Frankrikes president Emmanuel Macron hilste 28. juli den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman velkommen til Paris med statens fulle æresbevisninger. Macrons velkomst av mannen universelt erkjent å ha beordret det grusomme drapet på journalisten Jamal Khashoggi i 2018, understreker bedrageriet med fransk imperialismes demokratiske pretensjoner – spesielt dens påstander om å bistå USA-NATO i forsvaret av demokrati mot Russland i Ukraina-krigen.

Khashoggi, en saudisk journalist som jobbet for Washington Post, ble 2. oktober 2018 torturert, myrdet og partert på det saudiske konsulatet i Istanbul, Tyrkia. Han var der for å søke offisielle dokumenter for å kunne gifte seg med den tyrkiske forfatteren Hatice Cengiz. Hans kroppsdeler ble fjernet av et team av saudiske etterretningsagenter tilknyttet bin Salman.

Saudi-Arabia har erkjent det som er allment kjent: At bin Salman fikk Khashoggi kaldblodig slaktet. Saudiarabiske embetsfunksjonærer fortalte tyrkiske etterforskere at det brøyt ut et slagsmål, som førte «til hans død og deres bestrebelser for å skjule det som hadde funnet sted».

Ikke desto mindre hilste Macron bin Salman velkommen til Elysée-presidentpalasset, og ga ham et langt håndtrykk foran fjernsynskameraene. Macrons beslutning om å møte bin Salman utgjør det franske statsoverhodets offisielle tilslutning til kronprinsens offentlige bruk av drap som redskap for innenrikspolitisk represjon. Det bekrefter kriminaliseringen av kapitalistregimet i Frankrike, og internasjonalt.

Cengiz fordømte i forrige uke Macrons beslutning om å ønske bin Salman velkommen, som en kriminell gest forbundet med bestrebelser for å oppnå billigere olje fra Saudi-Arabia. Hun sa: «Jeg er rystet og opprørt over at Emmanuel Macron mottar med alle æresbevisninger Jamal Khashoggis, min forlovedes, bøddel. Oppsvinget av energiprisene på grunn av krigen i Ukraina kan ikke rettferdiggjøre at vi – i en angivelig realpolitiks navn – fritar for ansvar personen som er ansvarlig for saudisk politikk overfor politiske opponenter.»

Fransk presse behandlet bin Salmans kaldblodige drap av Khashoggi som helt betydningsløs, og la fram ei rekke pragmatiske geopolitiske argumenter som begrunnelser for å ønske bin Salman velkommen i Paris.

USA-NATO-krigen med Russland i Ukraina betyr at Europa trenger olje og gass fra Midtøsten til erstatning for uteblitt russisk energieksport, erklærte Camille Lons, en forsker ved Londons tankesmie International Institute for Strategic Studies (IISS). «Krigen i Ukraina har brakt de energiproduserende landene tilbake i søkelyset, og de utnytter det,» sa hun.

Andre rapporterte at Macron håper å kunne invitere bin Salman til et toppmøte i Bagdad, dersom USA-Iran samtaler om en nukleærtraktat bryter sammen.

Kanskje var det François Touazi, direktør for konsulentselskapet CAPmena, som mest nakent listet opp for Le Monde motivene som førte til at Macron og franske storselskaper stilte seg bak Saudi-Arabias morderprins. Han sa: «Bin Salmans store prosjekter, Neom [en øko-futuristisk megaby] og strandferiesteder ved Rødehavet, er nå på gang. Med den stigende oljeprisen er kongerikets statskasse fullstappet. Våre selskaper må ikke gå glipp av båten.»

Uansett de nøyaktige kalkylene, det henger en ubestridelig stank av drap og hykleri over samtalene mellom Paris og Riyadh.

Bin Salman ankom Frankrike til det nybygde slottet Chateau Louis XIV i Louveciennes utenfor Paris, nært kong Ludvik den XIV.’s faktiske kongelige palass, nå et nasjonalmuseum, i Versailles. Bin Salman eier angivelig det enorme anlegget, etter å ha handlet det gjennom ei rekke skallselskaper, for den nette sum av € 275 millioner [NOK 2,7 milliarder], som førte til at magasinet Fortune kalte det «verdens dyreste hjem». I en grufull skjebnens ironi ble det oppført av Jamal Khashoggis fetter, Emad, som eier og driver en fransk eiendomsutviklingsbusiness.

