Antiimmigrantopptøyene som brøyt ut i Storbritannia den 30. juli, og kulminerte den 4. august med at fascistgjenger antente asylsøkerhoteller, har sjokkert og forarget millioner.

Det er nødvendig å forstå de grunnleggende årsakene til ytre høyre-volden, og å gjennomgå responsen fra motprotester organisert av Stand Up to Racism (SUTR), politisk ledet av Socialist Workers Party (SWP).

En slikt balanseregnskap viser at det ikke kan være noen effektiv strategi for å bekjempe og beseire det ytre høyre annet enn den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen mot kapitalisme.

Denne kampen – fundamentalt av en internasjonal karakter – innebærer ikke bare det nødvendige forsvaret av immigranter og muslimer mot vold ansporet av fascistkjeltringer som Tommy Robinson og egget på av Reform UK-partileder Nigel Farage. Framfor alt betyr det en kamp mot Starmers Labour-regjering og dens allierte i fagforeningsbyråkratiet, som arbeider for å blokkere arbeiderklassens nødvendige offensiv for sosialisme.

Det er ingen tilfeldighet at antiimmigrantopptøyer brøyt ut mindre enn en måned etter at Labour kom til makten i parlamentsvalget den 4. juli. Mens påskuddet for opptøyene var drapene av tre barn, av Robinson og Farage feilaktig hengt på muslimer og asylsøkere, ble den giftige atmosfæren som førte til vigilanteangrep mot immigranter skapt over flere tiår av påfølgende Labour- og Conservative-regjeringer.

Som SEP skrev i partiets 4. august-uttalelse:

Veksten av høyreekstreme fascisttendenser er et konsentrert uttrykk for imperialistpolitikk og kapitalistisk forfall. Styringselitene promoterer ekstrem nasjonalisme og fremmedfrykt for å avlede eksplosive sosiale spenninger inn i en høyreorientert retning mot immigranter, for å fremme Storbritannias rovgriske imperialistkriger og forfølge krig mot arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter.

Labours valgkamp promoterte virulent nasjonalisme, militarisme og antiimmigrantretorikk. Sir Keir Starmer lovet milliarder til NATOs krig mot Russland i Ukraina, sammen med total støtte for Israels genocidale angrep i Gaza. Han forlangte tøffere grensekontroller mot immigranter, angrep Toryene for å «unnlate å stoppe båtene» og erklærte at innstramminger ville fortsette i samsvar med Labours «budsjettpolitiske regler».

Labours første handling i regjering var å sende utenriksminister David Lammy til Israel for å love støtte til krigsforbryteren Benjamin Netanyahu. Starmer deltok deretter på NATO-toppmøtet i Washington, D.C., som la grunnlaget for militær opptrapping mot atomvåpenbestykkede Russland.

Innenriksminister Yvette Copper kunngjorde den 21. juli en «sommerblitz» av politiraid mot immigranter og en slutt på hotellinnkvartering av asylsøkere – ei hundefløyte for det ytre høyre.

Den 23. juli, etter at syv Labour-MP-er stemte for en lovendring som opponerte mot tobarnsgrensa for trygdeytelser, ble de sparket ut av Starmer. Den 29. juli kunngjorde finansminister Rachel Reeves planer for utleggsnedskjæringer for £ 23 milliarder, som inkluderer å fjerne godtgjørelser for vinterenergi for rundt 10 millioner eldre mennesker.

Opptøyer brøyt ut bare én dag seinere.

Arbeiderklassens masseopposisjon mot Labours høyreorienterte program har blitt blokkert av fagforeningsbyråkratiet, som etter valget forflyttet seg til å stenge ned enhver gjenværende arbeidslivskamp basert på skarve lønnstillegg, som gjorde Storbritannia til en streikefri sone. Pseudo-venstre SWP og Stop the War Coalition, som representerer velstående seksjoner av middelklassen, har sluttet rekkene med Starmer-regjeringen, og hevder den blir skjøvet til venstre!

Deres bestrebelser for å blokkere utbredt opposisjon mot Labours agenda for imperialistkrig og kapitalistisk sparepolitikk og innstramminger er legemliggjort i deres respons på opptøyene.

Stand Up to Racism oppfordrer til «enhet»

Stand Up to Racism (SUTR) utstedte en uttalelse: «Stopp det ytre høyre: Enhet mot rasisme, islamofobi og antisemittisme.» Dens underskrivere inkluderte ledende fagforeningsbyråkrater, og et lite mindretall på rundt 20 nåværende og tidligere Labour-MP-er, deriblant Jeremy Corbyn som leder fem nyvalgte «Uavhengige».

SUTRs uttalelse har ingen referanse til Labours rolle i å underbygge antiimmigrant gift, og det er grunnen til at den ble støttet av Labours «venstre»-MP-er.

«Enhets»-erklæringen promoterer illusjoner om at fascisme kan beseires gjennom protestpolitikk hånd i hånd med dens politiske amnesti for Labour. SUTR er taus om fascismens sosiale og klassebaserte grunnlag, forankret i den forvitrende kapitalismen. Denne utelatelsen er bevisst, og tilrettelegger for dem å bygge ei multi-klasseblokk ledet av Corbyn med siktemålet å undertrykke arbeiderklassens uavhengige kamp. Uttalelsen deres erklærer: «Det ytre høyre er en trussel mot alle anstendige mennesker.»

