Ingen russisk militæroperasjon under invasjonen av Ukraina går forbi uten en stri strøm av fordømmelser i de sterkeste formuleringer fra Biden-administrasjonen og korporative media, som framstiller Putin som den nye Hitler og det russiske militæret som en moderne versjon av Djengis Khans horder. Men når en USA-alliert og storleverandør av olje til verdenskapitalismen utfører en barbarisk massakre, da protesterer ikke Washington engang på det spakeste.
Verken Det hvite hus eller utenriksdepartementet har gitt ut noen uttalelse om lørdagens henrettelse av 81 fanger i Saudi-Arabia, som ble bredt fordømt av menneskerettighetsgrupper og saudiske eksilanter. Selv da anliggendet på mandag ble reist under utenriksdepartementets regelmessige pressekonferanse ville ikke talsmann Ned Price si noe mer enn «vi fortsetter å reise våre bekymringer om garantier for en behørig rettergang,» selv om han sa han «ikke kunne si noe om tid hva det angår, men vi har tatt opp disse bekymringene.»
I klar tale betyr det at administrasjonen ikke har sagt noe om henrettelsene til saudi-monarkiet og dets morderiske hersker, kronprins Mohammed bin Salman, som i 2018 sendte ut en hit squad for å myrde og partere saudi-dissidenten Jamal Khashoggi inne på det saudiske konsulatet i Tyrkia. Utenriksdepartementet kunne bare vise til tidligere uttalelser om å gi fanger en «behørig rettergang» (etter at de har blitt brutalt torturert og nektet tilgang til juridisk representasjon) før bøddelen går til hans blodige verk.
Halshugging er standard henrettelsesmetode i Saudi-Arabia. Flertallet av ofrene for dette middelalderske barbariet var denne gangen unge menn fra den østlige regionen i Saudi-Arabia, hvor majoriteten av befolkningen er sjiamuslimer – ansett som kjettere av det wahhabittiske sunnimuslimske presteskapet som setter reglene for dagliglivet i kongeriket.
Ifølge Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, hadde 41 av ofrene for massehenrettelsen deltatt i protester mot myndighetene, som fant sted i 2011 og 2012. Ytterligere syv var jemenitter, angivelig tilknyttet Houthi-opprøret i Jemen, som skjøv ut et saudi-støttet regime. «Implementering av dødsdommer etter rettssaker som ikke gir de nødvendige garantiene for behørig rettergang er forbudt i henhold til de internasjonale menneskerettighetene og humanitær lov, og kan utgjøre en krigsforbrytelse,» sa hun.
Det krever liten bestrebelse å forestille seg reaksjonene i Washington om det russiske militæret hadde henrettet 81 krigsfanger i Ukraina, og hevdet de var «terrorister».
Hele saudi-monarkiets politiske orientering i Jemen er en krigsforbrytelse, rettet mot sivilbefolkningen i det landet, det fattigste i den arabiske verden, med utsulting og massedrap. Ifølge en rapport utstedt mandag av bistandsorganisasjonen Integrated Food Security Phase Classification, som er tilknyttet FNs barnevernfond (UNICEF), er 538 000 barn i Jemen allerede alvorlig underernærte, og dette tallet vil stige til 2,2 millioner innen utgangen av inneværende år.
Rundt 1,3 millioner gravide kvinner eller ammende mødre vil være akutt underernærte innen utgangen av året, mens 161 000 personer har stor sannsynlighet for å oppleve hungersnød, den mest akutte mangelen på mat, som er et tall fem ganger det nåværende. «Disse opprivende tallene bekrefter at vi i Jemen har begynt nedtellingen til katastrofe, og vi er nesten ute av tid til å kunne unngå den,» sa David Beasley, leder av Verdens Matvareprogram (WFP), der han la til at handling nå var påtrengende nødvendig, for å «avverge overhengende katastrofe, og redde millioner.» Mer enn halvparten av befolkningen i Jemen, 19 av landets 30 millioner innbyggere, vil ikke være i stand til å dekke minimumsbehovet for mat i løpet av andre halvdel av dette året, ifølge IPC-rapporten, som er opp fra 17,4 millioner nå.
