Høyesterett i USA utstedte tirsdag en ordre som forlenger den føderale politiske forordningen kjent som Title 42, som forhindrer de fleste grensemigranter fra å melde inn deres asylsøknader. Høyesteretts ordre kombinerer grusomhet mot de hundretusener som søker tilflukt og ei nødhavn ved grensa mellom USA og Mexico, med et grønt lys til fascistiske guvernører i Republikaner-styrte delstater som tilraner seg føderal myndighet over immigrasjonspolitikk.
Det er både en barbarisk handling – Title 42 har siden 2020 blitt anvendt til å utvise mer enn 2 millioner migranter – og en ytterligere manifestasjon av den stadig dypere politiske krisa i USA. Konflikter innen styringseliten truer med å eksplodere ut i åpen krigføring, enten det er i gatene, som den 6. januar 2021, eller gjennom delstatsregjeringer som trosser Den amerikanske konstitusjonen og bestreber seg for å hevde en uavhengig makt for å undertrykke og forfølge immigrantarbeidere.
Title 42, en bestemmelse i den 80-år-gamle Loven om folkehelse, Public Health Act, ble påberopt av president Trump i mars 2020 etter innstendig oppfordring fra hans fascistiske rådgiver Stephen Miller, som var ansvarlig for Det hvite hus’ immigrasjonspolitikk. Miller grep til Covid-19-pandemien, ikke for å beskytte det amerikanske folket mot et dødelig virus, men for å anvende det som et påskudd for et ytterligere tilslag mot immigranter ved den sørlige grensa.
Den føderale folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) kan under Title 42 forhindre migranter fra å komme inn i USA dersom de antas å være bærere av en smittsom sykdom. Bestemmelsen hadde aldri tidligere vært brukt mot alle immigranter, uansett deres opprinnelsesland. Og før Trump-administrasjonen hadde bestemmelsen aldri blitt brukt som et våpen for en bevisst politikk for å begrense immigrasjon.
Som for andre vesentlige områder av politikken videreførte Biden-administrasjonen krigen lansert av Trump mot immigranter, inkludert anvendelsen av Title 42 for å blokkere migranter ved grensa, der de har førsøkt å kunne melde inn deres asylsøknader. Under de angivelig mer omsorgsfulle Demokratene har de føderale grensekontrolltroppene, US Border Patrol and Immigration and Customs Enforcement (ICE), i løpet av de to siste årene gått fram med samme brutalitet som under Trump, der de bruker mange av de samme våpnene.
Den massive bølga som har skylt over den sørlige grensa, som de to siste årene har ført til mer enn 2,4 millioner immigranter internert av amerikanske myndigheter, skyldes verdenskapitalismens tilspissende krise, og ikke noen hjertligere velkomst fra Biden sammenlignet med Trump.
Den forverrede fattigdommen og undertrykkingen i Mellom-Amerika og på Haiti, med befolkninger som har vært undertrykt og utbyttet av amerikansk imperialisme i mer enn et århundre, er vesentlige pådrivere. En ekstra faktor i år er en stor tilstrømming av flyktninger fra Venezuela og Nicaragua, som er rammet av USAs økonomiske sanksjonene rettet mot de to regimene (som ikke har avtaler for hjemsendelse med Washington, et juridisk krav for anvendelsen av Title 42 mot asylsøkere).
De samme faktorene spiller seg også ut i Europa, der flyktninger fra Afrika og Midtøsten, på flukt fra imperialistkriger og den resulterende kollapsen av hele samfunn, søker tilflukt. Disse inkluderer millioner fra Afghanistan, Irak, Syria, Libya og andre land målrettet av amerikanske bomber og missiler, og av USAs egne eller amerikanske proxy-tropper, sammen med tilsvarende ofre for britisk og fransk imperialisme.
Republikanske delstatsguvernører i USA utnytter grensekrisa, og bestreber seg for å piske opp frykt og hat mot immigranter som del av Det republikanske partiets videre forflytning i retning fascisme. De utnytter grensekrisa både til å undergrave Biden-administrasjonen politisk, og for å hevde deres delstaters autoritet på en måte som flagrant utfordrer Den amerikanske konstitusjonen, som fastslår at grensepolitikken og dens håndhevelse er forbeholdt den føderale regjeringen.
Title 42 stilte Biden-administrasjonen overfor et juridisk sammensurium. Samtidig som den baserte seg på dette tiltaket som et våpen mot immigranter, skar påberopelsen av folkehelsegrunner for ekskluderingen av flyktninger på tvers av administrasjonens breiere bestrebelser for å stenge ned alle avbøtende Covid-19-tiltak og få erklært pandemien over, slik at selskapers profittgenerering kunne gjenopptas for full maskin, uansett konsekvensene for den arbeidende befolkningen.
CDC erklærte i vår at Covid-19 ikke lenger representerte en slik fare at Title 42-tiltak var berettiget. Biden-administrasjonen forberedte et skifte til andre metoder for å begrense immigrasjon, men Republikaner-styrte delstaters state attorneys [dvs. juridisk ansvarlig i delstatsregjeringen] anla juridiske søksmål mot departementet for hjemlandssikkerhet, Department of Homeland Security, som har tilsyn med immigrasjonspolitikken i USA, og oppnådde en midlertidig rettskjennelse som blokkerte for opphevingen av Title 42.
