Sri Lankas president Anura Kumara Dissanayakes tale til «nasjonen» onsdag kveld må tjene som en advarsel til arbeiderklassen. Hans JVP/NPP-regjering, av partiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) og dets valgfront National People’s Power (NPP), vil bli en høyreorientert kapitalistadministrasjon som styrer på vegne av global kapital og det srilankiske borgerskapet.

Dissanayake gjorde det klart at øverst på agendaen vil være å pålegge Det internasjonale pengefondets (IMF) brutale innstramminger.

Fra start til slutt var Dissanayakes tale en nasjonalistisk preken som forlangte at alle måtte arbeide under regjeringen i et «disiplinert samfunn» for å bygge nasjonen.

Mens han hevdet at JVPs mål er å bygge et land «der alle stolt kan si, ‹Vi er srilankiske borgere›», var talen fylt av singalesiske sjåvinistiske appeller og løfter om å opprettholde den enhetlige singalesisk-dominerte kapitaliststaten.

Der talen ble levert mot bakgrunnen av gigantiske nasjonalflagg og en atmosfære av nasjonalistisk singalesisk-buddhistisk glød, ble den kun kringkastet på singalesisk, og ignorerte dermed de mer enn 20 prosent tamiltalende menneskene på tvers av landet.

For å betrygge big business og internasjonal finans understreket Dissanayake hans totale forpliktelse til tilbakebetaling av gjeld til utenlandske kreditorer og til IMFs spareprogram.

«Det å oppnå stabilitet og tillit til den aktuelle økonomien er avgjørende. Vi planlegger umiddelbart å starte forhandlinger med Det internasjonale pengefondet (IMF) og fortsette med aktiviteter knyttet til den utvidede kredittfasiliteten,» erklærte han. Den neste fasen av IMF-programmet Dissanayake er forpliktet til involverer masseprivatisering av statseide næringsvirksomheter, ødeleggelsen av hundretusenvis av jobber og innføringen av regressive tollsatser og skatteøkninger.

Umiddelbart etter hans valg gratulerte øyas handelskammer og mektigste businesslobbygruppe, Ceylon Chamber of Commerce, Dissanayake med ei tipunkts liste med krav, deriblant ingen forstyrrelser av IMFs innstramminger.

Mens Colombo-aksjemarkedet og prisene på statsobligasjonene på mandag først falt, steg de igjen etter Dissanayakes korte pro-business kommentarer ved den offisielle valgerklæringen og hans edsavleggelse, henholdsvis 22. og 23. september.

IMF-sjef Kristalina Georgieva skrev tirsdag til Dissanayake, der hun uttalte: «Jeg ser fram til å gjøre den gjensidig fordelaktige relasjonen mellom IMF og Sri Lanka dypere ...»

Dissanayake sa i hans tale at det var nødvendig å oppløse parlamentet og holde nasjonale valg for å implementere hans regjerings program. «Vi krever et parlament som nøyaktig gjenspeiler folkets vilje. Det eksisterende parlamentet representerer ikke den viljen,» hevdet han.

Men «folkets vilje» er ikke IMFs brutale sosiale innstrammingstiltak. Tvert imot, de millioner av arbeidende mennesker som stemte på JVP/NPP gjorde det som del av den pågående masseopposisjonen mot alle det politiske etablissementets tradisjonelle partier som har pålagt uforlignelige sosiale angrep.

Måneder med masseprotester og to generalstreiker i perioden april til juli 2022 dreiv Gotabaya Rajapakse og hans regjering fra makten. Denne bevegelsen har nå stemt ut hans erstatter, Ranil Wickremesinghe og hans administrasjon.

Den reelle grunnen til at Dissanayake har utlyst et hurtigvalg er å prøve å forvandle den første bølga av støtte for JVP/NPP, som bare hadde tre MP-er i det avtroppende parlamentet med totalt 225 seter, til et parlamentarisk flertall, før realiseringen setter inn at JVP er et nok et politisk instrument for big business og internasjonal finanskapital.

Dissanayake og JVP prøver desperat å konsolidere deres makt og gå videre til neste stadium av de IMF-dikterte tiltakene, som vil innebære å undertrykke det uunngåelige utbruddet av folkelig opposisjon fra arbeiderklassen.

I en tynt tilslørt trussel mot politiske opponenter, erklærte han: «I dette øyeblikk vil jeg framheve viktigheten av å engasjere seg i politikk med et kollektivt fokus på å bygge vårt land. Vi er forpliktet til å besørge dette lederskapet ... Våre dører er åpne for alle som er genuint og positivt forpliktet til vår nasjons framgang.»

Med andre ord, Dissanayakes administrasjon vil ikke tolerere noen dissens. Disse truslene er rettet mot titusenvis av arbeidere som protesterte og iverksatte streikeaksjoner mot Wickremesinghe-regjeringens angrep. De JVP-kontrollerte fagforeningene spilte en avgjørende rolle i å undertrykke disse kampene, der de fortalte arbeiderne at de ikke skulle streike, men stemme på Dissanayake og støtte valget av en JVP/NPP-regjering, som ville sikre at arbeidernes krav ble innvilget.

Dissanayakes referanse til «å skape en lovlydig nasjon og fostre et disiplinert samfunn» må vurderes i dette lyset. Men hva slags lover er det han refererer til?

Påfølgende srilankiske regjeringer har innført en mengde reaksjonære lover, deriblant en ny versjon av forebyggingen av terrorisme for å arrestere opponenter uten siktelse, og loven om essensielle offentlige tjenester, Essential Public Services Act, for å straffe streikende arbeidere med strenge fengselsstraffer. Konfrontert med arbeiderklassens masseaksjoner mot IMFs innstramminger vil Dissanayakes administrasjon ikke nøle med å anvende disse repressive lovene.

Men til tross for alle hans erklæringer har Dissanayakes administrasjon ingen folkelig støtte for IMF-tiltakene den har lovet å implementere, og står overfor dyp skepsis, om ikke direkte fiendtlighet blant de tamilske massene.

Dissanayake kom nesten helt i begynnelsen av hans tale med en skremmende erklæring:

«Vi hedrer og minnes de modige menn og kvinner fra tidligere generasjoner som gjorde oppofrelser, noen med deres liv, for denne seieren. Jeg ser på denne seieren og den velstående nasjonen vi har som mål å bygge, som en hyllest til deres arv.»

Dette var en hyllest, ikke til de titusenvis av bygdeungdommer som ble drept av regjeringens sikkerhetsstyrker i to JVP-ledede væpnede oppstander – i 1971 og seinere i årene 1988 og 1989.

Snarere var det en hyllest til Rohana Wijeweera og andre av JVPs toppledere som summarisk ble henrettet av den srilankiske staten i 1989, etter at de hadde samspilt med statsministeren og seinere president Ranasinghe Premadasa i et opprør mot enhver svekkelse av den enhetlige singalesisk-dominerte staten.

JVP målrettet hundrevis av venstreorienterte og ledere av arbeiderorganisasjoner, deriblant medlemmer av Revolutionary Communist League, forløperen til Socialist Equality Party, i disse fascistiske angrepene.

JVP har aldri fornektet partiets morderiske angrep eller den ekstreme singalesiske sjåvinismen som motiverte dem, og feirer, begynnende med Wijeweera, rutinemessig de som beordret dem.

Dissanayake erklærte kynisk at hans administrasjon «lanserer et permanent program for å bygge en enhetlig srilankisk nasjon som respekterer mangfold, og avslutter fullstendig æraen med splittelse basert på rase, religion, klasse og kaste». Denne påstanden er falsk.

Oversatt til klart språk vil dette bety undertrykkingen av rettighetene til tamiler og andre minoriteter. Der han tidligere denne måneden appellerte om stemmer blant majoriteten av tamiler i nord, kom Dissanayake med en tilslørt trussel, der han advarte for at tamilene ikke måtte bli ansett som å blokkere viljen til folket i sør for en ny regjering.

«Vennligst tenk», sa han, «hvilken type mentalitet som kan utvikle seg blant sørlige mennesker dersom dere blir motstandere av endring når folk har stilt opp for endring i sør. Vil dere at Jaffna [den viktigste byen i nord] skal bli stemplet som motstandere av denne endringen? Vil dere at nord skal stemples?»

I en av hans første beslutninger som president utnevnte Dissanayake en anklaget krigsforbryter, Sampath Thuyacontha, til ny forsvarsminister. Han overtar stillingen etter en annen anklaget krigsforbryter, Kamal Gunaratne. Thuyacontha var vingkommandant for skvadron No 09, en helikopterskvadron som i april 2009 avfyrte nesten 20 000 raketter og drepte hundrevis av tamiler i et urbant område i Puthukkudiyiruppu.

Dissanayakes demagogiske påstander at hans regjering er satt til å bygge «nasjonen» er et løfte til big business om at hans administrasjon vil gjøre det som er nødvendig for å presse ut av arbeiderklassen og de undertrykte de nødvendige midlene for å betale internasjonal finanskapital.

Socialist Equality Party (SEP) advarer arbeiderklassen at JVP/NPP raskt forbereder for å knuse de påfølgende kampene som vil bryte ut mot det nye regimets pålegg av IMF-kravene. Vi oppfordrer arbeidere til å gjøre de nødvendige politiske og organisatoriske forberedelsene for å bekjempe dette angrepet.

Det betyr å ta denne kampen over i egne hender ved å bygge aksjonskomitéer av arbeidere på hver fabrikk, alle arbeidsplasser og på plantasjer og i nabolag, så vel som blant de fattige på landsbygda, uavhengige av alle kapitalistpartier og fagforeningsbyråkratier.

Det som er påkrevd er utviklingen av en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemassene, basert på demokratisk valgte representanter for disse aksjonskomitéene. En slik kongress må diskutere og slåss for en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen og et internasjonalistisk perspektiv, som samler de fattige på landsbygda, for å omvelte kapitalist styre og etablere en arbeideres og bønders regjering for å implementere et sosialistisk program.