Starmer responderte på opptøyene med et lov-og-orden-tilslag. Mens ytre høyre-krefter er dets initielle målskive, gjorde han det klart at Labours nye tiltak vil bli brukt mot alle som utgjør en trussel mot «den offentlige orden».

Labour har annonsert en ny 6 000-sterk nasjonal politistyrke målrettet mot politisk og sosial misnøye. Mer enn 1 000 arrestasjoner har fulgt, med bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi og samlebåndsdomstoler basert på de Starmer banet vei for under London-opptøyene i 2011, som truer med straffer på opptil 10 år.

Corbyn: Labours skygge

Corbyn spiller en politisk foraktelig rolle, der han forsvarer Labour og forhindrer arbeideres og ungdommens brudd med dette høyreorienterte partiet.

Den 5. august publiserte han et brev til innenriksminister Cooper «som spurte om et hastemøte i lys av ytre høyre-opptøyene». Han skrev: «Vi forventer at vår regjering påpeker bigotteriet og islamofobien, og bigotteriet bak dem, og står skulder ved skulder med dets ofre.»

Dette er av samme stykke som å be Heinrich Himler å fordømme SS. Cooper, beskrevet som «Labour’s Iron Lady» [‹Jerndame›], legemliggjør «landet først, partiet deretter»-autoritarisme ved kjernen av Starmers regjering. Hennes målretting av immigranter og styrking av politifullmakter er det innenlandske uttrykket for Labours forpliktelse til imperialistisk militarisme og krig, som styrker, og i sist instans hviler på mobiliseringen av det ytre høyre mot arbeiderklassen.

Corbyns brev, signert av alle de fem «Uavhengige», bringer tankene til Leo Trotskijs beskrivelse av 1920- og 1930-tallets reformistledere, som responderte på fascisttrusselen i Italia og Tyskland med impotente appeller til kong Victor Emmanuel III og president Paul von Hindenburg:

De italienske reformistene fryktet arbeidernes revolusjonære mobilisering, og satte alle deres håp på ‹staten›. Deres slagord var ‹Hjelp! Victor Emmanuel, utøv press!› Det tyske sosialdemokratiet mangler et slikt demokratisk bolverk som en monark lojal mot konstitusjonen. Så de må være fornøyd med en president – ‹Hjelp! Hindenburg, utøv press!›

Ved å blokkere arbeiderklassens motstand mot Labour-regjeringen styrker Corbyn autoritarisme, driver deler av middelklassen og arbeidere i retning av Reform UK, og lumpen-elementer inn i armene til fascister som Robinson. Mens mesteparten av Farages støtte kommer fra tidligere Tory-velgere, kunngjorde han på valgkvelden: «Vi kommer for Labour».

At arbeiderklassen blir politisk frarøvet produserer et sterkt forvrengt bilde av klasserelasjonene. En YouGov-rundspørring fant at 82 prosent av befolkningen opponerer mot ytre høyre-opptøyene. I Storbritannia og over hele verden er det overveldende folkelig opposisjon mot imperialisme, fascisme, genocid og sosial ulikhet.

Men enkeltsaksprotester kan ikke stoppe framveksten av det ytre høyre. Dette fordrer den politiske arbeidslivsmobiliseringen av arbeiderklassen, det overveldende flertallet av befolkningen, for sosialisme.

Det må forberedes en motoffensiv av streiker og protester, som mobiliserer arbeidere og ungdommen på krav som uttrykker massenes objektivt revolusjonære opposisjon mot kapitalisme.

For dette formålet foreslår Socialist Equality Party følgende krav:

Nei til Gaza-genocidet! Stopp krigen med Russland, avvikle NATO!

Arbeidere må blokkere produksjonen og leveringen av våpen til Israel, og kreve Storbritannias umiddelbare tilbaketrekking fra NATO. Få slutt på krigen mot Russland i Ukraina, som truer en atomkrig. Avvikle Storbritannias væpnede styrker. Milliarder for NHS, ikke bomber!

Stopp forfølgelsen av flyktninger og immigranter! For arbeiderklassens internasjonale enhet!

Opphev alle antiimmigrant lover og avskaff Prevent-programmet og andre antimuslimske tiltak. Få slutt på den barbariske interneringen av asylsøkere! For åpne grenser og fulle demokratiske og juridiske rettigheter for immigranter og utenlandske arbeidere.

Få slutt på innstramminger, milliarder til helsetjenester, boliger og anstendige lønninger!

Arbeidere må avvise Starmers løgn at det «ikke finnes penger» til livsviktige sosiale programmer og lønninger. Beslaglegg de hundrevis av milliarder erobret av finansaristokratiet gjennom bankredningspakker som bidro til å gjøre London til en lekeplass for de superrike.

For De forente sosialistiske stater av Europa!

Arbeidere og ungdommen har mektige allierte blant millioner av arbeidere over hele Europa og over hele verden, som opponerer mot krig, fascisme, genocid og innstramminger. Bygg grunnplanorganisasjoner for å bryte grepet til pro-selskap fagforeningsbyråkratene. Smi en politisk bevegelse for å overføre makt til arbeiderklassen og erstatte det kapitalistiske Storbritannia og EU med De forente sosialistiske stater av Europa.

Seier i denne kampen betyr byggingen av et nytt revolusjonært lederskap. Vi appellerer til arbeidere og ungdommen om å melde seg inn i Socialist Equality Party, den britiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI).