Storbritannia kunngjorde at landets bistand til Jemen skal reduseres med nesten 50 prosent, der FN på en internasjonal giverkonferanse ba om en økning, for å kunne avverge en humanitær katastrofe.

James Cleverly, britisk statsråd for Midtøsten og Nord-Afrika, sa at London ville gi «minst» $ 120 millioner, ned fra mer enn $ 200 millioner i fjor. Dette er smuler sammenlignet med våpensalgene for $ 6 milliarder til det saudiarabiske militæret, som har ødelagt Jemen, den arabiske verdens fattigste land.

Cleverly berettiget nedskjæringen med å si at «nylige globale utfordringer» – som betyr pandemien – har «betydd en vanskelig økonomisk sammenheng for oss alle», men nevnte ikke de milliardene som har blitt tilgjengeliggjort for storselskaper og finansinstitusjoner, inkludert våpenprodusentene.

Noen få dager senere avslørte lekkede dokumenter at utenriksminister Dominic Raab, som tidligere har pontifisert at Storbritannia skal være en «styrke for det gode i verden», også planlegger å kutte bistandsbudsjettet til andre konflikt- og krigssoner. Disse inkluderer Syria, Libya, Somalia, Nigeria og Sahel, hvor Storbritannia har spilt en skitten rolle i jakten på landets geostrategiske interesser.

I fjor kunngjorde regjeringen at utenriksdepartementet (FCO) [Foreign and Commonwealth Office] skulle overta departementet for internasjonal utvikling [Department for International Development]. De konservatives statsminister Boris Johnson sa da til Underhuset at FCO fra da av skulle bestemme hvilke land som vil motta Storbritannias «bistand». Han sa: «For lenge, ærlig talt, har britisk utenlandsbistand vært behandlet som et gigantiskcashpoint in the sky [utbetalingsluke på himmelen], for midler som kommer uten noen referanse til Storbritannias interesser.»

Millioner av sultlidende jemenitter stemmer ikke overens med Johnsons planer om å bruke bistandsbudsjettet eksplisitt til å øke Storbritannias business- og militærinteresser, snarere enn som en form for myk makt. De er bare så mye følgekonsekvensskade.

FNs generalsekretær Antonio Guterres advarte om en «dødsdom» for Jemen, da forrige ukes bistandskonferanse bare innbrakte $ 1,7 milliarder, mindre enn halvparten av de $ 3,85 milliarder som trengs for å forhindre en katastrofal hungersnød. Han sa: «Millioner av jemenittiske barn, kvinner og menn trenger sårt hjelp for å overleve. Det å kutte bistanden er en dødsdom.»

Oxfam uttrykte det mer rett ut, og sa: «Det er ikke det at befolkningen i Jemen sulter, de blir utsultet.» Det var en referanse til Saudi Arabias blokade av Rødehav-havna i Hodeida, som har forhindret mat og grunnleggende nødvendigheter fra å nå fram til Jemen.

Siden mars 2015 har den saudiledede krigen mot Jemen – ført med full støtte fra Washington og London – drept over 100 000 mennesker, de fleste sivile. Angrepene har vært rettet mot landets matproduksjon, skoler og sykehus. Matvareprisene har gått til værs i et land som importerer 90 prosent av maten, hvilket har gjort et allerede fattig folk nødlidende, og skapt verdens verste humanitære krise.

Rundt 80 prosent av landets 28 millioner innbyggere har behov for humanitær bistand, derav mer enn 12 millioner barn. Minst halvparten av befolkningen er på randen av hungersnød. FN-agenturer rapporterte i februar at i 2021 er nesten 2,3 millioner barn under fem år forventet å lide akutt underernæring. Av disse er det forventet at 400 000 vil lide alvorlig akutt underernæring, og kan dø uten den presserende nødvendige behandlingen. Dette kommer på toppen av de mange tusen som allerede har dødd av hungersnød, derav minst 75 000 barn under fem år, samtidig som den verste koleraepidemien i moderne historie har infisert 1,2 millioner.

Covid-19 har begynt å spre seg ukontrollert på tvers av Jemen, og forsterker nå katastrofen. Et stort antall mennesker har behov for rent vann, toaletter og muligheter for så grunnleggende ting som å kunne vaske hendene. Knapt halvparten av Jemens helsetjenestefasiliteter opererer, og mange som fortsatt er operative mangler grunnleggende utstyr som munnbind og hansker, enn si oksygen og andre livsviktige forsyninger for behandling av koronavirussykdommen. Mange helsetjenestearbeidere mottar ingen lønn.

