Den britiske innenriksministeren Priti Patels kunngjøring på fredag at hun godkjenner utleveringen av Julian Assange til USA, har blitt møtt med en flom av forargelse og motstand, også i Australia.

Beslutningen vil bli gjenstand for en endelig anke i det britiske rettssystemet fra Assanges advokater. Men Patels kunngjøring understreker den stadig mer overhengende faren for at Assange vil bli overlevert til USA, hvor han står overfor 18 siktelser ihht. spionasjeloven, med strafferamme på inntil 175 års fengsel, for å ha avslørt USA-ledede krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, og andre allierte overgrep.

Assange har gjentatte ganger siden kunngjøringen vært blant toppemnene som «trender» på Twitter i Australia, med tusenvis av innlegg som opponerer mot hans forfølgelse. Ikke-relaterte sosiale medieoppslag fra Australias statsminister Anthony Albanese og andre seniorpolitikere fra Labor Party har blitt oversvømmet med kommentarer som forlanger at regjeringen umiddelbart handler for å få løslatt Assange, som er en australsk statsborger.

Labor Party har respondert med utilslørt fiendtlighet. Albanese uttalte i går, som svar på en journalists spørsmål om disse kravene: «Det er noen mennesker som tror at dersom de setter ting fram med store bokstaver på Twitter, og så setter et utropstegn etter, da gjør dét det på en eller annen måte viktigere. Det gjør ikke det.» Han sa Labor «leder en regjering som engasjerer seg diplomatisk og hensiktsmessig med våre partnere,» det vil si med Storbritannia og USA.

De par gangene Albanese har besvart spørsmål om Assange har han sagt så lite som mulig. Målsettingen har vært å forplikte regjeringen til absolutt ingenting, og samtidig la feltet være åpent for hans apologeter til å kunne hevde at Labor muligens holder på med bak-kulissene-representasjoner overfor den britiske og amerikanske administrasjonen.

Men Labors faktiske posisjon er klart og tydelig framlagt av visestatsminister og forsvarsminister Richard Marles og utenriksminister Penny Wong, som begge har de tetteste bånd til den amerikanske staten, og spiller sentrale roller i Australias opptrappede integrering inn i den amerikanske konfrontasjon med Kina.

I en fellesuttalelse med riksadvokat Mark Dreyfus, bare kort etter Patels kunngjøring, erklærte Wong at Australia «ikke er part i Assanges sak, og den australske regjeringen kan heller ikke gripe inn i et annet lands juridiske anliggender».

Uttalelsen presenterer den forsøkte utlevering av Assange som et bona fide «juridisk anliggende», når det faktisk er intet mindre enn en utenomrettslig overlevering – extraordinary rendition – dvs. en statsorganisert kidnapping. Assange står overfor rettsforfølgelse for å ha publisert, som journalist, sann informasjon som var i allmennhetens interesse. Dette er helt klart et frontalangrep på pressefriheten, og de mest grunnleggende demokratiske rettighetene.

USAs forfølgelse av Assange har dessuten involvert utallige angrep på hans juridiske og demokratiske rettigheter. I tillegg til at USA iverksatte en massiv spionasjeaksjon mot WikiLeaks-grunnleggeren da han var en politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade, rapporterte Yahoo! News i september i fjor at Trump-administrasjonen i 2017 diskuterte både kidnapping eller attentat.

Hva angår den britiske behandlingen av Assange har den avtroppende FN-spesialrapportøren Nils Melzer fordømt den som statlig tortur. Den australske statsborgeren har blitt fastholdt i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison i mer enn tre år, den overveldende delen av denne tiden uten noen siktelse.

Til tross for alt dette sa Wong at Labors posisjon er den samme som den forrige Liberal-National-koalisjonsregjeringen, som var åpent fiendtlig mot Assange og nektet å gjøre noe til hans forsvar.

Marles uttalte på samme måte i går: «Dette er et saksanliggende for Storbritannia. Som enhver australsk statsborger som står overfor rettslige søksmål i utlandet, vil han få konsulær bistand.» Denne konsulære bistanden har i praksis vært å overvåke forverringen av Assanges helsetilstand, og framdriften i den amerikanske utleveringsforespørselen.

Påstanden at Labor Party-regjeringen er maktesløs til å gripe inn har blitt tilbakevist av ei rekke prominente offentlige personer.

Kylie Moore-Gilbert ble i fjor løslatt fra fengsel i Iran, der hun ble dømt for spionasjelovbrudd, som hennes støttespillere stemplet som en fabrikasjon. I en lang Twitter-utveksling bemerket hun at hennes frihet var resultat av australsk diplomatisk intervensjon på høyt nivå.

Samme sak var det med David Hicks’ løslatelse fra Guantanamo Bay i 2007, og uthentingen av den australske journalisten Peter Greste fra et egyptisk fengsel i 2015. Moore-Gilbert skrev at «det australske folket kan bare ikke akseptere» at landets regjeringer kunne handle for å få henne og de andre hun refererte hun til løslatt, «mens de altså ikke kan få overbevist våre nærmeste allierte om å opphøre med deres politiske rettsforfølgelse av Assange.»