Ifølge en annen UNICEF-erklæring, utstedt fredag 11. mars, har FN bekreftet drap eller skading av minst 10 200 barn siden den saudiske militærintervensjonen startet i 2015. Nesten alle var ofre for saudiske bomber og missiler, de fleste av dem avlevert av USA-besørgede krigsfly, og med bruk av målrettingsinformasjon besørget av amerikanske spesialister.
Det er et åpenbart element av rasisme i imperialistregjeringers og korporative mediers selektive forargelse, uttrykt i metningsdekningen av det ukrainske folkets lidelser, ledsaget av praktisk talt total taushet over de like forferdelige lidelsene til Jemens befolkning.
Dette ble oppsummert i kommentaren til CBS-korrespondent Charlie D’Agata, som slapp ut av seg at ofre som «ser ut som oss» har større sannsynlighet for å framkalle en sympatirespons. Han var bare én av mange. Daniel Hannan fra Storbritannias Daily Telegraph sa: «De virker så like oss. Det er saken. Det er dét som gjør det så sjokkerende. Ukraina er et europeisk land. Folket der ser på Netflix og har Instagram-kontoer, de stemmer i frie valg og leser usensurerte aviser. Krig er ikke lenger noe som hjemsøker fattige og avsidesliggende befolkninger.»
Offentlige embetsrepresentanter fulgte i sporene. David Sakvarelidze, Ukrainas statsadvokat, fortalte BBC: «Det er virkelig følelsesladet for meg, fordi jeg ser europeiske mennesker med blå øyne og blondt hår som blir drept, barn som blir drept hver dag med Putins missiler.» Kiril Petkov, statsminister i Bulgaria, sa: «Dette er ikke de flyktningene vi er vant til. De er europeere, intelligente, utdannede mennesker, noen er IT-programmerere ... dette er ikke den vanlige flyktningebølga av mennesker med en ukjent fortid. Ingen europeiske land er redde dem.» Den pensjonerte britiske generalen Richard Barrons, tidligere assisterende sjef for generalstaben, sa: «Jeg tror ett av anliggendene ... det er hvordan opinionen i Storbritannia og andre land reagerer på å se mennesker som ser ut og lever som oss, bli slaktet.»
Forbundet for journalister av arabisk og midtøstenherkomst, Arab and Middle Eastern Journalists Association (AMEJA), meldte en uttalelse som fordømte denne rasistiske dobbeltmoralen. «AMEJA står i full solidaritet med alle sivile under militært angrep, i alle deler av verden, og vi beklager forskjellen i nyhetsdekning av mennesker i ett land kontra et annet,» sa organisasjonen. «Denne typen kommentarer gjenspeiler den gjennomgripende mentaliteten i vestlig journalistikk for normaliseringen av tragedie i deler av verden som Midtøsten, Afrika, Sør-Asia og Latin-Amerika. Den avhumaniserer og gjengir deres opplevelse av krig som noe på en eller annen måte normalt og forventet ...»
Hudfarge og etnisk opphav er selvfølgelig ikke den avgjørende faktoren. Det var rikelig med tilgjengelige tårer i imperialistmedia for syriske ofre for Assad-regimets undertrykkelse. Det avgjørende anliggendet er om regjeringen som utfører slaktingen er alliert med amerikansk imperialisme. Derav tausheten om grusomhetene i Saudi-Arabia, Colombia, India og Filippinene – for ikke å nevne de millioner av ofre for Pentagon og CIA i Irak, Afghanistan, Syria og over hele Nord-Afrika – i skarp kontrast til de skrikende overskriftene og nonstop-dekningen av ofrene for Putins reaksjonære invasjon av Ukraina.
Arbeiderklassen må ikke la seg påvirke av noen av kampanjene i kapitalistmedia, innrettet på å mobilisere den offentlige opinionen til støtte for den amerikanske imperialismens og dens europeiske alliertes utenrikspolitikk.