Den amerikanske Trump-administrasjonens oppføring av houthiopprørerne som en «utenlandsk terroristorganisasjon» i januar, de som styrer over et territorium som dekker 70 prosent av Jemens befolkning, har forverret krisen. Denne oppføringen var som del av Washingtons uopphørlige «maksimalt trykk»-kampanje av straffende økonomiske sanksjoner og kontinuerlige militærprovokasjoner mot Iran, som USA har beskyldt for å ha støttet houthiene mot Saudi-Arabia og deres marionetthersker i Jemen, som er en påstand houthiene har benektet. Betegnelsen hemmet i alvorlig grad bistandsagenturenes evne til å respondere på den humanitære krisen, da banker og andre næringsvirksomheter har nektet å samarbeide med dem av frykt for å bli utsatt for amerikanske sekundærsanksjoner.

Selv om den innkommende Biden-administrasjonen i forrige måned opphevet betegnelsen «av rent humanitære årsaker», advarte den samtidig for at den kan pålegge nye sanksjoner, og utenriksminister Antony Blinken bemerket at USA befattet seg med «identifisering av ytterligere mål for oppføring».

Opprinnelsen til krigen ligger i Den arabiske våren 2011, da masseprotester brøt ut mot det 32-år-lange diktatoriske styret til den USA- og saudistøttede presidenten Ali Abdullah Saleh, som satte militæret inn mot protesterende demontranter. Etter Salehs avgang overtok visepresident Abd Rabbu Mansour Hadi, som lovet reformer i et «valg» uten opposisjonskandidater.

Saudi-Arabia, som leder en militærkoalisjon sammen med De forente arabiske emirater (UAE) og andre araberland, invaderte Jemen for seks år siden etter at houthiopprørere nord i landet avviste Hadis kosmetiske reformer, erobret hovedstaden Sana'a og tvang ham til å flykte til Riyadh. Saudiene har hevdet at houthiopprørerne har vært Irans proxy-styrker, og forsøkte å få gjeninnsatt Hadi, der de forventet seg en rask krigsseier. Koalisjonen fordampet etter hvert som krigen viste seg å være langt vanskeligere og mer kostbar enn forventet, med lokale folkegrupper og stammemilitser som har operert i ustabile og flytende allianser – noen støttet av Riyadh, og noen av Abu Dhabi.

De forente arabiske emirater (UAE) trakk seg ut av krigen ved slutten av 2019, blant voksende uenigheter med Hadi-regjeringen og fragmenteringen av Jemen til tre separate regioner. Den første styres av houthiene i nord. Den andre styres i sør av det UAE-støttede løsrivelsesorganet Det sørlige overgangsrådet STC [Southern Tranitional Council], og på vestkysten av De republikanske vaktstyrkene, ledet av tidligere president Salehs nevø. Den tredje regionen, i de østlige provinsene, styres av Hadis svinnende styrker. Til tross for en avtale meglet fram i slutten av 2019, for en maktdeling mellom Hadi- eksilregjeringen og STC, drevet fram av USA og Frankrike, har krigen fortsatt, da houthiene, med krigsseier i sikte, nekter å innvilge en våpenhvile. Saudiene har fortsatt deres bombekampanjer mot houthiposisjoner, og mot Sana’a.

Houthiene er engasjert i en stor kampanje for å ta kontroll over det nordlige distriktet Marib. Dette er Hadis siste store bolverk nordøst i landet, som er inngangsporten til olje- og gassproduksjonen og prosesseringsanleggene lenger øst, som leverer nesten hele landets innenlandske drivstoff-forbruk og 10 prosent av landets energibehov. Disse anleggene ligger angivelig innen 30 kilometer fra byen Marib, der befolkningen har svulmet opp fra 300 000 til tre millioner, av mennesker fordrevet av krigen. En kamp om byen vil forverre den allerede alvorlige humanitære situasjonen.

Før han tiltrådte embetet hevdet USAs president Joe Biden at han ville gjøre Saudi-Arabia til en «paria», og få slutt på våpensalget til kongedømmet. Siden den gang har imidlertid utenriksdepartementet insistert på at Washington fortsatt er forpliktet «til å hjelpe Saudi-Arabia med å forsvare sitt territorium, der det konfronterer angrep fra grupper innordnet med Iran,» som betyr houthiene, og derfor vil USA fortsette å levere «defensive» våpen, som vil bli brukt til å angripe Jemen. Saudi-Arabia er en storkjøper av amerikanske våpen, og bruker $ 10 milliarder i året.

Bidens bakhåndsstøtte til saudiene, til tross for massemotstand mot kongedømmets krig mot houthiene og dets barbarisk drap av Jamal Khashoggi i oktober 2018, insideren som ble vendt til dissident, hviler på Washingtons avhengighet av Riyadh som klient sammen med Israel – for å promotere en antiIran-akse som truer med å skyve hele Midtøsten-regionen ut i en katastrofal ny krig.