går utover det «økonomiske og politiske programmet presentert av [NPP] … Derfor, vi mener at denne regjeringen har et stort ansvar for å oppfylle disse folkelige forventningene.»

Alt dette er rettet mot politisk avvæpning av arbeiderklassen, mot å spre den fatale illusjonen at JVP/NPP kan bli presset til å oppfylle «populære forventninger».

Sannheten er at arbeiderklassen vil bli kastet inn i bitter konflikt med JVP/NPP-regjeringen og dens IMF-innstrammingsagenda. Forøvrig, Dissanayake og JVP/NPP, med deres gjentatte erklæringer om nødvendigheten av å opprettholde «lov og orden», er klare til å bruke de antidemokratiske lovene som ble vedtatt under Wickremesinghe og hans forgjengere, for å undertrykke folkelig opposisjon med vold.

Gitt Gunaratnams gunstige respons på JVPs valgseier er det knapt overraskende at en journalist spurte hva som ville bli FSPs respons dersom de ble invitert til å samarbeide med den innkommende JVP/NPP-regjeringen. Til dette sa Gunaratnam at FSP er beredt til å samarbeide med regjeringen dersom den slutter seg til FSP på ei «reise for å avvise IMF». Dette er en referanse til FSPs falske «exit-IMF»-politikk, som er basert på tanken at mindre tyngende vilkår for å tilbakebetale Sri Lankas gjeld vil kunne oppnås dersom Colombo forhandlet med internasjonale kreditorland og finansinstitusjoner i stedet for med IMF.

FSPs «exit-IMF»-plan ville føre til det samme resultatet som programmet til JVP/NPP-regjeringen og dens forgjenger, Wickremesinghe-regjeringen – å få det arbeidende folket til å betale for den enorme gjelda som påfølgende kapitalistregjeringer har pådratt, på bekostning av arbeiderklassen og de undertrykte massene.

FSP dekker for JVP/NPPs antitamilske kommunalisme

Et annet element fra FSP-pressekonferansen berettiger en kommentar.

JVP har en lang og blodig historikk for kommunalistisk ansporing. Det kan ikke være noen tvil om at etter hvert som arbeiderklassens opposisjon vokser, vil partiet forsøke å piske opp antitamilsk sjåvinisme med siktemål å splitte arbeiderklassen. Under et valgmøte i Jaffna, den største byen i den tamilske majoriteten nord på øya, tidlig i forrige måned, advarte Dissanayake tamilene om ikke å blokkere viljen til den singalesiske majoriteten i sør for en NPP-regjering, der han truet: «Hvilken type mentalitet vil kunne utvikle seg blant menneskene i sør, dersom dere blir motstandere av endring, når folk har stilt opp for endring i sør.»

Langt fra å varsle arbeiderklassen og de landlige sliterne om trusselen representert av JVPs singalesiske kommunalisme, greip Gunaratnam til høyreorienterte kommentarer fra krefter innordnet med SJB for å framstille JVP/NPP i glødende farger og som forfektere av sekularisme.

Der de har appellert til den singalesiske-buddhistiske og kommunalistiske høyresiden har grupper innordnet med SJB beskyldt JVP/NPP for å ville gjøre Sri Lanka til en «sekulær stat». Gunaratnam fordømte denne «skittkastingen», berømmet konseptet for en sekulær stat, og foreslo at JVP/NPP er forpliktet til å implementere det. Bevisst unngått i alt dette er enhver diskusjon om hvordan JVP har respondert på SJBs angrep, og partiets lange historikk for antitamilsk sjåvinisme.

Langt fra å opprettholde separasjonen mellom kirke og stat, svarte JVP/NPP på SJBs angrep ved å gjenta sin støtte til buddhismens opphøyde plass i Sri Lankas konstitusjonelle orden, og for den enhetlige singalesisk-dominerte kapitaliststaten.

I en tale før et møte i All Ceylon Buddhist Congress i forkant av valget erklærte JVP/NPP-seniorleder og nå statsråd Vijitha Herath at en Dissanayake-ledet regjering ville opprettholde buddhismens privilegerte posisjon på Sri Lanka. «Artikkel 9 i vår konstitusjon … som sier: ‹Republikken Sri Lanka skal gi buddhismen den fremste plassen›» vil, erklærte Herath, «ikke endres på noen måte».

Herath fortsatte deretter med å erklære: «Det andre punktet er: Vi er en politisk bevegelse som har gjort enorme oppofrelser for landets enhetsstat, territorielle integritet og nasjonale sikkerhet. Derfor, i går, i dag og i morgen, vår holdning er den samme. Det å beskytte enhetsstaten er vår bundne plikt.»

Socialist Equality Party advarer arbeidere og ungdommer, når arbeiderklassen kommer hodestups i konflikt med den nye JVP/NPP-regjeringen, vil FSP spille den samme forræderiske rollen som partiet gjorde under 2022-oppstanden, og vil arbeide for å blokkere enhver uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen.

I opposisjon til FSP og partiets promotering av JVP/NPP-regjeringen og deres forsvar av borgerlig styre, vil SEP, som forklart i et WSWS-perspektiv publisert 23. september, «utvikle kampen for å forene og mobilisere arbeiderklassen som en uavhengig politisk makt, som samler landsbygdmassene og andre undertrykte bak seg, for å møte slagene fra den påtroppende JVP-regjeringen og fremme kampen mot krig, IMF-innstramminger og for sosial likhet – det vil si, revolusjonær sosialisme.»