Et separat søksmål, fra familiene til migranter fanget opp i Title 42-represjon, førte til et rettspåbud fra en annen domstol, som fastsatte datoen 21. desember 2022 for oppheving av Title 42. Republikaner-delstatsregjeringer forsøkte å intervenere i denne rettssaken, mot migrantene.
Migrantenes talsmenn påpekte de Republikaner-styrte delstatenes kyniske hykleri: Av de 19 delstatene som hevdet at pandemien fortsatt gjør det nødvendig å utestenge migranter, saksøkte 12 den føderale regjeringen for å oppheve alle folkehelserestriksjoner, med den begrunnelse at pandemien var over.
De motstridende rettsbeslutningene ga Høyesterett muligheten til å intervenere med en blatant partisk og konstitusjonsstridig handling, der domstolen tok parti for Republikaner-guvernørene mot Biden-administrasjonen. Domstolen fastsatte en høring for argumenter for slutten av februar eller begynnelsen av mars, på spørsmålet om delstater hadde legal standing, dvs. juridisk status og berettigelse til å saksøke den føderale regjeringen for dette anliggendet. Dette forsinker enhver oppheving av Title 42 inntil en høyesterettbeslutning, som kan komme så seint som slutten av juni.
Texas-guvernøren Greg Abbott har i mellomtiden effektivt sett tilranet seg myndighet til å definere immigrasjonspolitikk, og har utplassert tropper fra Texas National Guard for å sette opp piggtrådgjerder langs grensa mot Mexico i El Paso-området, det nåværende fokuset for migranters tilgang til USA. Disse soldatene arresterer immigranter som prøver å krysse over, skiller menn fra kvinner og barn, og sender mennene på tvers av delstaten for å stilles for retten for overtredelse, bli dømt og sendt i fengsel. Så snart de soner deres dom vil de bli overført til ICE for utvisning. Alt dette er flagrant konstitusjonsstridig og illegalt, i tillegg til å være grusomt og hjerteløst.
President Biden kunne på et blunk få satt en stopper for denne lovløsheten på grensa, ganske enkelt ved å forordne at Texas National Guard blir føderalisert, en prosedyre utført med regelmessighet under krigene i Afghanistan og Irak, og anvendt av ei rekke administrasjoner på 1950- og 1960-tallet, av Republikanere og Demokrater, for å håndheve hudfargeintegrering mot motstanden fra sørstatenes rasistiske Demokrat-guvernører, som bestrebet seg for å forsvare segregering. Biden gjør ikke dette, delvis fordi han og Abbott er skjønt enige om den grunnleggende politikken for å forsegle grensa mellom USA og Mexico og få blokkert immigranter, og delvis fordi det er en viss tvil om en ordre om å føderalisere Nasjonalgarden ville bli etterkommet.
Det hvite hus utstedte en kort og tvetydig uttalelse som respons på Høyesteretts beslutning, og sa administrasjonen ville etterkomme den «samtidig som vi viderefører våre forberedelser for å administrere grensa på en sikker, ryddig og human måte når Title 42 til slutt heves...»
Presidenten, som ferierer på Jomfruøyene, sa til journalister: «Domstolen kommer tilsynelatende ikke til å avgjøre før i juni, og i mellomtiden må vi håndheve forordningen [Title 42].»
De høyreorienterte høyesterettsdommerne som utgjorde flertallet i 5–4 rettsavgjørelsen avsa deres kjennelse uten kommentarer. Men den avvikende oppfatningen, skrevet av den høyreorienterte dommeren Neil Gorsuch, med samtykke fra den liberale dommeren Ketanji Brown Jackson, påpekte at rettsflertallet ikke responderte på noen genuin folkehelsenødssituasjon.
«Den nåværende grensekrisa er ikke ei Covid-krise,» skrev Gorsuch. «Og domstoler skulle ikke være i virke for å opprettholde administrative forordninger utformet for én nødssituasjon bare fordi de offisielle folkevalgte har unnlatt å adressere en annen nødssituasjon. Vi er en juridisk rettsinstans, ikke beslutningstakernes siste skanse [‘policymakers of last resort’].»
Dette er selvfølgelig ikke sant. Høyesterett, som alle den amerikanske regjeringens politiske institusjoner, er et instrument for det amerikanske finansoligarkiet for å pålegge dets interesser. Domstolen fungerer som ei siste forsvarslinje for selskaps-Amerika mot ethvert folkelig forlangende om reformer eller omfordeling av rikdom, og har de siste tiårene spilt en spesielt skadelig rolle som spydspissen for et systematisk angrep på demokratiske rettigheter, som kulminerte med opphevingen av Dobbs-beslutningen i juni, som opphevet Roe vs. Wade og tillot delstater å kriminalisere abort.
Forsvaret av immigranters rettigheter og alle demokratiske rettigheter, kan ikke utføres gjennom appeller til noen av kapitalistklassens politiske institusjoner, medregnet Det demokratiske partiet og Biden-administrasjonen. Det fordrer mobiliseringen av arbeiderklassen som en uavhengig politisk kraft, organisert og ledet av dens eget revolusjonære parti og i kamp for et program for sosialisme.
Et slikt program inkluderer at retten opprettholdes for alle arbeidende menneskers til å bo og arbeide i det landet de velger, og til å bevege seg fritt uten hensyn til slike historiske anakronismer som grenser og nasjon-stater. Programmet for arbeiderklassens kamp må baseres på internasjonalisme, enheten av arbeidere i alle land, i en felles kamp mot det globale kapitalistsystemet.