Den partiuavhengige føderale parlamentarikeren Andrew Wilkie la ut en uttalelse, der han erklærte: «Som mange australiere har jeg innvilget den nye føderale regjeringen god tid til å ordne opp i denne saken. Vel, tiden er omme for den nye føderale regjeringen for å antyde å skulle bry seg, for så å gjøre ingen ting. Den nye australske regjeringen må nå fordømmes for å ha snudd ryggen til en australsk helt og journalist, som står overfor den veldig reelle utsikten til å skulle tilbringe resten av sitt liv der han råtner vekk i et amerikansk fengsel.»

Den velkjente gravejournalisten John Pilger fordømte Albanese på Twitter som en «feiging», og la til: «Mens Australias statsminister Anthony Albanese melder en spray av unnvikende uklarheter, hevder utenriksminister Penny Wong at ‘vi ikke kan gripe inn’ i #Assange-saken. Dette er B.S. og det vet Wong. Australia har den diplomatiske makten til å få brakt Julian #Assange hjem. Det ikke å gjøre det er forræderi.»

Slike uttalelser fra prominente størrelser gjenspeiler et grunnfjell av opposisjon nedenfra. Til tross for et tiår med svertinger og bakvaskelser er Assange fortsatt ansett som en helt, og hans forfølgelse er et frontalangrep på demokratiske rettigheter og antikrigsentiment.

Det faktum at dette sentimentet har brutt ut til sentrum av det politiske liv har utløst bekymring innen det politiske etablissementet.

En lederartikkel i avisa Age på søndag hadde overskriften: «Nå er tiden inne for sterke stemmer om Assange.» Lederartikkelen bemerket at mens Labor var i opposisjon fordømte noen av partiets parlamentsmedlemmer koalisjonsregjeringen for å ha nektet å forsvare WikiLeaks-grunnleggeren. Nå i embetet, inntar imidlertid Labor i all hovedsak samme linje. Age advarte for at «Albanese’ dempede respons så langt risikerer ikke bare å skuffe hans egne parlamentsmedlemmer, men også Assanges stadig voksende støttebase.»

Den mangeårige Labor-figuren Bob Carr fortalte på Australian Broadcasting Corporation’s radio i går at dersom Assange skulle bli utlevert og stilt for retten i USA, da vil det «antenne antiamerikanismen i Australia på en måte vi ikke har sett før». Det ville ikke være verken i Australias eller USAs interesse, sa han.

Carrs frykt er at forfølgelsen av Assange truer med å skape problemer for USA-Australia-alliansen, under betingelser der den er av avgjørende betydning for Washingtons aggressive konfrontasjon med Kina. Som en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet i går bemerket er forfølgelsen av Assange dessuten en eksersis i det helt ekstraordinære hykleri. Samtidig som USA hevder å lede en kamp for «frihet» mot «autokratiene» i Kina og Russland, bestreber landet seg med å få ødelagt en journalist for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

Carr frykter framfor alt at angrepene på Assange vil bli fokuspunktet for motstanden mot de amerikansk-australske krigstiltakene rettet mot Kina, under betingelser med et utbredt sosialt raseri intensivert av inflasjonskrisen og styringselitens pådriver for innstramminger.

For å prøve å avverge dette har Carr hevdet at Albanese kanskje kunne ta opp spørsmålet om Assange helt diskret med USAs president Biden. Tidligere denne måneden sa han til WikiLeaks-tilhengere: «Ikke kritiser statsminister Albanese for å si han ikke vil bruke megafon» for å forsvare Assange.

Carrs legitimering i Assange-saken er sånn at ikke ett ord av det han sier er å kunne feste tillit til. Som utenriksminister fra 2012 til 2013 avviste han foraktfullt forlangender fra Assanges familie om å gripe inn, der han anvendte nøyaktig de samme argumentene som koalisjonen og den nåværende Labor-administrasjonen kom til å anvende. WikiLeaks-kabler hadde den gangen avslørt at Carr fungerte som en hemmelig informant for den amerikanske regjeringen på den tiden den i 1975 spilte en nøkkelrolle i utskyvingen av Whitlam Labor-administrasjonen.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og Socialist Equality Party (Austarlia) har fra begynnelsen av, i 2010, forsvart Assange mot angrepene fra regjeringer og de diverse pseudo-venstre-gruppene, som har hatt som målsetting å få brakt ham til taushet.

SEP har siden 2018 avholdt ei rekke samlinger og møter, og har krevd at den australske regjeringen umiddelbart utøver sine juridiske og diplomatiske fullmakter for å sikre Assanges frihet. SEP har forklart at en australsk regjering bare vil ta slike grep dersom den blir tvunget til å gjøre det av en politisk massebevegelse, som er nettopp det Carr prøver å forhindre.

Under betingelser der Labor har tilsluttet seg USAs krigsforberedelser mot Kina, og nå lanserer en innstramningsoffensiv mot arbeiderklassen, er denne vurderingen mer klar enn noen gang.

Kampen for Assanges frihet må forankres i arbeiderklassen, det eneste støttegrunnlaget til forsvar for demokratiske rettigheter og kampen mot krig. Over hele verden, medregnet i Australia, trer arbeidere inn i store kamper, med streiker og protester som bryter ut på daglig basis. Vi appellerer til alle arbeidere og ungdommer om å ta opp kampen for å få løslatt Assange som en nøkkelkomponent i forsvaret av deres egne sosiale og demokratiske rettigheter.