Mens han dro inn til Paris for samtaler i Elysée-palasset med Macron, bodde bin Salman under hele hans opphold på det glorete slottet Chateau Louis XVI. Der har han, ifølge Times of India, installert «en gullbelagt fontene, en kino, så vel som et glasskammer møblert med hvite skinnsofaer, under vannet i vollgrava, som ligner et gigantisk akvarium». En stor avdeling av fransk opprørspoliti, så vel som private sikkerhetsvakter, omringet Chateau Louis XIV under bin Salmans opphold.

Denne groteske framvisningen må tas som en advarsel av arbeidere i Frankrike og internasjonalt. En president og et medieetablissement som kan ønske velkommen og feire en morder som bin Salman, er selv god for enhver forbrytelse.

Frekkheten av kronprinsens besøk finner faktisk sitt motstykke kun i de franske parlamentariske opposisjonspartienes hykleri, som utgir seg for å være humanitære kritikere av bin Salman.

Sandrine Rousseau, lovgiver for Les Verts, De Grønne, sa: «Det viser at vi er beredt til å gå på akkord med våre verdier for olje. Saudi-Arabia er et land som straffer homoseksualitet med døden, og skamløst dreper Jemens sivilbefolkning.»

Les Verts har til tross for dette ikke kalt en eneste betydelig protest, heller ikke da Macron truet å rettsforfølge journalister som avslørte at Frankrike bevæpnet saudi-monarkiet for krigen i Jemen.

Danièle Obono, et medlem av Jean-Luc Mélenchons parti La France insoumise, Ukuelige Frankrike, sa: «Putin angriper Ukraina: boikott! Bin Salman, beskyldt for å ha myrdet journalisten J. Khashoggi, og for å ha beordret angrep i Jemen i en krig som har krevd over 300 000 menneskeliv: velkommen. Hyklere!»

I virkelighetens verden er imperialistmaktene de største politiske forbryterne, sammen med de småborgerlige partiene som besørger politisk dekke for deres kriger. Så blodig som bin Salmans historikk enn er, den blekner i forhold til de 30 årene med NATO-kriger som etterfulgte den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. NATO-land bombet, invaderte eller provoserte fram borgerkriger i Irak, Jugoslavia, Afghanistan, Libya, Syria, Mali og andre steder. Disse krigene kostet millioner av liv, gjorde titalls millioner til flyktninger og etterlot hele samfunn i ruiner.

Mélenchon selv spilte en betydelig rolle i dette. Han jobbet for å få kalt av protester mot Gulf-krigen i Irak i 1991, som del av Frankrikes regjering den gang ledet av Sosialistpartiet (PS), og han var PS-minister da Frankrike i 2001 invaderte Afghanistan. Han har støttet Frankrikes krig i Mali, og tilsluttet seg det franske mediekoret som fordømte Russland etter det NATO-støttede 2014-kuppet i Kiev, som førte til utbruddet av borgerkrig i Ukraina.

Le Monde beklaget i en lederartikkel, i en bestrebelse på å skjule noe av stanken av Macrons politikk, under headingen «Mohammed bin Salman: Et pinlig besøk», der avisa skrev: «Russisk propaganda unnlot ikke å utnytte denne episoden, ved å stille spørsmål ved vestlige intensjoner om Ukraina.»

Lederartikkelen fortsatte: «Fordømmelser fra et økende antall land av vestlige posisjoners hykleri, basert på forskjellige nivåer av indignasjon, avhengig av om de er rettet mot våre geopolitiske venner eller fiender, er ikke noe nytt. Forakten har lenge bygget seg opp. Løgnene som berettiget invasjonene av Irak, og deretter av Libya, har bidratt til å diskreditere vestlige demokratiers påstander. Det er en slående kontrast mellom de internasjonale emosjonene og mobiliseringen over den russiske invasjonen av Ukraina og den øredøvende tausheten om Saudi-krigen i Jemen, helt siden 2015.»

Årsaken til denne «ørdøvende tausheten» er at aviser som Le Monde og deres politiske allierte hver eneste dag fordømmer Russland, samtidig som de dekker opp for Saudi-Arabia. De protesterer ikke mot løgnene de videreformidler til publikum i forfølgelsen av deres geostrategiske imperialistinteresser. Snarere er de harme over at disse løgnene blir utfordret, og at det provoserer fram opposisjon og avsky blant masser av arbeider.

Der Europa vakler på randen av en fullskala verdenskrig mellom USA-NATO og Russland, er det et varsel om styringsklassens fullstendig forvorpenhet. Paris gir ikke bare bin Salman carte blanche for hans neste forbrytelse, men signaliserer vilje til å begå sine egne forbrytelser av enda større skala.